En komplett veiledning til handel med kryptovaluta for nybegynnere
Innholdsfortegnelse
Hva er handel/trading?
Hva er investering?
Handel kontra investering – hva er forskjellen?
Hva er fundamental analyse (FA)?
Hva er teknisk analyse (TA)?
Fundamental analyse kontra teknisk analyse – hvilken er best?
Hva driver finansmarkedene?
Hva er en markedstrend?
Hva er en markedssyklus?
Kapittel 2: Finansmarkeder og handelsinstrumenter
Hva er et finansielt instrument?
Hva er spotmarkedet?
Hva er marginhandel?
Hva er derivatmarkedet?
Hva er termin- og futureskontrakter?
Hva er evigvarende futureskontrakter?
Hva er opsjonsavtaler?
Hva er valutamarkedet (Forex)?
Hva er gjeldsgradtokener?
Kapittel 3: Handels- og investeringsstrategier
Hva er en handelsstrategi?
Hva er porteføljeforvaltning?
Hva er risikostyring?
Hva er daghandel?
Hva er svinghandel?
Hva er posisjonshandel?
Hva er scalping?
Hva er ressursfordeling og diversifisering?
Hva er Dow-teorien?
Hva er Elliott-bølgeteorien?
Hva er Wyckoff-metoden?
Hva er kjøp og hold?
Hva er indeksinvestering?
Hva er papirhandel?
Kapittel 4: Grunnleggende om teknisk analyse
Hva er en long-posisjon?
Hva er shorthandel?
Hva er ordreboken?
Hva er ordrebokdybden?
Hva er en markedsordre?
Hva er glidning i handel?
Hva er en grenseordre?
Hva er en stoppgrenseordre?
Hva er pleiere og takere?
Hva er salgspris-kjøpspris-spread?
Hva er et candlestick-diagram?
Hva er et candlestick-diagrammønster?
Hva er en trendlinje?
Hva er støtte og motstand?
Kapittel 5: Indikatorer for teknisk analyse
Hva er en indikator for teknisk analyse?
Leder- kontra etterslepsindikatorer
Hva er en momentumindikator?
Hva er handelsvolumet?
Hva er relativ styrkeindeks (RSI)?
Hva er et glidende gjennomsnitt (MA)?
Hva er konvergens og divergens for glidende gjennomsnitt (MACD)?
Hva er Fibonacci Retracement-verktøyet?
Hva er stokastisk RSI (StochRSI)?
Hva er Bollinger-bånd (BB)?
Hva er volumvektet gjennomsnittspris (VWAP)?
Hva er parabolsk SAR?
Hva er Ichimoku-skyen?
Kapittel 6: Tips til handel med kryptovaluta
Hvordan begynner jeg å handle med kryptovaluta?
Slik handler du kryptovaluta på Binance
Hva er en handelsjournal, og bør jeg bruke en?
Hvordan skal jeg beregne posisjonsstørrelsen min innen handel?
Hvilken programvare for handel på nett bør jeg bruke?
Bør jeg bli med i en betalt gruppe for handel?
Hva er pump og dump (P&D)?
Bør jeg registrere meg for kryptovaluta-airdrops?
Avsluttende tanker
En komplett veiledning til handel med kryptovaluta for nybegynnere
Hjem
Artikler
En komplett veiledning til handel med kryptovaluta for nybegynnere

En komplett veiledning til handel med kryptovaluta for nybegynnere

Nybegynner
Publisert Jun 22, 2020Oppdatert Jan 4, 2023
75m

Hva er handel/trading?

Handel er et grunnleggende økonomisk konsept som involverer kjøp og salg av ressurser. Disse kan være varer og tjenester, der kjøperen betaler en kompensasjon til selgeren. I andre tilfeller kan transaksjonen innebære bytting av varer og tjenester mellom handelspartene.

I tilknytning til finansmarkedene kalles ressursene som omsettes, finansielle instrumenter. De kan være aksjer, obligasjoner, valutapar på valutamarkedet, opsjoner, terminkontrakter, marginprodukter, kryptovaluta og mange andre. Hvis disse betegnelsene er nye for deg, ta det med ro – vi skal forklare alle sammen senere i denne artikkelen.

Begrepet handel brukes ofte om kortsiktig handel, der handelspartene aktivt går inn og ut av posisjoner i løpet av relativt korte tidsrammer. Men dette er en litt misvisende antagelse. Handel kan faktisk referere til mange forskjellige strategier, for eksempel daghandel, swing-handel, trend-handel og mange andre. Men slapp av. Vi skal gå nærmere inn på hver av dem senere.

Hva er investering?

Investering er å plassere ressurser (som kapital) med forventning om å generere fortjeneste. Dette kan innebære å bruke penger til å finansiere og sette i gang en bedrift eller kjøpe eiendom med mål om å selge den videre til en høyere pris. I finansmarkedene innebærer dette vanligvis investering i finansielle instrumenter med håp om å selge dem senere til en høyere pris.

Forventningen om avkastning er kjernen i investeringsbegrepet (dette er også kjent som ROI). I motsetning til handel har investeringer vanligvis en langsiktig tilnærming til å bygge opp en formue. Målet til en investor er å bygge opp en formue over en lang periode (år eller tiår). Det er mange måter å gjøre det på, men investorer bruker vanligvis grunnleggende faktorer for å finne potensielt gode investeringsmuligheter.

På grunn av den langsiktige tilnærmingen bryr investorer seg vanligvis ikke om kortsiktige prissvingninger. Derfor forholder de seg vanligvis relativt passive, uten å bekymre seg for mye om kortsiktige tap.


Handel kontra investering – hva er forskjellen?

Både handlere og investorer prøver å oppnå fortjeneste i finansmarkedene. Men metodene deres for å lykkes med dette målet er ganske forskjellige.

Generelt sett prøver investorer å generere avkastning over lengre tid – kanskje flere år eller tiår. Siden investorer har en lengre tidshorisont, er målet for avkastningen på hver investering vanligvis også større. 

Handlere, derimot, prøver å utnytte markedets volatilitet. De går inn og ut av posisjoner oftere, og de nøyer seg kanskje med lavere avkastning på hver handel (siden de ofte går inn i flere handler).

Hva er best? Hvilken passer best for deg? Det må du finne ut av. Du kan lære deg mer om markedene, og deretter kan du omsette det i praksis. Over tid vil du kunne finne ut hvilken som passer best for dine økonomiske mål, din personlighet og din handelsprofil.



Hva er fundamental analyse (FA)?

Fundamental analyse er en metode for å vurdere verdien av en finansiell ressurs. En som driver med fundamental analyse studerer både økonomiske og finansielle faktorer for å finne ut om verdien av en ressurs er fornuftig. Dette kan omfatte makroøkonomiske forhold som tilstanden til økonomien i et større perspektiv, bransjeforhold eller bedriften som ressursen er knyttet til (hvis aktuelt). Og disse spores ofte gjennom makroøkonomiske leder- og etterslep-indikatorer.

Når fundamental analyse er fullført, tar analytikerne sikte på å finne ut om ressursen er undervurdert eller overvurdert. Investorene kan bruke denne konklusjonen når de tar investeringsbeslutninger.

Når det gjelder kryptovaluta, kan fundamental analyse også inkludere et fremvoksende felt innen datavitenskap som engasjerer seg i offentlige blokkjededata kalt beregninger på kjeden. Beregningene kan inkludere nettverkets hash-rate, de største holderne, antall adresser, analyse av transaksjoner og mye mer. Ved hjelp av overfloden av tilgjengelige data om offentlige blokkjeder kan analytikerne lage komplekse tekniske indikatorer som måler visse sider ved den generelle tilstanden til nettverket.

Fundamental analyse brukes mye i aksjemarkedet og valutahandel, men det er mindre egnet for kryptovaluta i sin nåværende tilstand. Denne aktivaklassen er så ny at det rett og slett ikke finnes et standardisert, omfattende rammeverk for å fastslå markedsverdier. Dessuten blir mye av markedet drevet av spekulasjoner og historier. Derfor vil fundamentale faktorer vanligvis ha minimal effekt på prisen til en kryptovaluta. Mer nøyaktige måter å tenke på verdivurdering av kryptoressurser kan utvikles når markedet modnes.


Hva er teknisk analyse (TA)?

Tekniske analytikere jobber med en annen tilnærming. Grunnideen bak teknisk analyse er at historisk prishandling kan indikere hvordan markedet sannsynligvis vil oppføre seg i fremtiden.

Tekniske analytikere prøver ikke å finne den iboende verdien av en ressurs. De ser heller på den historiske handelsaktiviteten og prøver å identifisere muligheter basert på det. Dette kan inkludere analyse av prishandling og volum, diagrammønstre, bruken av tekniske indikatorer og mange andre diagramverktøy. Målet med analysen er å evaluere et gitt markeds styrker og svakheter.

Når det er sagt, er ikke teknisk analyse bare et verktøy for å forutsi sannsynligheten for fremtidige prisbevegelser. Det kan også være et nyttig rammeverk for risikostyring. Ettersom teknisk analyse inneholder en modell for å analysere markedsstrukturen, gjør det handelsadministrering mer definert og målbart. I denne sammenhengen er måling av risiko det første skrittet for å styre den. Dette er grunnen til at noen tekniske analytikere kanskje ikke anses som rene handlere. De bruker kanskje teknisk analyse utelukkende som et rammeverk for risikostyring.

Praksisen med teknisk analyse kan brukes i alle finansmarkeder, og det er mye brukt blant kryptovalutahandlere. Men fungerer teknisk analyse? Som nevnt er verdisettingen av kryptovalutamarkedene i stor grad drevet av spekulasjoner. Dette gjør dem til en ideell "lekeplass" for tekniske analytikere, ettersom de kan lykkes ved kun å vurdere tekniske faktorer.


Fundamental analyse kontra teknisk analyse – hvilken er best?

Det kommer helt an på handelsstrategien din. Ja, takk, begge deler? De fleste metoder for markedsanalyse fungerer best når de kombineres med andre metoder eller indikatorer. På denne måten er det større sjanse for å finne mer pålitelige investeringsmuligheter. Det å kombinere ulike handelsstrategier kan også bidra til å fjerne forutinntatthet fra beslutningsprosessen.

Dette konseptet blir noen ganger omtalt som sammenløpning. Sammenløpningshandlere slår flere strategier sammen til én som utnytter fordelene fra alle. Tanken er at handelsmulighetene som utledes av de kombinerte strategiene, kan være sterkere enn de som kommer fra bare én strategi.



Hva driver finansmarkedene?

Prisen på en ressurs bestemmes ganske enkelt av balansen mellom tilbud og etterspørsel. Med andre ord bestemmes den av kjøperne og selgerne. Der tilbudet dekker etterspørselen, er det et marked. Men hva annet kan drive verdien av en finansiell ressurs?

Som vi har diskutert tidligere, kan det være fundamentale faktorer, for eksempel tilstanden til økonomien. I tillegg kan det være tekniske faktorer som markedsverdien til en kryptovaluta. Det kan også være andre faktorer å vurdere, for eksempel markedsstemningen eller nyhetsbildet.

Men de er bare akkurat det – faktorer å vurdere. Det som virkelig bestemmer prisen på en ressurs i et gitt øyeblikk, er ganske enkelt balansen mellom tilbud og etterspørsel.


Hva er en markedstrend?

En markedstrend er den generelle retningen som prisen på en ressurs går i. I teknisk analyse identifiseres markedstrender vanligvis ved hjelp av prishandling, trendlinjer eller til og med nøkkelfaktorer for glidende gjennomsnitt.

Generelt sett er det to hovedtyper av markedstrender: bull- og bearmarked. Et bull-marked består av en vedvarende oppgående trend, der prisene fortsetter å øke. Et bear-marked består av en vedvarende nedadgående trend, der prisene fortsetter å synke. I tillegg kan vi også identifisere konsoliderende, eller "sidelengs", markeder, der det ikke er en klar retningstrend.


Bitcoin-prisdiagram siden opprettelsen

Bitcoin har vært i et bull-marked gjennom hele sin eksistens.


Det er verdt å merke seg at en markedstrend ikke betyr at prisen alltid går i retning av trenden. Et langvarig bull-marked vil også ha kortvarige bear-trender, og omvendt. Det er rett og slett bare sånn markedstrender fungerer. Det er et spørsmål om perspektiv, ettersom alt avhenger av tidsrammen du ser på. Markedstrender over lengre perioder vil alltid bety mer enn markedstrender over kortere perioder.

En ting som er sikkert med markedstrender, er at de bare kan fastslås med absolutt sikkerhet i ettertid. Du har kanskje hørt om konseptet motsatt etterpåklokskap (eller: "hva var det jeg sa?"), som i denne sammenhengen sikter til at folk har en tendens til å overbevise seg selv om at de forutså en hendelse helt nøyaktig før den skjedde. Som du kan forestille deg, kan dette ha en betydelig innvirkning på prosessen med å identifisere markedstrender og ta beslutninger knyttet til handel.


Hva er en markedssyklus?

Du har sikkert hørt uttalelsen om at "markedet beveger seg i sykluser". En syklus er et mønster eller en trend som dukker opp til forskjellige tider. Vanligvis er markedssykluser over lengre perioder mer pålitelige enn markedssykluser over kortere perioder. Likevel kan du etter hvert finne små markedssykluser på et timediagram, akkurat som du kanskje gjør når du ser på flere tiår med data.

Markedene er sykliske av natur. Sykluser kan føre til at visse aktivaklasser utkonkurrerer andre. I andre segmenter med samme markedssyklus kan de samme aktivaklassene prestere dårligere enn andre typer aktiva på grunn av ulike markedsforhold.

Det er verdt å merke seg at det er nesten umulig å fastslå på et gitt tidspunkt hvor vi er i en markedssyklus. Denne analysen kan bare gjøres med høy nøyaktighet etter at den delen av syklusen er avsluttet. Markedssykluser har også sjelden en nøyaktig begynnelse og slutt. Det viser seg at bare det at man er i nåtid, er et eksepsjonelt forutinntatt synspunkt i finansmarkedene.

Hvis du vil lese mer om markedssykluser, sjekk ut Psykologien bak markedssykluser.

Kapittel 2: Finansmarkeder og handelsinstrumenter


Innhold


Hva er et finansielt instrument?

Enkelt sagt er et finansielt instrument en omsettelig ressurs. Eksempler kan være kontanter, edle metaller (som gull eller sølv), et dokument som bekrefter eierskap til noe (som en bedrift eller et middel), en rett til å levere eller motta kontanter og mye annet. Finansielle instrumenter kan være veldig komplekse, men grunnideen er at uansett hva de er, eller hva de representerer, kan de handles med.

Finansielle instrumenter kan være mange ting og er basert på ulike klassifiseringsmetoder. En av klassifiseringene er basert på om det er kontantinstrumenter eller derivatinstrumenter. Som navnet antyder, deriverer (avleder/henter) derivatinstrumenter verdi fra noe annet (som en kryptovaluta). Finansielle instrumenter kan også klassifiseres som gjeldsbaserte eller egenkapitalbaserte.

Men i hvilken kategori faller kryptovaluta? Vi kan tenke på kryptovaluta på flere måter, og det kan passe inn i mer enn én kategori. Den enkleste klassifiseringen er at de er digitale ressurser. Men potensialet til kryptovaluta ligger i at det kan bygge et helt nytt finansielt og økonomisk system.

På den måten utgjør kryptovaluta en helt ny kategori av digitale ressurser. Dessuten, når økosystemet utvikler seg, kan det bli etablert mange nye kategorier som ellers ikke ville vært mulig. Tidlige eksempler på dette kan man allerede se innen desentralisert finans (DeFi).


Hva er spotmarkedet?

Spotmarkedet er der finansielle instrumenter omsettes for det som kalles "umiddelbar levering". Levering betyr i denne sammenhengen ganske enkelt å bytte det finansielle instrumentet mot kontanter. Det kan virke unødvendig å skille på dette, men i enkelte markeder kommer ikke kontantoppgjøret umiddelbart. I terminvare-markedene, for eksempel, leveres ressursene på et senere tidspunkt (når terminvarekontrakten utløper).

Enkelt sagt kan du tenke på et spotmarked som stedet der en handel gjennomføres "on the spot" (på stedet). Siden handelen gjøres opp umiddelbart, blir gjeldende markedspris på en ressurs ofte omtalt som spotprisen.

Så hva betyr dette i forbindelse med kryptovalutamarkedene? Hva kan du gjøre på Binance-spotmarkedet? Du kan veksle mynter mot hverandre. Så hvis du vil veksle BNB til BUSD, går du til BNB/BUSD-spotmarkedet, og voilá! På samme måte, hvis du vil veksle BNB til BTC, går du til BNB/BTC-spotmarkedet. Når ordrene dine er oppfylt, veksles myntene dine umiddelbart. Dette er en av de enkleste måtene å handle med kryptovaluta på.


Hva er marginhandel?

Marginhandel er en metode for handel med lånte midler fra en tredjepart. Faktisk forsterker handel på margin resultatene – både positivt og negativt. En marginkonto gir handlerne mer tilgang til kapital og eliminerer noe av motpartsrisikoen. Hvordan da? Fordi de kan handle med samme posisjonsstørrelse, men holde mindre kapital på kryptovalutabørsen.

Innen marginhandel høres ofte begrepene margin og gjeldsgrad. Margin sikter til mengden kapital du forplikter (dvs. fra egen lomme). Gjeldsgrad betyr beløpet du øker marginen med. Så hvis du benytter 2x gjeldsgrad, betyr det at du åpner en posisjon som er det dobbelte av marginen din. Hvis du bruker 4x gjeldsgrad, åpner du en posisjon som er fire ganger verdien av marginen din, og så videre.

Men vær oppmerksom på likvidering. Jo høyere gjeldsgrad du bruker, jo nærmere kommer likvideringsprisen inngangen din. Hvis du blir likvidert, risikerer du å tape hele marginen. Så vær veldig bevisst på den høye risikoen ved å handle på margin før du starter. Binance-guide til marginhandel er en viktig ressurs før du setter i gang.

Marginhandel er mye brukt innen aksje-, råvare- og valutahandel, i tillegg til i Bitcoin- og kryptovaluta-markedene. I et mer tradisjonelt miljø blir midlene som lånes, stilt til disposisjon av en investeringsmegler. Når det gjelder kryptovaluta, lånes midlene vanligvis ut av børsen mot et finansieringsgebyr. Men i andre tilfeller kan de lånte midlene komme direkte fra andre handlere på plattformen. Det påløper vanligvis en variabel rente (et finansieringsgebyr), ettersom satsen bestemmes av det åpne markedet.

Nå har vi forklart kort hva marginhandel er, men det er alltid mer å lære. Hvis du vil lese mer, sjekk ut Hva er marginhandel?


Hva er derivatmarkedet?

Derivater er finansielle ressurser som baserer verdien sin på noe annet. Dette kan være en underliggende eiendel eller flere forskjellige eiendeler. De vanligste typene er aksjer, obligasjoner, råvarer, markedsindekser eller kryptovalutaer.

Selve derivatproduktet er i hovedsak en kontrakt mellom flere parter. Det får prisen sin fra den underliggende eiendelen som brukes som referanse. Uansett hvilken eiendel som brukes som referansepunkt, er kjernekonseptet at derivatproduktet deriverer/henter verdien sin fra det. Noen vanlige eksempler på derivatprodukter er futureskontrakter, opsjonsavtaler og bytteavtaler.

Ifølge noen estimater er derivatmarkedet et av de største markedene der ute. Hvordan da? Det er fordi det kan finnes derivater for praktisk talt alle finansielle produkter – til og med for derivater. Ja, derivater kan lages fra derivater. Og så kan det lages derivater fra disse derivatene, og så videre. Høres dette ut som et vaklende korthus som holder på å rase sammen? Det er nok ikke så langt fra sannheten. Noen mener at derivatmarkedet spilte en stor rolle i finanskrisen i 2008.


Hva er termin- og futureskontrakter?

En futureskontrakt er en type derivatprodukt som lar handlerne spekulere i den fremtidige prisen på en ressurs. Det innebærer en avtale mellom partene om å gjøre opp transaksjonen på et senere tidspunkt som kalles utløpsdatoen. Som poengtert om derivater kan den underliggende eiendelen for en kontrakt som denne være en hvilken som helst eiendel. Vanlige eksempler er kryptovaluta, råvarer, aksjer og obligasjoner.

Utløpsdatoen for en futureskontrakt er den siste dagen handelsaktiviteten pågår for den spesifikke kontrakten. På slutten av den dagen utløper kontrakten til den siste omsatte prisen. Oppgjøret for kontrakten er bestemt på forhånd og kan enten gjøres opp i kontanter eller leveres fysisk.

Ved fysisk levering byttes kontraktens underliggende eiendel direkte. For eksempel blir oljefat fysisk levert. Når oppgjøret er i kontanter, byttes ikke den underliggende eiendelen direkte, bare verdien den representerer (i form av kontanter eller kryptovaluta).

Hvis du ønsker å handle med futures på Binance, bør du sjekke ut Den ultimate guiden til handel på Binance Futures.


Hva er evigvarende futureskontrakter?

Futures-produkter er en god måte handlere kan spekulere i prisen på en ressurs. Men hva om de ønsker å beholde posisjonen videre etter utløpsdatoen?

Da kan de gå inn i evigvarende futureskontrakter. Hovedforskjellen mellom disse og vanlige futureskontrakter er at de aldri utløper. På den måten kan handlere spekulere i prisen på den underliggende eiendelen uten å måtte bekymre seg for utløp. 

Men dette byr på et unikt problem. Hva om prisen på den evigvarende futureskontrakten beveger seg veldig langt bort fra prisen på den underliggende eiendelen? Siden det ikke finnes noen utløpsdato, kan markedet for evigvarende futures avvike betydelig og kontinuerlig i forhold til spotmarkedet.

Det er derfor evigvarende futureskontrakter implementerer et finansieringsgebyr som betales mellom handlerne. La oss forestille oss at markedet for evigvarende futures ligger høyere i pris enn spotmarkedet. I dette tilfellet vil finansieringssatsen være positiv, det vil si at lange posisjoner (kjøpere) betaler finansieringsgebyrene til korte posisjoner (selgere). Dette oppmuntrer kjøperne til å selge, og det får prisen på kontrakten til å falle, slik at den nærmer seg spotprisen. Og motsatt, hvis markedet for evigvarende futures ligger lavere i pris enn spotmarkedet, vil finansieringssatsen være negativ. Denne gangen vil shorts betale longs for å bidra til å presse opp prisen på kontrakten. 

For å oppsummere: Hvis finansieringen er positiv, vil longs betale shorts. Hvis finansieringen er negativ, vil shorts betale longs.

Evigvarende futureskontrakter er enormt populære blant Bitcoin- og kryptovaluta-handlere. Hvis du vil lese mer om evigvarende futureskontrakter, sjekk ut Hva er evigvarende futureskontrakter?

Hva er opsjonsavtaler?

En opsjonsavtale er en type derivatprodukt som gir handlere rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en ressurs i fremtiden til en bestemt pris. Hovedforskjellen mellom en futureskontrakt og en opsjonsavtale er at handlerne ikke er forpliktet til å gjøre opp en opsjonsavtale.

Når handlere kjøper en opsjonsavtale, spekulerer de i at prisen går i en retning. 

Det finnes to typer opsjonskontrakter: kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon satser på at prisen går opp, mens en salgsopsjon satser på at prisen går ned.

Som med andre derivatprodukter kan opsjonsavtaler være basert på mange forskjellige finansielle ressurser: markedsindekser, råvarer, aksjer, kryptovalutaer og så videre.

Opsjonsavtaler kan muliggjøre veldig komplekse handelsstrategier og risikostyringsmetoder, for eksempel hedging. I forbindelse med kryptovaluta kan opsjoner være nyttigst for minere som ønsker å hedge en stor beholdning av kryptovaluta. På denne måten er de bedre beskyttet mot hendelser som kan ha en negativ effekt på pengene deres.

Hvis du vil lese mer om opsjonskontrakter, sjekk ut Hva er opsjonsavtaler? Hvis du vil handle med opsjoner på Binance, bør du først lese opsjonsguiden for iOS og Android.


Hva er valutamarkedet (Forex)?

Valutamarkedet (Forex, FX) er der handlere kan veksle ett lands valuta til et annet lands. I hovedsak er det valutamarkedet som bestemmer valutakursene for valutaer rundt om i verden.

Vi tenker kanskje på valutaer som en "trygg" ressurs. Og begrepet "stablecoin" antyder egentlig at ressursen på en eller annen måte er stabil og trygg mot volatilitet. Men selv om dette til en viss grad er sant, kan valutaer også oppleve betydelige markedssvingninger. Hvorfor det? Fordi verdien av valutaer også bestemmes av tilbud og etterspørsel. I tillegg kan de også påvirkes av inflasjon eller andre markedskrefter knyttet til global handel og investering, samt geopolitiske faktorer.

Hvordan fungerer valutamarkedet? Valutapar kan handles med av investeringsbanker, sentralbanker, kommersielle selskaper, investeringsforetak, hedgefond og enkeltpersoner. Valutamarkedet gjør det også mulig med globale valutakonverteringer for internasjonale handelsoppgjør.

Valutahandlere bruker vanligvis strategier for daghandel, for eksempel "scalping" med gjeldsgrad, for å øke avkastningen. Vi skal beskrive nøyaktig hvordan det fungerer, senere i denne artikkelen.

Valutamarkedet er en av de viktigste byggesteinene i den moderne globale økonomien slik vi kjenner den. Faktisk er valutamarkedet det største og mest likvide finansmarkedet i verden.


Hva er gjeldsgradtokener?

Gjeldsgradtokener er omsettelige ressurser som kan gi deg gjeldsgradeksponering mot prisen på en kryptovaluta, uten de vanlige kravene til administrasjon av en posisjon med gjeldsgrad. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for margin, sikkerhetsstillelse, finansiering og likvidering.

Gjeldsgradtokener er et innovativt finansprodukt som bare eksisterer takket være kraften i blokkjede. Gjeldsgradtokener ble opprinnelig introdusert av derivatbørsen FTX, men har siden da opplevd ulike alternative implementeringer. Men hovedtanken bak dem er fortsatt den samme – tokenisering av åpne posisjoner med gjeldsgrad. Hva betyr dette?

Gjeldsgradtokener representerer åpne evigvarende futures-posisjoner i tokenisert form. Husker du at vi snakket om at derivater kan opprettes fra derivater? Gjeldsgradtokener er et godt eksempel, ettersom de henter verdien sin fra futuresposisjoner, som også er derivater.

Gjeldsgradtokener er en fin måte å få en enkel gjeldsgradeksponering mot en kryptovaluta. Hvis du vil handle med dem på Binance, sjekk ut Nybegynnerguide til Binance Leveraged Tokens (BLVT).

Hvis du vil lese om FTX-tokener med gjeldsgrad, sjekk ut Nybegynnerguide til FTX-tokener med gjeldsgrad.



Kapittel 3: Handels- og investeringsstrategier


Innhold


Hva er en handelsstrategi?

En handelsstrategi er ganske enkelt en plan du følger når du driver handel. Det finnes ikke én riktig tilnærming til handel, så hver strategi avhenger i stor grad av handlerens profil og preferanser. 

Uavhengig av hvilken tilnærming du har til handel, er det viktig å lage en plan – den beskriver klare mål og kan hindre deg i å gå i feil retning på grunn av følelser. Vanligvis bør du bestemme hva du skal handle med, hvordan du skal handle det, og ved hvilke punkter du skal gå inn og ut.

I dette kapitlet skal vi se på noen eksempler på populære handelsstrategier. 


Hva er porteføljeforvaltning?

Porteføljeforvaltning dreier seg om å opprette og håndtere en samling av investeringer. Selve porteføljen er en gruppering av ressurser – den kan inneholde alt fra Beanie Babies til eiendom. Hvis du bare handler med kryptovaluta, vil den sannsynligvis bestå av en kombinasjon av Bitcoin og andre digitale mynter og tokener. 

Første skritt er å vurdere hvilke forventninger du har til porteføljen. Ser du etter et knippe med investeringer som holder seg relativt beskyttet mot volatilitet, eller noe mer risikabelt som kan gi høyere avkastning på kort sikt?

Det er veldig nyttig å tenke litt over hvordan du vil forvalte porteføljen. Noen foretrekker en passiv strategi – de lar investeringene være i fred etter at de er satt opp. Andre har en aktiv tilnærming, der de kontinuerlig kjøper og selger ressurser for å tjene penger.


Hva er risikostyring?

illustrasjon av risikostyring


Risikostyring er avgjørende for suksess innen handel. Dette begynner med identifisering av hvilke typer risiko du kan komme ut for:

  • Markedsrisiko: De potensielle tapene du kan oppleve hvis ressursen mister verdi.

  • Likviditetsrisiko: De potensielle tapene som oppstår fra illikvide markeder, der det ikke er lett å finne kjøpere for ressursene dine.

  • Operasjonell risiko: De potensielle tapene som kommer fra operasjonelle feil. Disse kan skyldes menneskelige feil, maskinvare-/programvarefeil eller bevisst uærlig oppførsel fra ansatte.

  • Systemisk risiko: De potensielle tapene forårsaket av svikt hos aktører i bransjen du opererer i, som påvirker alle bedrifter i sektoren. Dette var tilfellet i 2008 da Lehman Brothers opplevde en kollaps som fikk store konsekvenser for de finansielle systemene globalt.

Som du ser, begynner risikoidentifisering med ressursene i porteføljen din. Risikoidentifiseringen bør ta hensyn til både interne og eksterne faktorer for å være virkningsfull. Deretter bør du vurdere disse risikofaktorene. Hvor ofte er det sannsynlig at du kommer til å møte på dem? Hvor alvorlige er de?

Ved å veie risikoene opp mot hverandre og finne ut hvilken innvirkning de kan ha på porteføljen din, kan du rangere dem og utvikle passende strategier og svar. Systemisk risiko kan for eksempel reduseres med å diversifisere til ulike investeringer, og markedsrisikoen kan reduseres ved bruk av stopptapordrer.


Vær nøye med å sjekke Finansiell risiko forklart og Nybegynnerguide til å forstå risikostyring.


Hva er daghandel?

Daghandel er en strategi som innebærer å gå inn og ut av posisjoner i løpet av samme dag. Begrepet kommer fra eldre markeder og refererer til det at disse har daglige åpningstider. Utenfor disse periodene forventes det ikke at daghandlere holder noen posisjoner åpne. 

Kryptovalutamarkeder, som du sikkert vet, har ikke åpnings- og stengetider. Du kan handle døgnet rundt, hver dag, hele året. Likevel har daghandel i sammenheng med kryptovaluta en tendens til å referere til en handelsstil der handleren går inn og ut av posisjoner innenfor 24 timer.

I daghandel benyttes ofte teknisk analyse for å avgjøre hvilke ressurser som skal inngå i handelen. Ettersom fortjenesten innenfor en så kort periode kan være minimal, kan du velge å handle med mange forskjellige ressurser for å få mest mulig avkastning. Når det er sagt, er det noen som utelukkende handler i det samme paret i årevis.

Denne stilen er helt klart en veldig aktiv handelsstrategi. Det kan være svært lønnsomt, men det innebærer også en stor risiko. Derfor egner daghandel seg generelt bedre for erfarne handlere.


Hva er svinghandel?

I svinghandel prøver man fortsatt å tjene på markedstrender, men tidshorisonten er lengre – posisjonene holdes vanligvis i alt fra et par dager til et par måneder. 

Ofte er målet å identifisere en ressurs som virker undervurdert, og som sannsynligvis vil øke i verdi. Du kjøper denne ressursen og selger den igjen når prisen stiger, for å oppnå fortjeneste. Eller du kan prøve å finne overprisede ressurser som sannsynligvis vil synke i verdi. Så kan du selge noen av dem til en høy pris, i håp om å kjøpe dem tilbake til en lavere pris.

I likhet med daghandlere bruker mange svinghandlere teknisk analyse. Men fordi strategien strekker seg over en lengre periode, kan fundamental analyse også være et verdifullt verktøy. 

Svinghandel er som regel en mer nybegynnervennlig strategi. Hovedsakelig fordi man slipper stresset med hektisk daghandel. Sistnevnte preges av raske beslutninger og mye skjermtid, mens svinghandel gir deg mye bedre tid.


Hva er posisjonshandel?

Posisjonshandel (eller trendhandel) er en langsiktig strategi. Handlere kjøper ressurser for å holde dem i lengre perioder (vanligvis måneder). Målet deres er å tjene penger på å selge disse ressursene til en høyere pris i fremtiden.

Det som skiller posisjonshandel fra langsiktig svinghandel, er begrunnelsen bak handelen. Posisjonshandlere er opptatt av trender som kan observeres over lengre perioder – de prøver å tjene på den generelle markedsretningen. Svinghandlere, derimot, prøver vanligvis å forutse "svingninger" i markedet som ikke nødvendigvis stemmer med den større trenden.

Det er ikke uvanlig at posisjonshandlere foretrekker fundamental analyse, rett og slett fordi tidspreferansen deres gjør at de kan få med seg fundamentale hendelser. Det betyr ikke at teknisk analyse ikke benyttes. Selv om posisjonshandlere jobber med antagelsen om at trenden vil fortsette, kan bruk av tekniske indikatorer varsle dem om muligheten for en trendreversering.

I likhet med svinghandel er posisjonshandel en ideell strategi for nybegynnere. Nok en gang gir den lange tidshorisonten dem rikelig med muligheter til å vurdere beslutningene sine.


Hva er scalping?

Av alle strategiene som er omtalt, skjer scalping innenfor de korteste tidsrammene. "Scalpere" prøver å utnytte små prissvingninger og går ofte inn og ut av posisjoner i løpet av minutter (eller til og med sekunder). I de fleste tilfeller bruker de teknisk analyse for å prøve å forutsi prisbevegelser og utnytte salgspris-kjøpspris-spread og annen ineffektivitet for å tjene penger. På grunn av de korte tidsrammene gir scalping-handel ofte en liten prosentandel av fortjeneste – vanligvis lavere enn 1 %. Men scalping er et "tallspill", så mange små fortjenester kan totalt bli mye over tid.

Scalping er på ingen måte en nybegynnerstrategi. En dyp forståelse av markedene, plattformene du handler på, og teknisk analyse er viktig for å lykkes. Når det er sagt, kan det være veldig lønnsomt for handlere som vet hva de gjør, å identifisere de riktige mønstrene og utnytte kortsiktige svingninger.


Hva er ressursfordeling og diversifisering?

Ressursfordeling og diversifisering er begreper som ofte blir brukt om hverandre. Du kjenner kanskje prinsippene fra dette engelske ordtaket: Ikke legg alle eggene i samme kurv. Hvis man oppbevarer alle eggene i samme kurv, får man ett sentralt sviktpunkt – og det samme gjelder pengene dine. Hvis du investerer alle sparepengene dine i én ressurs, utsetter du deg for samme type risiko. Hvis ressursen det gjelder, var aksjen til et bestemt selskap og det selskapet deretter kollapset, ville du tapt alle pengene dine på et øyeblikk.

Dette gjelder ikke bare enkeltaktiva, men også hele aktivaklasser. Ved en finanskrise kan du regne med at alle aksjene dine taper seg i verdi. Dette er fordi korrelasjonen mellom dem er sterk, noe som betyr at alle har en tendens til å følge samme trend.

God diversifisering er ikke bare å fylle porteføljen med hundrevis av forskjellige digitale valutaer. Tenk om det skjer at alle verdens regjeringer forbyr kryptovaluta, eller at kvantedatamaskiner knekker kryptografien med offentlig nøkkel som vi bruker til krypto. Begge disse hendelsene ville fått en enorm effekt på alle digitale ressurser. I likhet med aksjer utgjør de én enkelt aktivaklasse.

Ideelt sett bør du spre formuen din ut over flere klasser. På den måten får det ingen dominoeffekt på resten av porteføljen din hvis en av dem presterer dårlig. Nobelprisvinneren Harry Markowitz kom med denne ideen i sin moderne porteføljeteori (MPT). I denne teorien argumenterer han for å redusere volatiliteten og risikoen knyttet til investeringer i en portefølje ved å kombinere ressurser som ikke er korrelert.

For mer informasjon om dette kan du sjekke ut Binance Academys Ressursfordeling og diversifisering, eller Binance Research-artikkelen Utforsk fordeler med diversifisering med Bitcoin.


Hva er Dow-teorien?


illustrasjon av Dow-teorien



Dow-teorien er et finansielt rammeverk basert på ideene til Charles Dow. Dow grunnla Wall Street Journal og bidro til å lage de første aksjeindeksene i USA, kjent som Dow Jones Transportation Average (DJTA) og Dow Jones Industrial Average (DJIA).

Selv om Dow-teorien aldri ble formalisert av Dow selv, kan den betraktes som en samling av markedsprinsippene som presenteres i verkene hans. Her er noen av de viktigste lærepunktene:


  • Alt påvirker prisen – Dow var en talsmann for den effektive markedshypotesen (EMH), ideen om at markeder reflekterer all tilgjengelig informasjon i prisen på ressursene deres.

  • Markedstrender – Dow blir ofte kreditert selve forestillingen om markedstrender slik vi kjenner dem i dag, som skiller mellom primære, sekundære og tertiære trender.

  • Fasene til en primærtrend – i primærtrender identifiserer Dow tre faser: akkumulering, offentlig deltakelse og overskudd og distribusjon.

  • Kryssindekskorrelasjon – Dow mente at en trend i én indeks ikke kunne bekreftes med mindre den kunne observeres i en annen indeks.

  • Betydningen av volum – en trend må også bekreftes av et høyt handelsvolum.

  • Trender gjelder frem til reversering – hvis en trend er bekreftet, fortsetter den til en definitiv reversering skjer.


Det er verdt å huske at dette ikke er eksakt vitenskap – det er en teori, og det kan hende at den ikke stemmer. Likevel er det en teori som fortsatt har stor innflytelse, og mange handlere og investorer anser det som en integrert del av metodene deres.

Sjekk ut Introduksjon til Dow-teorien for mer informasjon.


Hva er Elliott-bølgeteorien?

Elliott-bølgeteorien (EWT) er et prinsipp som går ut på at markedsbevegelser følger markedsdeltakernes psykologi. Selv om den brukes i mange strategier for teknisk analyse, er det ikke en indikator eller konkret handelsteknikk. Det er snarere en måte å analysere markedsstrukturen på.

Elliott-bølgemønsteret kan ofte identifiseres i en serie av åtte bølger, der hver av dem enten er en motivbølge eller en korrigerende bølge. Du har fem motivbølger som følger den generelle trenden, og tre korrigerende bølger som beveger seg mot den.


En Elliot-bølgesyklus med motivbølger (blå) og korrigerende bølger (gul).

En Elliot-bølgesyklus med motivbølger (blå) og korrigerende bølger (gul).


Mønstrene har også en fraktal egenskap, noe som betyr at du kan zoome inn på én bølge for å se et annet Elliot Wave-mønster. Alternativt kan du zoome ut for å oppdage at mønsteret du har undersøkt, også er én bølge i en større Elliot-bølgesyklus.

Elliott-bølgeteorien blir møtt med blandet respons. Noen sier at metodikken er for subjektiv fordi handlerne kan identifisere bølger på ulike måter uten å bryte reglene. I likhet med Dow-teorien er ikke Elliott-bølgeteorien idiotsikker, så den bør ikke betraktes som eksakt vitenskap. Når det er sagt, har mange handlere hatt stor suksess med å kombinere EWT med andre verktøy for teknisk analyse.

Sjekk ut Introduksjon til Elliott-bølgeteorien for mer informasjon om emnet.


Hva er Wyckoff-metoden?

Wyckoff-metoden er en omfattende handels- og investeringsstrategi som ble utviklet av Charles Wyckoff på 1930-tallet. Arbeidet hans ses på som en hjørnestein i moderne teknikker for teknisk analyse i en rekke finansmarkeder.

Wyckoff foreslo tre grunnleggende lover – loven om tilbud og etterspørsel, loven om årsak og virkning og loven om innsats kontra resultat. Han formulerte også Composite Man-teorien, som har betydelig overlapping med Charles Dows analyse av primærtrender. Arbeidet hans på dette området er spesielt verdifullt for kryptovalutahandlere.

Rent praktisk er selve Wyckoff-metoden en femtrinns tilnærming til handel. Den kan deles opp slik:

  • Fastslå trenden: Hvordan er den nå, og hvor er den på vei?

  • Identifiser sterke ressurser: Beveger de seg med markedet eller i motsatt retning? 

  • Finn ressurser med tilstrekkelig årsak: Er det god nok grunn til å gå inn i posisjonen? Gjør risikoen at den potensielle belønningen er verdt det?

  • Vurder sannsynligheten for bevegelsen: Peker ting som Wyckoffs kjøps- og salgstester på en mulig bevegelse? Hva tilsier prisen og volumet? Er denne ressursen klar for bevegelse?

  • Planlegg inngangen: Hvordan ser ressursene ut i forhold til det generelle markedet? Når er det beste tidspunktet å gå inn i en posisjon?

Wyckoff-metoden ble introdusert for nesten hundre år siden, men den er fortsatt høyst relevant den dag i dag. Omfanget av Wyckoffs forskning var enormt, og derfor bør det ovenstående bare sees på som en svært komprimert oversikt. Det anbefales at du utforsker arbeidet hans mer inngående, for det gir uunnværlig kunnskap om teknisk analyse. Start med Wyckoff-metoden forklart.


Hva er kjøp og hold?

"Kjøp og hold"-strategien innebærer, ikke overraskende, å kjøpe og holde en ressurs. Det er et langsiktig passivt spill hvor investorer kjøper ressursen og deretter lar den være i fred, uavhengig av markedsforholdene. Et godt eksempel på dette innen krypto er HODLing, som vanligvis refererer til investorer som foretrekker å kjøpe og holde i årevis istedenfor å drive aktiv handel.

Dette kan være en god tilnærming for dem som foretrekker "hands-off"-investeringer, ettersom de ikke trenger å bekymre seg for kortsiktige svingninger eller skatt på kapitalgevinst. På den annen side krever det tålmodighet fra investoren, og det forutsetter at ressursen ikke ender opp totalt verdiløs.

Hvis du vil lese om en enkel metode for å bruke denne strategien på Bitcoin, sjekk ut Dollar-Cost Averaging (DCA) forklart.


Hva er indeksinvestering?

Indeksinvestering kan betraktes som en form for "kjøp og hold". Som navnet tilsier, prøver investoren å tjene på bevegelsen av ressurser innenfor en bestemt indeks. De kan gjøre det ved å kjøpe ressursene selv eller ved å investere i et indeksfond.

Som sagt er dette en passiv strategi. Man kan også benytte diversifisering på tvers av ressurser, uten stresset som følger med aktiv handel.


Hva er papirhandel?

Papirhandel kan være en hvilken som helst form for strategi – men handleren bare later som han kjøper og selger ressurser. Dette er noe du kan vurdere som nybegynner (eller til og med som erfaren handler) for å teste ferdighetene dine uten å risikere pengene dine.

Kanskje du tenker at du har oppdaget en god strategi for timing av Bitcoin-fall, og så vil du prøve å tjene på disse fallene før de oppstår. Men før du risikerer alle pengene dine, kan du prøve papirhandel. Det kan være så enkelt som å skrive ned prisen på det tidspunktet du "åpner" en short, og igjen når du lukker den. Du kan også bruke en slags simulator som etterligner populære handelsgrensesnitt.

Den største fordelen med papirhandel er at du kan teste ut strategier uten å tape pengene dine hvis det går galt. Du kan få en idé om hvordan trekkene dine ville ha fungert, men uten risiko. Du må selvfølgelig være klar over at papirhandel bare gir deg en begrenset forståelse av et virkelig miljø. Det er vanskelig å gjenskape de virkelige følelsene du opplever når pengene dine er involvert. Papirhandel uten en ekte simulator kan også gi deg en falsk følelse av tilknyttede kostnader og gebyrer, med mindre du beregner dem ut fra spesifikke plattformer.

Binance tilbyr noen alternativer for papirhandel. For eksempel har Binance Futures Testnet et fullverdig grensesnitt. Hvis du bygger handelsboter eller programmer selv, kan du få tilgang til testnett for spotbørs via API.



Kapittel 4: Grunnleggende om teknisk analyse


Innhold


Hva er en long-posisjon?

En long-posisjon (eller ganske enkelt long) innebærer å kjøpe en ressurs med forventning om at verdien vil stige. Long-posisjoner brukes ofte i sammenheng med derivatprodukter eller valuta, men de gjelder i utgangspunktet alle aktivaklasser og markedstyper. Å kjøpe en ressurs på spotmarkedet i håp om at prisen skal øke, utgjør også en long-posisjon.

Å gå long på et finansprodukt er den vanligste måten å investere på, spesielt for de som nettopp har begynt. Langsiktige handelsstrategier som kjøp og hold er basert på antakelsen om at den underliggende eiendelen vil øke i verdi. I denne betydningen er kjøp og hold rett og slett å gå long i en utvidet periode.

Men det at handleren går long, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende forventer å tjene på en oppadgående bevegelse i prisen. Ta for eksempel gjeldsgradtokener. BTCDOWN er omvendt korrelert med prisen på Bitcoin. Hvis prisen på Bitcoin går opp, går prisen på BTCDOWN ned. Hvis prisen på Bitcoin går ned, går prisen på BTCDOWN opp. Derfor tilsvarer det å gå inn i en long-posisjon i BTCDOWN en nedadgående bevegelse i prisen på Bitcoin.


Hva er shorthandel?

En short-posisjon (eller short) betyr å selge en ressurs med tanke på å kjøpe den på nytt senere til en lavere pris. Shorthandel er nært knyttet til marginhandel, ettersom det kan skje med lånte ressurser. Men det er også mye brukt i derivatmarkedet og kan gjøres med en enkel spotposisjon. Så hvordan fungerer shorthandel?

Når det gjelder shorthandel på spotmarkedene, er det ganske enkelt. La oss si at du allerede har Bitcoin, og du forventer at prisen vil gå ned. Du selger BTC for USD, ettersom du planlegger å kjøpe den på nytt senere til lavere pris. I dette tilfellet går du egentlig inn i en shortposisjon på Bitcoin fordi du selger høyt for å kjøpe tilbake lavere. Enkelt nok. Men hva med shorthandel med lånte midler? La oss se hvordan det fungerer. 

Du låner en ressurs som du tror vil synke i verdi – for eksempel en aksje eller en kryptovaluta. Så selger du den umiddelbart. Hvis handelen går din vei og prisen på ressursen synker, kjøper du tilbake samme mengde av ressursen som du har lånt. Du betaler tilbake ressursene du har lånt (sammen med renter), og tjener på differansen mellom prisen du først solgte til, og prisen du kjøpte tilbake for.

Så hvordan ser shorthandel av Bitcoin ut med lånte penger? La oss se på et eksempel. Vi har den nødvendige sikkerhetsstillelsen for å låne 1 BTC, og så selger vi den umiddelbart for USD 10 000. Nå har vi USD 10 000. La oss si at prisen går ned til USD 8000. Vi kjøper 1 BTC og tilbakebetaler gjelden på 1 BTC sammen med renter. Siden vi opprinnelig solgte Bitcoin for USD 10 000 og nå kjøpte den tilbake til USD 8000, blir fortjenesten USD 2000 (minus renter og handelsgebyrer).


Hva er ordreboken?

Ordreboken er en samling av åpne ordrer for en ressurs, organisert etter pris. Når du legger inn en ordre som ikke blir oppfylt umiddelbart, blir den lagt til i ordreboken. Der ligger den til den blir oppfylt av en annen ordre eller kansellert.

Ordrebøker varierer med plattformen, men generelt sett inneholder de omtrent samme informasjon. Du ser antall ordrer på bestemte prisnivåer.

Når det gjelder kryptobørser og handel på nettet, matches ordrer i ordreboken av et system som kalles matchemotoren. Det er dette systemet som sørger for at handel blir utført – du kan tenke på det som hjernen til børsen. Dette systemet, sammen med ordreboken, er kjernen i konseptet med elektronisk børs.


Hva er ordrebokdybden?

Ordrebokdybden (eller markedsdybden) refererer til en visualisering av ordrer i ordreboken som for øyeblikket er åpne. Den legger vanligvis kjøpsordrer på den ene siden og salgsordrer på den andre og viser dem samlet i et diagram.


Ordrebokdybden for BTC/USDT-markedsparet på Binance.

Ordrebokdybden for BTC/USDT-markedsparet på Binance.


Med mer generelle ord kan dybden av ordreboken også referere til nivået av likviditet som ordreboken kan absorbere. Jo "dypere" markedet er, jo mer likviditet er det i ordreboken. På denne måten kan et marked med mer likviditet absorbere større ordrer uten at det har en stor effekt på prisen. Men hvis markedet er illikvid, kan store ordrer ha betydelig innvirkning på prisen.


Hva er en markedsordre?

En markedsordre er en ordre om å kjøpe eller selge til best tilgjengelig pris umiddelbart. Det er den raskeste måten å komme seg inn eller ut av et marked på.

Når du gjør opp en markedsordre, sier du egentlig: "Jeg vil gjerne utføre denne ordren akkurat nå til den beste prisen jeg kan få."

Markedsordren fortsetter å fylle ordrer fra ordreboken frem til hele ordren er oppfylt. Dette er grunnen til at storhandlere (eller hvaler) kan påvirke prisen i markedet betydelig når de bruker markedsordrer. En stor markedsordre kan tappe likviditet fra ordreboken. Hvordan da? La oss gå gjennom det når vi snakker om glidning.

Lyst til å lære mer? Sjekk ut Hva er en markedsordre?


Hva er glidning i handel?

Det er noe du må være klar over når det gjelder markedsordrer – glidning. Når vi sier at markedsordrer oppfylles til den beste tilgjengelige prisen, betyr det at de fortsetter å fylles av ordrer fra ordreboken frem til hele ordren er gjennomført. 

Men hva om det ikke finnes nok likviditet rundt ønsket pris til å fylle en stor markedsordre? Det kan bli stor forskjell mellom prisen du regnet med at ordren skulle oppfylles til, og prisen den faktisk oppfylles til. Denne forskjellen kalles glidning.

La oss si at du ønsker å åpne en long-posisjon verdt BTC 10 i en altcoin. Men denne alternative mynten har relativt liten markedsverdi og handles på et marked med lav likviditet. Hvis du bruker en markedsordre, fortsetter den å fylle opp ordrer fra ordreboken frem til hele ordren på BTC 10 er oppfylt. På et likvid marked vil du kunne oppfylle ordren på BTC 10 å påvirke prisen nevneverdig. Men i dette tilfellet innebærer mangelen på likviditet at det kanskje ikke finnes nok salgsordrer i ordreboken for gjeldende prisklasse. 

Så når hele ordren på BTC 10 er oppfylt, oppdager du kanskje at gjennomsnittsprisen som ble betalt, var mye høyere enn forventet. Med andre ord førte mangelen på salgsordrer til at markedsordren din flyttet seg oppover i ordreboken og matchet ordrer som var vesentlig dyrere enn den opprinnelige prisen.

Vær oppmerksom på glidning når du handler med altcoins, siden noen handelspar kanskje ikke har nok likviditet til å oppfylle markedsordrene dine.


Hva er en grenseordre?

En grenseordre er en ordre om å kjøpe eller selge en ressurs til en bestemt pris eller bedre. Denne prisen kalles grenseprisen. Grensekjøpsordrer utføres til grenseprisen eller lavere, mens grensesalgsordrer utføres til grenseprisen eller høyere.

Når du legger inn en grenseordre, sier du: "Jeg vil gjerne utføre denne ordren til denne spesifikke prisen eller bedre, men aldri dårligere."

Ved å bruke en grenseordre kan du få mer kontroll over inngangen og utgangen din i et gitt marked. Faktisk garanterer det at ordren aldri oppfylles til en dårligere pris enn ønsket pris. Men dette har også en ulempe. Markedet når kanskje aldri prisen din, og derfor blir ikke ordren oppfylt. I mange tilfeller kan dette innebære at du går glipp av en potensiell handelsmulighet.

Avgjørelsen om når man skal bruke en grenseordre eller markedsordre, varierer fra person til person. Noen handlere bruker bare den ene eller den andre, mens andre bruker begge deler – avhengig av omstendighetene. Det viktigste er å forstå hvordan de fungerer, slik at du kan ta en avgjørelse selv.

Lyst til å lære mer? Sjekk ut Hva er en grenseordre?


Hva er en stoppgrenseordre?

Nå som vi vet hva markeds- og grenseordrer er, så la oss snakke om stopptapordrer. En stopptapordre er en type grense- eller markedsordre som bare aktiveres når en viss pris nås. Denne prisen kalles stopprisen.

Formålet med en stopptapordre er hovedsakelig å begrense tap. Hver handel bør ha et opphevelsespunkt, som er et prisnivå du bør definere på forhånd. Dette er nivået der du sier at den opprinnelige ideen din var feil, noe som betyr at du bør forlate markedet for å forhindre ytterligere tap. Så opphevelsespunktet er der du vanligvis legger inn stopptapordren.

Hvordan fungerer en stopptapordre? Som nevnt kan stopptap være både en grense- og en markedsordre. Derfor kan disse variantene også bli referert til som stoppgrense- og stoppmarkedsordrer. Det viktigste å forstå er at stopptap bare aktiveres når en viss pris er nådd (stopprisen). Når stopprisen nås, aktiverer den enten en markeds- eller en grenseordre. Du angir egentlig stopprisen som utløser for markeds- eller grenseordren.

Men det er én ting du bør huske på. Vi vet at grenseordrer kun oppfylles til grenseprisen eller bedre, men aldri dårligere. Hvis du bruker en stoppgrenseordre som stopptap og markedet krasjer voldsomt, kan det raskt bevege seg bort fra grenseprisen, slik at ordren din ikke blir oppfylt. Med andre ord utløser stopprisen stoppgrenseordren, men grenseordren blir ikke oppfylt på grunn av det kraftige prisfallet. Det er grunnen til at stoppmarkedsordrer anses som tryggere enn stoppgrenseordrer. De sørger for at du også under ekstreme markedsforhold garanteres en utgang fra markedet når opphevelsespunktet nås.

Lyst til å lære mer? Sjekk ut Hva er en stoppgrenseordre?


Hva er pleiere og takere?

Du blir en pleier når du legger inn en ordre som ikke umiddelbart blir oppfylt, men som blir lagt til i ordreboken. Siden ordren din tilfører likviditet i ordreboken, er du en "pleier" av likviditet.

Grenseordrer utføres vanligvis som pleierordrer, men ikke i alle tilfeller. La oss for eksempel si at du legger inn en grensekjøpsordre med en grensepris som er vesentlig høyere enn gjeldende markedspris. Siden du sier at ordren kan utføres til grenseprisen eller bedre, vil ordren utføres til markedspris (siden denne nå er lavere enn grenseprisen).

Du blir en taker når du legger inn en ordre som blir oppfylt umiddelbart. Ordren blir ikke lagt til i ordreboken, men matches umiddelbart med en eksisterende ordre i ordreboken. Siden du tar likviditet fra ordreboken, er du en taker. Markedsordrer er alltid takerordrer, ettersom du utfører ordren til den beste tilgjengelige markedsprisen.

Noen børser benytter en gebyrmodell med flere lag for å motivere handlerne til å tilby likviditet. Tross alt er det i deres interesse å tiltrekke seg de som handler med høyt volum, til børsen – likviditet tiltrekker seg mer likviditet. I slike systemer har pleierne en tendens til å betale lavere gebyrer enn takerne, ettersom det er de som tilfører børsen likviditet. I noen tilfeller kan de til og med tilby gebyrrabatter til pleierne. Du kan sjekke ditt nåværende gebyrnivå på Binance på denne siden.

Hvis du vil lese mer, sjekk ut Hva er pleiere og takere?


Hva er salgspris-kjøpspris-spread?

Salgspris-kjøpspris-spread er forskjellen mellom høyeste kjøpsordre (kjøpspris) og laveste salgsordre (salgspris) for et gitt marked. Det er rett og slett gapet mellom den høyeste prisen selgerne har tilbudt seg å selge for, og den laveste prisen en kjøper har tilbudt seg å kjøpe for.

Salgspris-kjøpspris-spread er en måte å måle et markeds likviditet på. Jo mindre salgspris-kjøpspris-spread, jo mer likvid er markedet. Salgspris-kjøpspris-spread kan også betraktes som en måling av tilbud av og etterspørsel for en gitt ressurs. I denne sammenhengen representeres tilbudet av salgsprisen og etterspørselen av kjøpsprisen.

Når du legger inn en markedskjøpsordre, oppfylles den til den laveste tilgjengelige salgsprisen. Og motsatt: Når du legger inn en markedssalgsordre, oppfylles den til den høyeste tilgjengelige kjøpsprisen. 


Hva er et candlestick-diagram?

Et candlestick-diagram er en grafisk representasjon av prisen på en ressurs for en gitt tidsramme. Det består av candlestick-mønstre (lysestaker), som hver representerer en like lang tidsramme. For eksempel viser et 1-times diagram lysestaker som representerer en periode på én time. Et 1-dagers diagram viser lysestaker som representerer en periode på én dag, og så videre.

Dagsdiagram for Bitcoin. Hver lysestake representerer én handelsdag.

Dagsdiagram for Bitcoin. Hver lysestake representerer én handelsdag.


En lysestake består av fire datapunkter: Åpningskurs, makskurs, minimumskurs og sluttkurs (også referert til som OHLC-verdier). Åpnings- og sluttkurs er den første og siste registrerte prisen i den angitte tidsrammen, mens minimumskurs og makskurs henholdsvis er laveste og høyeste registrerte pris. 

Candlestick-diagrammer er et av de viktigste verktøyene for å analysere finansielle data. Candlestick-mønstre går helt tilbake til Japan på 1600-tallet, men ble forbedret på begynnelsen av 1900-tallet av pionerer innen handel, som Charles Dow.

Analyse av Candlestick-diagram er en av de vanligste måtene å se på Bitcoin-markedet på ved å bruke teknisk analyse. Vil du lære å lese candlestick-diagrammer? Sjekk ut Nybegynnerguide til candlestick-diagrammer.


Hva er et candlestick-diagrammønster?

Teknisk analyse er i høy grad basert på antakelsen om at tidligere prisbevegelser kan indikere fremtidig prishandling. Så hvordan kan candlestick-mønstre være nyttige i denne sammenhengen? Poenget er å identifisere mønstre i Candlestick-diagrammet og lage handelsideer basert på dem.

Candlestick-diagrammer hjelper handlere med å analysere markedsstrukturen og avgjøre om vi er i et bullish eller bearish markedsmiljø. De kan også brukes til å identifisere områder av interesse på et diagram, som nivåer av støtte eller motstand eller potensielle reverseringspunkter. Dette er stedene på diagrammet som vanligvis har økt handelsaktivitet.

Candlestick-mønstre er også en fin måte å håndtere risiko på, ettersom de kan presentere handelsoppsett som er definerte og nøyaktige. Hvordan da? Jo, for candlestick-mønstre kan definere klare prismål og opphevelsespunkter. Dette gjør at handlere kan komme opp med svært presise og kontrollerte handelsoppsett. Derfor blir candlestick-mønstre mye brukt av fiat-valuta- og kryptovalutahandlere.

Noen av de vanligste candlestick-mønstrene er flagg, trekanter, kiler, hammere, stjerner og Doji-formasjoner. Hvis du vil lære hvordan du leser dem, sjekk ut 12 populære candlestick-mønstre som brukes i teknisk analyse og Nybegynnerguide til klassiske diagrammønstre.


Hva er en trendlinje?

Trendlinjer er et mye brukt verktøy, både av handlere og av tekniske analytikere. De er linjer som forbinder visse datapunkter på et diagram. Vanligvis representerer disse dataene prisen, men ikke alltid. Noen handlere tegner også trendlinjer på tekniske indikatorer og oscillatorer.

Hovedideen bak å tegne trendlinjer er å visualisere visse sider ved prishandlingen. På denne måten kan handlere identifisere den generelle trenden og markedsstrukturen.


Prisen på Bitcoin som berører en trendlinje flere ganger, noe som indikerer en oppgående trend.

Prisen på Bitcoin som berører en trendlinje flere ganger, noe som indikerer en oppgående trend.


Noen handlere bruker trendlinjer kanskje bare for å få en bedre forståelse av markedsstrukturen. Andre kan bruke dem til å lage handelsideer de kan benytte seg av, basert på hvordan trendlinjene samhandler med prisen.

Trendlinjer kan brukes på et diagram og praktisk talt vise en hvilken som helst tidsramme. Men som med alle andre verktøy for markedsanalyse har trendlinjer med lengre tidsrammer en tendens til å være mer pålitelige enn trendlinjer med kortere tidsrammer. 

Noe annet å vurdere her er styrken til trendlinjen. Den tradisjonelle definisjonen av en trendlinje sier at den må berøre prisen minst to eller tre ganger for å bli gyldig. Vanligvis er det slik at jo flere ganger prisen har berørt (testet) en trendlinje, jo mer pålitelig anses den å være.

Hvis du vil lese mer om hvordan du tegner trendlinjer, sjekk ut Trendlinjer forklart.


Hva er støtte og motstand?

Støtte og motstand er blant de mest grunnleggende konseptene knyttet til handel og teknisk analyse.

Støtte betyr et nivå der prisen finner et "gulv". Et støttenivå er med andre ord et område med høy etterspørsel, der kjøpere går inn og presser prisen opp.

Motstand betyr et nivå der prisen finner et "tak." Et motstandsnivå er et område med mye tilbud, der selgerne går inn og presser prisen ned.


Støttenivå (rød) testes og brytes og blir til motstand.

Støttenivå (rød) testes og brytes og blir til motstand.


Nå vet du at støtte og motstand er nivåer av henholdsvis økt etterspørsel og tilbud. Men det kan være mange andre faktorer som spiller inn når man tenker på støtte og motstand.

Tekniske indikatorer, som trendlinjer, glidende gjennomsnitt, Bollinger-bånd, Ichimoku-skyer og Fibonacci Retracement kan også antyde potensielle støtte- og motstandsnivåer. Faktisk brukes til og med sider ved menneskelig psykologi. Det er derfor handlere og investorer kan ta med støtte og motstand på veldig forskjellige måter i sin personlige handelsstrategi.

Vil du vite hvordan du tegner støtte- og motstandsnivåer i et diagram? Sjekk ut Forklaring av det grunnleggende innen støtte og motstand.



Kapittel 5: Indikatorer for teknisk analyse


Innhold


Hva er en indikator for teknisk analyse?

Tekniske indikatorer gjør beregninger knyttet til et finansielt instrument. Denne beregningen kan være basert på pris, volum, kjededata, åpen interesse, sosiale beregninger eller til og med en annen indikator.

Som vi har snakket om tidligere, baserer tekniske analytikere metodene sine på antakelsen om at historiske prismønstre kan styre fremtidige prisbevegelser. Derfor kan handlere som bruker teknisk analyse, benytte en rekke tekniske indikatorer for å identifisere potensielle punkter på et diagram for å gå inn og ut.

Tekniske indikatorer kan kategoriseres etter flere metoder. Dette kan inkludere om de peker mot fremtidige trender (ledende indikatorer), om de bekrefter et mønster som allerede pågår (etterslepsindikatorer), eller om de klargjør hendelser i sanntid (sammenfallende indikatorer).

En annen kategorisering kan handle om hvordan disse indikatorene presenterer informasjonen. Da finnes det indikatorer for overlapping som legger data over prisen, og det finnes oscillatorer som svinger mellom en minimums- og en maksimumsverdi. 

Det finnes også typer indikatorer som prøver å måle et spesifikt aspekt av markedet, for eksempel momentumindikatorer. Som navnet antyder, prøver de å måle og vise markedsmomentum.

Så hvilken er den beste indikatoren for teknisk analyse? Det finnes ikke et enkelt svar på det spørsmålet. Handlere kan bruke mange forskjellige typer tekniske indikatorer, og valget deres er i stor grad basert på deres personlige handelsstrategi. Men for å kunne ta slike valge måtte de lære om dem først – og det er det vi skal gjøre i dette kapitlet.


Leder- kontra etterslepsindikatorer

Som vi har snakket om, vil forskjellige indikatorer ha unike egenskaper og bør brukes til spesifikke formål. Ledende indikatorer peker mot fremtidige hendelser. Etterslepsindikatorer brukes til å bekrefte noe som allerede har skjedd. Så når bør du bruke dem?

Ledende indikatorer er vanligvis nyttige for analyse på kort og mellomlang sikt. De brukes når analytikere forutser en trend og leter etter statistiske verktøy som støtter hypotesen deres. Spesielt når det gjelder økonomi, kan ledende indikatorer være nyttige for å forutsi perioder med lavkonjunktur

Når det gjelder handel og teknisk analyse, kan ledende indikatorer også brukes på grunn av sine prediktive egenskaper. Men det finnes ingen spesialindikator som kan forutsi fremtiden, så disse prognosene bør alltid tas med en klype salt.

Etterslepsindikatorer brukes til å bekrefte hendelser og trender som allerede har skjedd, eller som allerede pågår. Dette kan virke overflødig, men det kan være veldig nyttig. Etterslepsindikatorer kan fremheve visse sider ved markedet som ellers ikke ville blitt kjent. Derfor brukes etterslepsindikatorer vanligvis i langsiktig diagramanalyse.

Lyst til å lære mer? Sjekk ut Leder- og etterslepsindikatorer forklart.


Hva er en momentumindikator?

Momentumindikatorer tar sikte på å måle og vise markedsmomentum. Hva er markedsmomentum? Enkelt sagt er det et mål på hvor fort prisendringer skjer. Momentumindikatorer tar sikte på å måle hastigheten prisene stiger eller faller med. Derfor er det vanligvis handlere som ønsker å tjene på perioder med høy volatilitet, som bruker disse til kortsiktige analyser.

Målet til en momentumhandler er å gå inn i en handel når momentumet er høyt, og så gå ut når markedsmomentumet begynner å avta. Hvis volatiliteten er lav, har prisen en tendens til å presse seg inn i et lite område. Etter hvert som spenningen bygger seg opp, gjør prisen ofte en stor impulsbevegelse, og bryter seg til slutt ut av området. Det er da momentumhandlerne trives.

Etter at bevegelsen er ferdig og handlerne har gått ut av posisjonen, går de videre til en annen ressurs med høyt momentum og prøver å gjenta den samme planen der. Derfor brukes momentumindikatorer mye av daghandlere, "scalpere" og kortsiktige handlere som ser etter muligheter for rask handel. 


Hva er handelsvolumet?

Handelsvolumet kan anses som den viktigste indikatoren. Det viser antall enkeltenheter som omsettes av en resurs på et gitt tidspunkt. Det viser egentlig hvor mye av ressursen som skiftet eier i løpet av den målte tiden.

Noen mener at handelsvolumet er den viktigste tekniske indikatoren av alle. "Volum betyr mer enn pris" er et kjent ordtak i handelsverdenen. Det antyder at stort handelsvolum kan være en ledende indikator før en stor kursbevegelse (uansett retning).

Ved å bruke volum i handel, kan handlerne måle styrken til den underliggende trenden. Hvis høy volatilitet ledsages av høyt handelsvolum, kan det betraktes som en validering av bevegelsen. Dette gir mening fordi høy handelsaktivitet må tilsvare et stort volum, ettersom mange handlere og investorer er aktive på det bestemte prisnivået. Men hvis volatiliteten ikke ledsages av høyt volum, kan den underliggende trenden anses som svak.

Prisnivåer med historisk høyt volum kan også potensielt være et lurt sted for handlerne å gå inn eller ut. Siden historien har en tendens til å gjenta seg selv, kan disse nivåene bety at økt handelsaktivitet er mer sannsynlig. Ideelt sett bør støtte- og motstandsnivåer også ledsages av en økning i volum, noe som bekrefter styrken til nivået.


Hva er relativ styrkeindeks (RSI)?

Relativ styrkeindeks (RSI) er en indikator som illustrerer om en ressurs er overkjøpt eller oversolgt. Det er en momentumoscillator som viser hvilken hastighet prisendringene skjer med. Denne oscillatoren varierer mellom 0 og 100, og dataene vises vanligvis i et linjediagram.


RSI-indikatoren i bruk på et Bitcoin-diagram.

RSI-indikatoren i bruk på et Bitcoin-diagram.


Hva er tanken bak måling av markedsmomentum? Hvis momentumet øker samtidig som prisen går opp, kan opptrenden anses som sterk. Og motsatt: Hvis momentumet avtar i en opptrend, kan opptrenden anses som svak. I slike tilfeller kan det komme en reversering.

La oss se hvordan den tradisjonelle tolkningen av RSI fungerer. Når RSI-verdien er under 30, kan ressursen anses som oversolgt. Og den kan anses som overkjøpt når den er over 70.

Men RSI-avlesninger bør vurderes med en viss skepsis. RSI kan nå ekstreme verdier under ekstraordinære markedsforhold – og selv da kan markedstrenden fortsette en stund til.

RSI er en av de tekniske indikatorene det er lettest å forstå, og derfor er den en av de beste for nybegynnere. Hvis du vil lese mer om det, sjekk ut Hva er RSI-indikatoren?


Hva er et glidende gjennomsnitt (MA)?

Glidende gjennomsnitt jevner ut prishandlinger og gjør det lettere å oppdage markedstrender. Ettersom de er basert på tidligere prisdata, mangler de prediktive egenskaper. Derfor anses glidende gjennomsnitt som etterslepsindikatorer.

Det finnes forskjellige typer glidende gjennomsnitt – de to vanligste er det enkle glidende gjennomsnittet (SMA eller MA) og det eksponentielle glidende gjennomsnittet (EMA). Hva er forskjellen på dem? 

Det enkle glidende gjennomsnittet beregnes ved å ta prisdata fra de foregående n periodene og lage et gjennomsnitt. For eksempel tar 10-dagers SMA gjennomsnittsprisen for de siste 10 dagene og legger resultatene i et diagram.


200-ukers glidende gjennomsnitt basert på prisen på Bitcoin.

200-ukers glidende gjennomsnitt basert på prisen på Bitcoin.


Det eksponentielle glidende gjennomsnittet er mer avansert. Det bruker en annen formel som legger større vekt på nyere prisdata. Resultatet er at EMA reagerer raskere på nylige hendelser i prishandling, mens det kan ta lengre tid å fange opp SMA.

Som nevnt er glidende gjennomsnitt etterslepsindikatorer. Jo lengre periode som plottes, jo større etterslep. Derfor vil et 200-dagers glidende gjennomsnitt reagere saktere på prishandlinger enn et 100-dagers glidende gjennomsnitt.

Glidende gjennomsnitt kan hjelpe deg med å identifisere markedstrender. Hvis du vil lese mer om dette, kan du se Glidende gjennomsnitt forklart.


Hva er konvergens og divergens for glidende gjennomsnitt (MACD)?

MACD er en oscillator som bruker to glidende gjennomsnitt for å vise momentum i et marked. Ettersom den sporer prishandlinger som allerede har skjedd, er det en etterslepsindikator.

MACD består av to linjer – MACD-linjen og signallinjen. Hvordan beregnes de? Du får MACD-linjen ved å ta bort 26 EMA fra de 12 EMA. Enkelt nok. Deretter plotter du dette over MACD-linjens 9 EMA – signallinjen. I tillegg viser mange diagramverktøy også et histogram som illustrerer avstanden mellom MACD-linjen og signallinjen.


MACD-indikatoren i bruk på et Bitcoin-diagram.

MACD-indikatoren i bruk på et Bitcoin-diagram.


Handlere kan bruke MACD ved å observere forholdet mellom MACD-linjen og signallinjen. En krysning mellom de to linjene er vanligvis en betydelig hendelse når det kommer til MACD. Hvis MACD-linjen krysser over signallinjen, kan det tolkes som et bullish signal. Og motsatt: Hvis MACD-linjen krysser under signalet, kan det tolkes som et bearish signal.

MACD er en av de mest populære tekniske indikatorene som finnes for å måle markedsmomentum. Hvis du vil lese mer om det, sjekk ut MACD-indikator forklart.


Ønsker du å komme i gang med kryptovaluta? Kjøp Bitcoin på Binance!


Hva er Fibonacci Retracement-verktøyet?

Fibonacci Retracement (eller Fib Retracement)-verktøyet er en populær indikator som er basert på en tallrekke som kalles Fibonacci-sekvensen. Disse tallene ble identifisert på 1200-tallet av en italiensk matematiker som het Leonardo Fibonacci. 

Fibonacci-tallene er nå en del av mange tekniske analyseindikatorer, og Fib Retracement er blant de mest populære. Den bruker forhold som er utledet fra Fibonacci-tallene, som prosenter. Disse prosentene plottes deretter i et diagram, og handlerne kan bruke dem til å identifisere potensielle støtte- og motstandsnivåer.  

Disse Fibonacci-forholdene er:

  • 0 %

  • 23,6 %

  • 38,2 %

  • 61,8 %

  • 78,6 %

  • 100 %

Selv om 50 % teknisk sett ikke er et Fibonacci-forhold, vurderer mange handlere det også når de bruker verktøyet. I tillegg kan Fibonacci-forhold utenfor området 0–100 % også brukes. Noen av de vanligste er 161,8 %, 261,8 % og 423,6 %.


Fibonacci-nivåer i et Bitcoin-diagram.

Fibonacci-nivåer i et Bitcoin-diagram.


Så hvordan kan handlerne bruke Fibonacci Retracement-nivåene? Hovedideen bak å plotte inn prosentandeler i et diagram er å finne områder av interesse. Vanligvis velger handlerne to viktige prispunkter i et diagram og fester 0- og 100-verdiene i Fib Retracement-verktøyet til disse punktene. Området som skisseres mellom disse punktene, kan fremheve potensielle punkter for å gå inn og ut og bidra til å bestemme plassering av stopptap.

Fibonacci Retracement-verktøyet er en allsidig indikator som kan brukes i mange forskjellige handelsstrategier. Hvis du vil lese mer, sjekk Guide til å mestre Fibonacci Retracement.


Hva er stokastisk RSI (StochRSI)?

Stokastisk RSI, eller StochRSI, er et derivat av RSI. I likhet med RSI er hovedmålet å finne ut om en ressurs er overkjøpt eller oversolgt. Men i motsetning til RSI genereres ikke StochRSI fra prisdata, men fra RSI-verdier. På de fleste diagramverktøy vil verdiene til StochRSI variere mellom 0 og 1 (eller 0 og 100).

StochRSI er som regel nyttigst når den er i nærheten av de øvre eller nedre ytterpunktene av verdiområdet. Men på grunn av høyere hastighet og følsomhet, kan den produsere mange falske signaler som kan være vanskelige å tolke.

Tradisjonell tolkning av StochRSI er ganske lik tolkningen av RSI. Når den er over 0,8, kan ressursen anses som overkjøpt. Når den er under 0,2, kan ressursen anses som oversolgt. Men det er verdt å nevne at disse ikke bør ses på som direkte signaler om å gå inn eller ut av en handel. Selv om informasjonen absolutt forteller en historie, kan det også være andre sider ved historien. Dette er derfor de fleste verktøyene for teknisk analyse er best i kombinasjon med andre teknikker for markedsanalyse.

Lyst til å lære mer om StochRSI? Sjekk ut Stokastisk RSI forklart.


Hva er Bollinger-bånd (BB)?

Bollinger-bånd har fått navnet sitt etter John Bollinger og måler markedsvolatilitet. Det brukes ofte til å oppdage overkjøpte og oversolgte forhold. Denne indikatoren består av tre linjer, eller "bånd" – et SMA (midtbåndet), et øvre og nedre bånd. Disse båndene plasseres deretter i et diagram sammen med prishandlingen. Tanken er at når volatiliteten øker eller reduseres, vil avstanden mellom båndene endres, utvides og trekke seg sammen.


Bollinger-bånd i et Bitcoin-diagram.

Bollinger-bånd i et Bitcoin-diagram.


La oss gå gjennom den generelle tolkningen av Bollinger-bånd. Jo nærmere prisen er det øvre båndet, jo nærmere kan ressursen være overkjøpte forhold. Og tilsvarende: Jo nærmere den er det nedre båndet, jo nærmere kan ressursen være oversolgte forhold. 

Én ting som er verdt å merke seg, er at prisen generelt sett holder seg innenfor området til båndene, men den kan bryte over eller under av og til. Innebærer det et umiddelbart signal om å kjøpe eller selge? Nei. Det forteller oss bare at markedet beveger seg bort fra mellombåndet SMA og når ekstreme forhold.

Handlerne kan også bruke Bollinger-bånd for å prøve å forutsi en markedsskvis, også kjent som Bollinger-båndskvis. Dette sikter til en periode med lav volatilitet når båndene kommer veldig nærme hverandre og "skviser" prisen inn i et lite område. Når "trykket" bygger seg opp i det lille området, hopper markedet til slutt ut av det, noe som fører til en periode med økt volatilitet. Ettersom markedet kan bevege seg opp eller ned, anses skvisstrategien som nøytral (verken bearish eller bullish). Så det kan være verdt å kombinere den med andre handelsverktøy, for eksempel støtte og motstand.

Vil du øke forståelsen av Bollinger-bånd? Sjekk ut Bollinger-bånd forklart.


Hva er volumvektet gjennomsnittspris (VWAP)?

Som vi har snakket om, anser mange handlere handelsvolumet som den viktigste indikatoren av alle. Så finnes det noen indikatorer basert på volum?

Volumvektet gjennomsnittspris, eller VWAP, kombinerer kraften i volum med prishandling. Praktisk sett er det gjennomsnittsprisen på en ressurs for en gitt periode vektet etter volum. Dette gjør den mer nyttig enn bare å beregne gjennomsnittsprisen, ettersom det også tas hensyn til hvilke prisnivåer som hadde mest handelsvolum.

Hvordan bruker handlere VWAP? VWAP brukes vanligvis som referansepunkt for nåværende utsikter i markedet. Det vil si at når markedet er over VWAP-linjen, kan det betraktes som bullish. Og på samme måte hvis markedet er under VWAP-linjen, kan det anses som bearish. La du merke til at dette ligner på tolkningen av glidende gjennomsnitt? VWAP kan faktisk sammenlignes med glidende gjennomsnitt, i hvert fall i måten den brukes på. Som vi har sett, er hovedforskjellen at VWAP også tar handelsvolumet i betraktning.

I tillegg kan VWAP også brukes til å identifisere områder med høyere likviditet. Mange handlere bruker prisbruddet over eller under VWAP-linjen som et handelssignal. Men de vil vanligvis også ta med andre beregninger i strategien sin for å redusere risiko.

Vil du lære mer om hvordan du kan bruke VWAP? Sjekk ut Volumvektet gjennomsnittspris (VWAP) forklart.


Hva er parabolsk SAR?

Parabolsk SAR brukes til å bestemme retningen på trenden og potensielle reverseringer. "SAR" står for Stop and Reverse (stopp og reverser). Dette sikter til punktet hvor en long-posisjon skal lukkes og en kort posisjon åpnes, eller omvendt.

Parabolsk SAR vises som flere prikker i et diagram, enten over eller under prisen. Generelt er det slik at hvis prikkene er under prisen, betyr det at prisen er i en oppadgående trend. Og motsatt: Hvis prikkene er over prisen, betyr det at prisen er i en nedadgående trend. En reversering skjer når prikkene går over på "den andre siden" av prisen.


Parabolsk SAR i et Bitcoin-diagram.

Parabolsk SAR i et Bitcoin-diagram.


Parabolsk SAR kan gi innsikt i retningen til markedstrenden. Det er også nyttig for å identifisere punkter for trendreversering. Noen handlere kan også bruke indikatoren parabolsk SAR som grunnlag for trailing stopptap. Denne spesielle ordretypen beveger seg sammen med markedet og sørger for at investorer kan beskytte fortjenesten sin under en sterk opptrend.

Parabolsk SAR er på sitt beste under sterke markedstrender. I perioder med konsolidering kan det føre til mange falske signaler om potensielle reverseringer. Vil du lære hvordan du bruker parabolsk SAR-indikator? Sjekk ut Kort guide til parabolsk SAR-indikator.


Hva er Ichimoku-skyen?

Ichimoku-skyen er en TA-indikator som kombinerer mange indikatorer i ett enkelt diagram. Blant indikatorene vi har snakket om, er Ichimoku absolutt en av de mest kompliserte. Ved første øyekast kan det være vanskelig å forstå formlene og arbeidsmekanismene. Men i praksis er ikke Ichimoku-sky så vanskelig å bruke som det ser ut som, og mange handlere bruker den fordi den kan komme med veldig klare, veldefinerte handelssignaler. 

Som nevnt er ikke Ichimoku-skyen bare en indikator, det er en samling av indikatorer. Det er en samling som gir innsikt i markedsmomentum, støtte- og motstandsnivåer og trendretningen. Dette oppnår den ved å beregne fem gjennomsnitt og plotte dem i et diagram. Den produserer også en "sky" fra disse gjennomsnittene som kan prognostisere potensielle støtte- og motstandsområder.

Selv om gjennomsnittene spiller en viktig rolle, er selve skyen en viktig del av indikatoren. Generelt er det slik at hvis prisen er over skyen, kan markedet anses å være i en oppadgående trend. Og motsatt: Hvis prisen er under skyen, kan markedet anses å være i en nedadgående trend.


Ichimoku-skyen i et Bitcoin-diagram – opptrer som støtte, deretter motstand.

Ichimoku-skyen i et Bitcoin-diagram – opptrer som støtte, deretter motstand.


Ichimoku-skyen kan også styrke andre handelssignaler.

Ichimoku-skyen er vanskelig å mestre, men når du først forstår hvordan den fungerer, kan den gi gode resultater. Sjekk ut Ichimoku-skyer forklart for å lære mer om det.



Kapittel 6: Tips til handel med kryptovaluta


Innhold


Hvordan begynner jeg å handle med kryptovaluta?

Hvis du har bestemt deg for å begynne med handel, er det noen ting du bør vurdere.

For det første trenger du selvfølgelig kapital å handle med. Hvis du ikke har sparepenger og begynner å handle med penger du ikke har råd til å tape, kan det i verste fall ødelegge livet ditt. Handel er ikke lett – de aller fleste nybegynnere taper penger. Du må regne med at pengene du legger til side for handel, kan forsvinne raskt, og at du kanskje aldri får tilbake tapene dine. Det anbefales derfor at man starter med mindre beløp for å teste det ut.

Noe annet du også må tenke på, er den generelle handelsstrategien din. Det finnes mange mulige veier å ta for å tjene penger i finansmarkedene. Avhengig av hvor mye tid og krefter du legger i det, kan du velge mellom mange forskjellige strategier for å nå de økonomiske målene dine.

Og til slutt kommer enda et poeng. Mange handlere presterer bedre når handel ikke er hovedinntektskilden. Da blir den følelsesmessige byrden lettere å takle enn om overlevelse fra dag til dag var helt avhengig av det. Vellykkede handlere kjennetegnes av at de klarer å eliminere følelser, noe som er mye vanskeligere å gjøre når levebrødet står på spill. Spesielt når du starter opp, kan du tenke på handel og investering som en bijobb. Og husk å begynne med små beløp for å lære og øve. Det kan også være lurt å se på hvordan du kan få passiv inntekt med kryptovaluta.

Hvis du vil lære om enkle feil man må unngå innen handel og teknisk analyse, sjekk ut 7 vanlige feil i teknisk analyse (TA).


Slik handler du kryptovaluta på Binance

Så du har bestemt deg for å gå inn i en verden av handel med kryptovaluta. Hva bør du gjøre?

Først må du konvertere fiat-valuta til kryptovaluta. Den enkleste måten å gjøre det på er å gå til siden Kjøp krypto på Binance, hvor du finner en mengde alternativer. Du kan kjøpe krypto med debet- og kredittkort, ved å bruke bankkonto på P2P-børsen og gjennom tredjepartsløsninger som Simplex, Paxful eller Koinax. Når du er ferdig, blir du en del av det nye finansielle systemet!

Nå som du har skaffet deg kryptovaluta, er det en haug med muligheter. Du kan med en gang gå til Binance- spotbørsen og handle med mynter. Hvis du har erfaring med handel, kan du også sjekke ut Binance' plattform for marginhandel eller Binance Futures. Det finnes også muligheter for passiv inntekt, som inkluderer staking, utlån av eiendeler i Binance Savings, bli med i Binance-miningpoolen og mer.

Alt dette er en del av det vi kaller en sentralisert børs – som Binance. Dette er børser der du setter inn krypto og driver finansaktiviteter på børsens interne systemer. Men takket være magien i blokkjedeteknologien, finnes det andre alternativer der ute som kalles desentraliserte børser (DEX). Der forlater pengene dine aldri din egen kryptovalutalommebok, så du har full forvaring av dem til enhver tid. Du kan også tilknytte maskinvarelommeboken din og handle direkte fra den.

Sentraliserte børser dominerer innen kryptovaluta. Men mange tradere og blokkjedeentusiaster tror at en stor del av handelsvolumet av kryptovaluta vil skje på DEX-er i fremtiden. Gå til Binance DEX og prøv handelsopplevelsen selv!


Hva er en handelsjournal, og bør jeg bruke en?

En handelsjournal er en dokumentasjon av handelsaktivitetene dine. Bør du ha en? Sannsynligvis! Du kan bruke et enkelt Excel-regneark, eller abonnere på en dedikert tjeneste.

Spesielt når det gjelder mer aktiv handel, mener noen handlere at det å føre en handelsjournal er avgjørende for konsekvent lønnsom handel. For hvis du ikke dokumenterer handelsaktivitetene, hvordan skal du da identifisere styrkene og svakhetene dine? Uten en handelsjournal får du ikke en klar forståelse av prestasjonene dine.

Husk at forutinntatthet kan ha mye å si for handelsbeslutningene dine, og en handelsjournal kan bidra til å mildne noen av dem. Hvordan? Du kan jo ikke nekte for dataene! Resultatene fra handelsaktivitetene handler om tall, og hvis det er noe du ikke gjør så bra, vil det vises i resultatene dine. Ved å føre en detaljert handelsdagbok kan du også overvåke hvilke strategier som fungerer best.


Hvordan skal jeg beregne posisjonsstørrelsen min innen handel?

Et av de viktigste aspektene ved handel er risikostyring. Faktisk mener noen handlere at det er det viktigste aspektet. Derfor er det viktig å beregne størrelsen på posisjonene sine med en standardformel. Slik fungerer beregningen. 

Først må du finne ut hvor mye av kontoen din du er villig til å risikere på én enkelt handel. La oss si at det er 1 %. Betyr dette at du går inn i posisjoner med 1 % av kontoen din? Nei, det betyr at hvis stopptapet ditt nås, taper du ikke mer enn 1 % av kontoen din.

Det kan virke altfor lite, men det er for å sikre at noen få dårlige handler, noe som er uunngåelig, ikke tømmer kontoen din. Så når du har fått definert dette, må du finne ut hvor stopptapet er. Det gjør du for hver enkelt handel, basert på detaljene i handelsideen. La oss si at du har bestemt at du skal plassere stopptapet 5 % fra inngangen din. Det betyr at når du treffer stopptapet, og du går ut 5 % fra inngangen, kommer du til å tape nøyaktig 1 % av kontosaldoen din.

Så la oss si at vi har USDT 1000 på konto. Vi risikerer 1 % på hver handel. Stopptapet er 5 % fra inngangen. Hvilken posisjonsstørrelse skal vi bruke? 

1000*0,01/0,05=200

Hvis vi bare vil tape USDT 10, som er 1 % av kontoen vår, bør vi legge inn en posisjon på 200 USDT.

Denne prosessen kan virke litt omstendelig til å begynne med, men den er viktig for å styre risikoen på riktig måte. Gode nyheter: Vi har en hel artikkel om det: Hvordan beregne posisjonsstørrelse i handel.


Hvilken programvare for handel på nett bør jeg bruke?

Diagramanalyse er en viktig del av handelsverktøysettet til enhver teknisk analytiker. Men hvor er det best å gjøre det? Binance har integrerte TradingView-diagrammer, slik at du kan gjøre analysen din direkte på plattformen – både på web-grensesnittet og i mobilappen. Du kan også opprette en TradingView-konto og sjekke alle Binance-markedene gjennom plattformen deres.

Det finnes også mange andre leverandører av diagramprogramvare på nettet, og hver av dem har ulike fordeler. Men som regel må du betale en månedlig abonnementsavgift. Andre som fokuserer på kryptohandel, er Coinigy, TradingLite, Exocharts og Tensorcharts.


Bør jeg bli med i en betalt gruppe for handel?

Sannsynligvis ikke. Det finnes masse god og gratis informasjon om handel der ute, så hvorfor ikke benytte seg av det? Det er også nyttig å øve på handel på egen hånd, slik at du kan lære av feilene dine og finne ut hva som fungerer best for deg og din handelsstil.

Det kan være et nyttig læringsverktøy å bli med i en betalt gruppe, men pass deg for svindel og falsk reklame. Det er tross alt ganske enkelt å forfalske handelsresultater for å få følgere til en betalt tjeneste.

Det er også verdt å tenke over hvorfor en som lykkes med handel, i det hele tatt har lyst til å starte en betalt gruppe. Jada, litt biinntekt er alltid greit, men hvorfor ta så høye priser hvis de allerede tjener bra?

Det er riktignok noen vellykkede handlere som driver betalte fellesskap med høy kvalitet, og som tilbyr tilleggstjenester som spesielle markedsdata. Bare vær ekstra forsiktig med hvem du gir pengene dine til, ettersom de fleste betalte handelsgrupper er der for å utnytte nybegynnere.


Hva er pump og dump (P&D)?

Pump og dump er et opplegg som innebærer å øke prisen på en ressurs gjennom falsk informasjon. Når prisen har økt betydelig (blitt "pumpet"), selger ("dumper") gjerningsmennene posene de kjøpte billig, til en mye høyere pris.


Typisk prismønster for et pump- og dump-opplegg.

Typisk prismønster for et pump- og dump-opplegg.


Pump- og dump-opplegg er utbredt i kryptovalutamarkedene, spesielt i bullmarkeder. I disse tider kommer mange uerfarne investorer inn på markedet, og de er lettere å utnytte. Denne typen svindel er mest vanlig med kryptovaluta med liten markedsverdi, ettersom disse prisene generelt sett er lettere å blåse opp på grunn av den lave likviditeten i disse markedene.

Pump- og dump-opplegg ledes ofte av private "pump- og dump-grupper" som lover rask avkastning for medlemmene (vanligvis i bytte mot et gebyr). Men som regel blir disse medlemmene utnyttet av en enda mindre gruppe som allerede har bygget sine posisjoner.

I eldre markeder blir personer som blir funnet skyldige i å legge til rette for pump- og dump-opplegg ilagt store bøter.


Bør jeg registrere meg for kryptovaluta-airdrops?

Kanskje, men vær ekstra forsiktig! Airdrops er en ny måte å distribuere kryptovaluta til et bredt publikum på. En airdrop kan være en fin måte å sørge for at en kryptovaluta ikke blir sentralisert og havner i hendene på bare noen få. Et mangfold av holdere er avgjørende for et sunt desentralisert nettverk.

Men det finnes ikke noe sånt som gratis lunsj. Eller, noen ganger kan det skje hvis du er veldig heldig! Men det som vanligvis skjer, er at arrangørene av airdropen rett og slett prøver å utnytte deg, eller vil ha noe tilbake.

Hva ber de om? En av de vanligste "ressursene" som blir bedt om i retur for en airdrop, er personopplysninger. Er personopplysningene dine verdt USD 10–50 av en svært spekulativ kryptovaluta? Det må du avgjøre, men det kan finnes bedre måter å få litt biinntekt på, uten at du må sette personvernet og personopplysningene dine i fare. Det er derfor du må være ekstra forsiktig når du vurderer å registrere deg for airdrops av kryptovaluta.


Avsluttende tanker

Nå har vi gått gjennom mye, ikke sant? Det kan være en overveldende oppgave å komme i gang med handel med kryptovaluta – det er så mange konsepter å lære. Forhåpentligvis har denne guiden hjulpet deg slik at du føler deg litt mer komfortabel med kryptovalutahandel.

Men det er alltid mer å lære! Derfor har vi laget en plattform for spørsmål og svar som er spesifikk for kryptovaluta: Ask Academy. Hvis du har flere spørsmål om handel med kryptovaluta, blokkjedeteknologi, kryptografi eller andre relaterte emner, kan du gjerne publisere det, og så vil fellesskapet svare på det! Ses der!