Hva er likviditetspooler i DeFi, og hvordan fungerer de?
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er en likviditetspool?
Likviditetspooler kontra ordrebøker
Hvordan fungerer likviditetspooler?
Hva brukes likviditetspooler til?
Risikoen med likviditetspooler
Avsluttende tanker
Hva er likviditetspooler i DeFi, og hvordan fungerer de?
Hjem
Artikler
Hva er likviditetspooler i DeFi, og hvordan fungerer de?

Hva er likviditetspooler i DeFi, og hvordan fungerer de?

Viderekommen
Publisert Dec 14, 2020Oppdatert Nov 11, 2022
8m

TL;DR

Likviditetspooler er en av de grunnleggende teknologiene bak det nåværende DeFi-økosystemet. De er en viktig del av automatiske markedspleiere (eller "AMM" etter "automated market makers"), lån- og utlånsprotokoller, avkastningsfarming, syntetiske aktiva, forsikring på kjeden, blokkjedegaming – og listen bare fortsetter.

I seg selv er ideen veldig enkel. En likviditetspool er rett og slett penger som samles i en stor digital haug. Men hva kan du gjøre med denne haugen i et miljø uten krav om tillatelse der hvem som helst kan tilføre likviditet til den? La oss utforske hvordan DeFi har testet ideen med likviditetspooler.


Innledning

Desentralisert finans (DeFi) har skapt en eksplosjon av aktivitet på kjeden. DEX-volumer kan på en meningsfull måte konkurrere med volumet på sentraliserte børser. Per desember 2020 er det nesten 15 milliarder dollar i verdi som er låst i DeFi-protokoller. Økosystemet utvides raskt med nye typer produkter.

Men hva er det som gjør denne utvidelsen mulig? En av kjerneteknologiene bak alle disse produktene er likviditetspoolen.


Hva er en likviditetspool?

En likviditetspool er en samling av penger som er låst i en smart kontrakt. Likviditetspooler brukes til å legge til rette for desentralisert handel, lån og mange flere funksjoner vi skal utforske senere.

Likviditetspooler er ryggraden i mange desentraliserte børser (DEX), for eksempel Uniswap. Brukere som kalles likviditetstilbydere, tilfører en lik verdi av to tokener i en pool for å skape et marked. I bytte mot at de tilbyr penger, får de handelsgebyrer fra handel som skjer i denne poolen, proporsjonalt med deres andel av den totale likviditeten.

Ettersom alle kan være likviditetstilbydere, har AMM-er gjort markedspleie mer tilgjengelig.

En av de første protokollene som brukte likviditetspooler, var Bancor, men konseptet fikk mer oppmerksomhet etter hvert som Uniswap ble mer populær. Noen andre populære børser som bruker likviditetspooler på Ethereum, er SushiSwap, Curve og Balancer. Disse likviditetspoolene inneholder ERC-20-tokener. Lignende ekvivalenter på Binance Smart Chain (BSC) er PancakeSwap, BakerySwap og BurgerSwap, der poolene inneholder BEP-20-tokener.


Likviditetspooler kontra ordrebøker

For å forstå hvordan likviditetspooler er annerledes, skal vi se på den grunnleggende byggesteinen i elektronisk handel – ordreboken. Enkelt sagt er ordreboken en samling av ordrene i et gitt marked som for øyeblikket er åpne.

Systemet som matcher bestillinger mot hverandre, kalles matchemotoren. Sammen med matchemotoren er ordreboken kjernen i enhver sentralisert børs (CEX). Denne modellen er veldig bra for å legge til rette for effektiv bytting og gjorde det mulig å etablere komplekse finansmarkeder.

DeFi-handel innebærer derimot å utføre handel på kjeden uten at en sentral part oppbevarer pengene. Dette byr på et problem når det gjelder ordrebøker. Alle samhandlinger med ordreboken krever gas-gebyrer, noe som gjør det mye dyrere å drive handel.

Det gjør også jobben til markedspleierne – handlere som tilbyr likviditet for handelspar – ekstremt kostbare. Men fremfor alt er det slik at de fleste blokkjeder ikke kan håndtere den nødvendige gjennomstrømningen for handel med milliarder av dollar om dagen.

Det betyr at på en blokkjede som Ethereum er det praktisk talt umulig å ha en ordrebokbørs på kjeden. Man kan bruke sidekjeder eller lag-to-løsninger, og disse er på vei. Men nettverket er ikke i stand til å håndtere gjennomstrømningen slik det ser ut nå.

Før vi går videre, er det verdt å merke seg at det finnes DEX-er som fungerer helt fint med ordrebøker på kjeden. Binance DEX er bygget på Binance Chain, og den er spesielt utviklet for rask og billig handel. Et annet eksempel er Project Serum som bygges på Solana-blokkjeden.

Men siden veldig mange aktiva i kryptorommet er på Ethereum, kan du ikke handle med dem på andre nettverk med mindre du bruker en krysskjedebro.


Hvordan fungerer likviditetspooler?

Automatiske markedspleiere (AMM) har snudd opp ned på dette. De er en viktig innovasjon som gjør det mulig med handel på kjeden uten behov for en ordrebok. Ettersom det ikke kreves en direkte motpart for å gjennomføre en handel, kan handlere gå inn og ut av posisjoner på tokenpar som sannsynligvis ville ha vært svært illikvide på en ordrebokbørs.

Du kan tenke på en ordrebokbørs som person-til-person eller maskin-til-maskin (P2P), der kjøpere og selgere knyttes sammen ved hjelp av ordreboken. For eksempel er handel på Binance DEX P2P, ettersom handelen skjer direkte mellom brukernes lommebøker.

Handel med AMM er annerledes. Du kan tenke på handel på en AMM som person-til-kontrakt.

Som nevnt er en likviditetspool en haug med penger som er satt inn i en smart kontrakt av likviditetstilbydere. Når du gjennomfører en handel på en AMM, har du ikke en motpart på tradisjonell måte. Isteden utfører du handelen mot likviditeten i likviditetspoolen. For at kjøperen skal kunne kjøpe, trenger det ikke å være en selger i det aktuelle øyeblikket, men bare nok likviditet i poolen.

Når du kjøper den nyeste matmynten på Uniswap, er det ikke en selger på den andre siden på vanlig måte. Isteden håndteres aktiviteten din av algoritmen som styrer det som skjer i poolen. I tillegg bestemmes prisen også av denne algoritmen basert på handelen som skjer i poolen. Hvis du ønsker gå dypere inn i hvordan dette fungerer, kan du lese artikkelen om AMM.

Likviditeten må jo selvfølgelig komme fra et sted, og hvem som helst kan være likviditetstilbyder, så vedkommende kan bli sett på som motparten din på en måte. Men det er ikke på samme måte som i ordrebokmodellen, ettersom du samhandler med kontrakten som styrer poolen.


Hva brukes likviditetspooler til?

Så langt har vi snakket mest om AMM-er, som har vært den mest populære bruken av likviditetspooler. Men som sagt er konseptet med likviditetspooler veldig enkelt, så det kan brukes på mange forskjellige måter.

En av disse er avkastningsfarming eller likviditetsmining. Likviditetspooler er grunnlaget for automatiske avkastningsgenererende plattformer som yearn, der brukerne legger pengene sine i pooler som deretter brukes til å generere avkastning.

Å få distribuert nye tokener til de rette personene er et veldig vanskelig problem for kryptoprosjekter. Likviditetsmining har vært en av de mest vellykkede metodene. Enkelt forklart blir tokenene distribuert algoritmisk til brukere som legger tokenene sine i en likviditetspool. Deretter blir tokener som nylig har blitt myntet, fordelt proporsjonalt med hver brukers andel av poolen.

Husk at disse også kan være tokener fra andre likviditetspooler som kalles pool-tokener. Hvis du for eksempel tilbyr likviditet til Uniswap eller låner ut penger til Compound, får du tokener som representerer din andel i poolen. Du kan kanskje sette inn disse tokenene i en annen pool og tjene penger der. Slike kjeder kan bli ganske kompliserte, ettersom protokollene integrerer andre protokollers pool-tokener i produktene sine, og så videre.

Vi kan også tenke på styring som et bruksområde. I noen tilfeller finnes det en veldig høy terskel for antall tokenstemmer som trengs for å fremme et formelt styringsforslag. Hvis pengene isteden legges i en pool, kan deltakerne samle seg bak en felles sak de ser på som viktig for protokollen.

En annen fremvoksende DeFi-sektor er forsikring mot risikoen knyttet til smarte kontrakter. Mange av disse implementeringene drives også av likviditetspooler.

En annen enda mer banebrytende bruk av likviditetspooler er tranching. Det er et konsept som er lånt fra tradisjonell finans, og som innebærer å dele opp finansielle produkter basert på risiko og avkastning. Disse produktene lar likviditetstilbyderne velge tilpassede risiko- og avkastningsprofiler.

Mynting av syntetiske aktiva på blokkjeden benytter også likviditetspooler. Tilfør litt sikkerhetsstillelse i en likviditetspool, koble den til et pålitelig orakel, og så har du et syntetisk token som er bundet til aktivumet du måtte ønske. Ok da, i virkeligheten er det litt mer komplisert enn det, men grunnideen er så enkel.

Hva annet kan vi tenke på? Det finnes sannsynligvis mange flere bruksområder for likviditetspooler som ennå ikke er oppdaget – oppfinnsomheten til DeFi-utviklerne er det som setter grensene.



Risikoen med likviditetspooler

Hvis du tilbyr likviditet til en AMM, må du være klar over et konsept som kalles ikke-permanent tap. Kort sagt er det et tap i dollarverdi sammenlignet med HODLing når du tilbyr likviditet til en AMM.

Hvis du tilbyr likviditet til en AMM, blir du sannsynligvis utsatt for ikke-permanent tap. Noen ganger kan det være bittelite, andre ganger kan det være enormt. Pass på at du leser artikkelen vår om dette hvis du vurderer å sette inn penger i en tosidig likviditetspool.

En annen ting å huske på er risikoen knyttet til smarte kontrakter. Når du setter inn penger i en likviditetspool, er de i poolen. Så selv om det teknisk sett ikke finnes noen mellommenn som har pengene dine, kan selve kontrakten betraktes som et depot for pengene. Hvis det oppstår en feil eller en form for svindel gjennom et flash-lån, for eksempel, kan pengene dine gå tapt for alltid.

Vær også oppmerksom på prosjekter der utviklerne har tillatelse til å endre reglene for poolen. Noen ganger kan utviklerne ha en adminnøkkel eller annen privilegert tilgang som ligger i smartkontraktkoden. Dette kan gjøre det mulig for dem å gjøre noe uærlig, for eksempel å ta kontroll over pengene i poolen. Les artikkelen vår om DeFi-svindel for å prøve å unngå "teppetrekking" og "utgangssvindel" så godt du kan.


Avsluttende tanker

Likviditetspooler er en av kjerneteknologiene bak den nåværende pakken av DeFi-teknologi. De gjør det mulig med desentralisert handel, lån, avkastningsgenerering og mye mer. Disse smarte kontraktene driver nesten alle deler av DeFi, og de vil mest sannsynlig fortsette å gjøre det.