Hva er tokenomi, og hvorfor betyr det noe?
Innholdsfortegnelse
Innledning 
Et blikk på tokenomien 
Nøkkelelementer i tokenomi
Hva som skjer videre for tokenomien
Avsluttende tanker
Hva er tokenomi, og hvorfor betyr det noe?
Hjem
Artikler
Hva er tokenomi, og hvorfor betyr det noe?

Hva er tokenomi, og hvorfor betyr det noe?

Nybegynner
Publisert Aug 4, 2022Oppdatert Sep 23, 2022
8m

TL;DR

Tokenomi er et begrep som fanger et tokens økonomi. Det beskriver faktorene som påvirker et tokens bruk og verdi – inkludert, men ikke begrenset til – tokenets opprettelse og distribusjon, tilbud og etterspørsel, insentivmekanismer og planer for tokenbrenning. For kryptoprosjekter er en veldesignet tokenomi avgjørende for suksess. For å lykkes er det viktig for investorer og interessenter å vurdere et prosjekts tokenomi før de bestemmer seg for å delta.

Innledning 

Tokenomi er en sammensetning av ordene "token" og "økonomi" og er en nøkkelkomponent i fundamentale undersøkelser av et kryptoprosjekt. I tillegg til å se på dokumentasjonen, grunnleggerteamet, veikartet og fellesskapsveksten er tokenomien sentral for å evaluere et blokkjedeprosjekts fremtidsutsikter. Kryptoprosjektene bør utforme tokenomien nøye for å sikre bærekraftig langsiktig utvikling.

Et blikk på tokenomien 

Blokkjedeprosjekter designer tokenomiske regler rundt tokenene sine for å oppmuntre til eller motvirke ulike brukerhandlinger. Dette ligner på det at en sentralbank trykker penger og implementerer pengepolitikk for å oppmuntre til eller motvirke forbruk, låneopptak, sparing og forflytning av penger. Merk at ordet "token" her refererer til både mynter og tokener. Du kan lære om forskjellen mellom de to her. I motsetning til fiat-valuta implementeres tokenomireglene gjennom kode og er transparente, forutsigbare og vanskelige å endre.

Vi tar en titt på bitcoin som eksempel. Totalforsyningen av bitcoin er forhåndsprogrammert til å være 21 millioner mynter. Måten bitcoin lages og settes i omløp på, er gjennom mining. Minerne får noen bitcoin som belønning når en blokk mines cirka hvert 10. minutt. 

Belønningen, også kalt blokksubsidien, halveres for hver 210 000 blokker. Etter denne tidsplanen skjer det en halvering hvert fjerde år. Siden 3. januar 2009, da den første blokken, eller genesis-blokken, ble opprettet på Bitcoin-nettverket, har blokksubsidien blitt halvert tre ganger fra 50 BTC til 25 BTC til 12,5 BTC og til 6,25 BTC, som den er nå.

Basert på disse reglene er det lett å beregne at rundt 328 500 bitcoin blir minet i 2022 ved å dele totalt antall minutter i året på 10 (fordi en blokk mines hvert 10. minutt) og deretter multiplisere det med 6,25 (fordi hver blokk gir 6,25 BTC i belønning). Derfor kan antall bitcoin som mines hvert år, forutses, og den siste bitcoin forventes å bli minet rundt år 2140.

Bitcoins tokenomi inkluderer også utformingen av transaksjonsgebyrer, som minerne mottar når en ny blokk er validert. Gebyret er designet slik at det øker etter hvert som transaksjonsstørrelsen og nettverkstrafikken øker. Dette bidrar til å hindre spam-transaksjoner og motiverer minerne til å fortsette å validere transaksjoner selv om blokksubsidiene fortsetter å avta. 

Kort sagt er tokenomien til Bitcoin enkel og gjennomtenkt. Alt er gjennomsiktig og forutsigbart. Insentivene rundt Bitcoin gir deltakerne kompensasjon for å holde nettverket robust og bidra til dets verdi som kryptovaluta. 

Nøkkelelementer i tokenomi

Tokenomi er en samlebetegnelse for et bredt spekter av faktorer som påvirker en kryptovalutas verdi, og det refererer først og fremst til strukturen til en kryptovalutas økonomi slik den er designet av skaperne. Her er noen av de viktigste faktorene du bør vurdere når du ser på en kryptovalutas tokenomi. 

Tokenforsyningen

Tilbud og etterspørsel er de viktigste faktorene som påvirker prisen på en hvilken som helst vare eller tjeneste. Det samme gjelder krypto. Det er flere viktige beregninger som måler forsyningen til et token. 

Den første kalles maksforsyningen. Det betyr at det er et maksimalt antall tokener som er kodet til å eksistere i løpet av kryptovalutaens levetid. Bitcoin har en maksforsyning på 21 millioner mynter. Litecoin har en hard grense på 84 millioner mynter, og BNB har en maksforsyning på 200 millioner.

Noen tokener har ikke en maksforsyning. Ethereum-nettverkets forsyning av ether øker hvert år. Stablecoins som USDT, USD Coin (USDC) og Binance USD (BUSD) har ingen maksforsyning, for disse myntene utstedes basert på reservene som støtter myntene. Teoretisk sett kan de fortsette å vokse uten grenser. Dogecoin og Polkadot er enda to kryptoer med ubegrenset forsyning.

Det andre er sirkulerende forsyning, som sikter til antall tokener i omløp. Tokener kan myntes og brennes eller låses på andre måter. Dette har også en effekt på prisen på tokenet.

Ved å se på tokenforsyningen får du et godt bilde av hvor mange tokener det vil bli til slutt.

Tokenbruk

Tokenbruk refererer til bruksområdene som er designet for et token. For eksempel inkluderer BNBs bruksområder å drive BNB-kjeden, å betale for transaksjonsgebyrer og få rabatter på handelsgebyrer på BNB-kjeden og å fungere som fellesskapets brukstoken på BNB-kjedens økosystem. Brukerne kan også foreta staking av BNB med ulike produkter innenfor økosystemet for å få ekstra inntekt.

Det finnes mange andre bruksområder for tokener. Styringstokener lar holderen stemme på endringer i en tokenprotokoll. Stablecoins er designet for å brukes som valuta. Sikkerhetstokener, derimot, representerer finansielle aktiva. For eksempel kan et selskap utstede tokeniserte aksjer under et første mynttilbud (ICO), noe som gir innehaveren eierrettigheter og utbytte.

Disse faktorene kan hjelpe deg med å finne ut hvilke potensielle bruksområder et token har, noe som er avgjørende for å forstå hvordan tokenets økonomi sannsynligvis kommer til å utvikle seg.

Analyse av tokendistribusjonen 

Bortsett fra tilbud og etterspørsel er det viktig å se på hvordan tokenene distribueres. Store institusjoner og enkeltinvestorer oppfører seg ulikt. Når du vet hvilke typer enheter som holder et token, vil det gi deg innsikt i måten de sannsynligvis vil handle med tokenene på, noe som igjen vil påvirke tokenverdien. 

Det er generelt to måter å lansere og distribuere tokener på: en rettferdig lansering og en lansering med forhåndsmining. En rettferdig lansering er når ingen får tidlig tilgang eller private tildelinger før et token blir myntet og distribuert til offentligheten. BTC og Dogecoin er eksempler på denne kategorien. 

På den annen side lar forhåndsmining en del av kryptoen myntes og distribueres til en utvalgt gruppe før den tilbys til offentligheten. Ethereum og BNB er to eksempler på denne typen tokendistribusjon. 

Generelt bør du være oppmerksom på hvor jevnt et token er distribuert. Når noen få store organisasjoner har en overdimensjonert del av et token, anses det vanligvis som mer risikabelt. Et token som først og fremst holdes av tålmodige investorer og grunnleggerteam, betyr at deres interesser er mer forenelige med langsiktig suksess. 

Du bør også se på et tokens låse- og frigjøringsplan for å se om et stort antall tokener skal settes i sirkulasjon, noe som kommer til å presse tokenverdien nedover. 

Vi ser nærmere på tokenbrenning

Mange kryptoprosjekter brenner tokener regelmessig, noe som betyr at de tar tokener permanent ut av sirkulasjon. 

For eksempel benytter BNB myntbrenning for å fjerne mynter fra sirkulasjon og redusere totalforsyningen av tokenet. Med 200 millioner BNB forhånsdsminet er BNBs totalforsyning 165 116 760 per juni 2022. BNB brenner flere mynter inntil 50 % av totalforsyningen er ødelagt, noe som betyr at BNBs totalforsyning reduseres til 100 millioner BNB. Ethereum begynte også å brenne ETH i 2021 for å redusere totalforsyningen. 

Når tilgangen til et token reduseres, anses det som deflatorisk. Det motsatte skjer når en tokenforsyning fortsetter å øke, da er det inflatorisk. 

Insentivmekanismer

Et tokens insentivmekanisme er veldig viktig. Hvordan et token insentiverer deltakerne til å sikre seg langsiktig bærekraft, er i sentrum av tokenomien. Hvordan Bitcoin designer blokksubsidien og transaksjonsgebyrene, er en perfekt illustrasjon av en elegant modell.

Proof of Stake-mekanismen er en annen valideringsmetode som blir mer og mer utbredt. Denne mekanismen lar deltakerne låse av tokener for å validere transaksjoner. Generelt er det slik at jo flere tokener som låses av, jo større er sjansen for å bli valgt som validator og få belønning for å validere transaksjoner. Det betyr også at hvis en validator prøver å skade nettverket, vil verdien av validatorens egne aktiva være i fare. Disse trekkene insentiverer deltakerne til å opptre ærlig og holde protokollen robust. 

Mange DeFi-prosjekter har benyttet innovative insentivmekanismer for å oppnå rask vekst. Compound, en plattform for utlån og lån av krypto, lar investorer sette inn krypto i Compound-protokollen, tjene renter på dem og motta COMP-tokener som ekstra belønning. Dessuten fungerer COMP-tokener som et styringstoken for Compound-protokollen. Disse designvalgene gjør at interessene til alle deltakere samkjøres med Compounds langsiktige fremtidsperspektiv.

Hva som skjer videre for tokenomien

Etter at genesis-blokken til Bitcoin-nettverket ble opprettet i 2009, har tokenomien utviklet seg mye. Utviklere har utforsket mange forskjellige tokenomimodeller. Det har vært suksesser og fiaskoer. Bitcoins tokenomimodell holder det fortsatt gående og har tålt tidens tann. Andre med dårlig tokenomidesign har sviktet.

Ikke-fungible tokener (NFT-er) har en annen tokenomimodell som er basert på digital knapphet. Tokeniseringen av tradisjonelle aktiva som eiendom og kunst kan generere nye innovasjoner innen tokenomi i fremtiden.

Avsluttende tanker

Tokenomi er et grunnleggende konsept man må forstå for å begynne med krypto. Det er et begrep som omfatter de viktigste faktorene som påvirker verdien av et token. Det er viktig å merke seg at ingen enkeltfaktor er en magisk nøkkel. Vurderingen din bør baseres på så mange faktorer som mulig og analyseres som en helhet. Tokenomi kan kombineres med andre verktøy for fundamental analyse for å foreta en informert vurdering av et prosjekts fremtidsutsikter og tokenpris.

Til syvende og sist vil økonomien til et token ha stor innvirkning på hvordan det brukes, hvor enkelt det er å bygge opp et nettverk, og om det blir stor interesse for tokenets bruksområde.