Innledning
Du kan tenke på staking som et mindre ressurskrevende alternativ til mining. Det innebærer å holde pengene i en kryptovalutalommebok for å støtte et blokkjedenettverks sikkerhet og drift. Enkelt sagt er staking en handling der man låser av kryptovaluta mot å få belønninger.
I de fleste tilfeller vil du kunne sette inn myntene dine direkte fra kryptolommeboken din, for eksempel Trust Wallet. På den annen side er det mange børser som tilbyr staking-tjenester til brukerne. Binance Staking lar deg få belønninger på en veldig enkel måte – alt du trenger å gjøre, er å ha myntene dine på børsen. Vi kommer tilbake til det etterpå.
For å få en bedre forståelse av hva staking er, må du først forstå hvordan Proof of Stake (PoS/stakingbevis) fungerer. PoS er en konsensusmekanisme som gjør at blokkjedene kan operere mer energieffektivt og samtidig opprettholde en høy grad av desentralisering (i hvert fall i teorien). La oss se nærmere på hva PoS er, og hvordan staking fungerer.
Hva er Proof of Stake (PoS/innsatsbevis)?
Hvis du vet hvordan Bitcoin fungerer, er du sannsynligvis kjent med Proof of Work (PoW). Det er mekanismen som gjør at transaksjonene kan samles i blokker. Deretter kobles disse blokkene sammen for å lage blokkjeden. Mer spesifikt konkurrerer minerne om å løse et komplekst matematisk puslespill, og den som løser det først, får retten til å legge til neste blokk på blokkjeden.
Proof of Work har vist seg å være en veldig robust mekanisme for å legge til rette for konsensus på en desentralisert måte. Problemet er at det involverer mye vilkårlig beregning. Puslespillet minerne konkurrerer om å løse, har ikke noe annet formål enn å holde nettverket sikkert. Man kan jo argumentere for at dette i seg selv gjør at den overdrevne beregningskraften som kreves, er forsvarlig. Nå lurer du kanskje på om det finnes andre metoder for å opprettholde desentralisert konsensus uten de høye beregningskostnadene?
Da har vi Proof of Stake. Hovedideen er at deltakerne kan låse av mynter ("staking" eller "innsats"), og med bestemte intervaller tildeler protokollen tilfeldig en av dem retten til å validere neste blokk. Vanligvis er sannsynligheten for å bli valgt proporsjonal med mengden mynter – jo flere mynter som er låst, jo større er sjansen.
På denne måten er det som avgjør hvilke deltakere som oppretter en blokk, ikke basert på om de kan løse hash-utfordringer, slik det er med Proof of Work. Isteden bestemmes det av hvor mange staking-mynter de har.
Noen mener at produksjon av blokker gjennom staking muliggjør en høyere grad av skalerbarhet for blokkjeder. Dette er en av grunnene til at Ethereum-nettverket planlegger å migrere fra PoW til PoS i et sett med tekniske oppgraderinger som samlet omtales som ETH 2.0.
Hvem laget Proof of Stake?
En av de tidlige opptredenene til Proof of Stake kan tilskrives Sunny King og Scott Nadal i en artikkel de skrev i 2012 for Peercoin. De beskriver det som et "peer-to-peer-kryptovalutadesign som er avledet fra Satoshi Nakamotos Bitcoin."
Peercoin-nettverket ble lansert med en hybrid PoW/PoS-mekanisme, der PoW hovedsakelig ble brukt til mynting av den første forsyningen. Men denne var ikke nødvendig for nettverkets langsiktige bærekraft, og betydningen av den ble gradvis redusert. Faktisk benyttet mesteparten av nettverkets sikkerhet seg av PoS.
Hva er delegert Proof of Stake (DPoS)?
En alternativ versjon av denne mekanismen ble utviklet i 2014 av Daniel Larimer, og den ble kalt Delegated Proof of Stake (DPoS / delegert innsatsbevis). Den ble først brukt som en del av BitShares blokkjede, men like etter tok andre nettverk i bruk modellen. Disse inkluderer Steem og EOS, som også ble laget av Larimer.
DPoS lar brukerne binde opp myntsaldoen sin som stemmer, der stemmestyrken er proporsjonal til antall mynter brukeren holder. Disse stemmene brukes deretter til å velge et antall delegater som administrerer blokkjeden på vegne av velgerne sine, noe som sørger for sikkerhet og konsensus. Vanligvis deles staking-belønningene ut til disse valgte delegatene, som deretter deler ut deler av belønningene til velgerne sine proporsjonalt med det hver enkelt har bidratt med.
DPoS-modellen gjør det mulig å oppnå konsensus med et lavere antall noder som validerer. Derfor har det en tendens til å forbedre nettverksytelsen. På den annen side kan det også føre til en lavere grad av desentralisering, ettersom nettverket benytter seg av en liten, utvalgt gruppe av noder som validerer. Disse valideringsnodene håndterer driften og den generelle styringen av blokkjeden. De deltar i prosessene for å oppnå konsensus og definere viktige styringsparametere.
Enkelt sagt lar DPoS brukere signalisere innflytelse gjennom andre deltakere i nettverket.
Hvordan fungerer staking?
Som vi har snakket om før, benytter Proof of Work-blokkjeder mining for å legge til nye blokker på blokkjeden. I motsetning til dette produserer og validerer Proof of Stake-kjeder nye blokker gjennom prosessen med staking. Staking involverer at validatorer låser myntene sine slik at de kan velges tilfeldig av protokollen ved bestemte intervaller for å lage en blokk. Vanligvis har deltakere som tilbyr større beløp, større sjanse for å bli valgt som neste blokkvalidator.
Dette gjør at blokkene kan produseres uten å benytte spesialisert maskinvare for mining, for eksempel ASIC-er. ASIC-mining krever en betydelig investering i maskinvare, mens staking krever en direkte investering i selve kryptovalutaen. Så istedenfor at man konkurrerer om neste blokk ved hjelp av databeregninger, velges PoS-validatorer basert på antall mynter som bindes opp (staking). Stakingen (myntbeholdningen) er det som motiverer validatorene til å opprettholde nettverkssikkerheten. Hvis de ikke klarer det, kan hele stakingbeløpet være i fare.
Hver Proof of Stake-blokkjede har sin bestemte staking-valuta, men noen nettverk bruker et to-token-system der belønningene utbetales i et annet token.
På et veldig praktisk nivå betyr staking bare at man oppbevarer penger i en egnet lommebok. Dette gjør det mulig for praktisk talt alle å utføre ulike nettverksfunksjoner i bytte mot staking-belønninger. Det kan også inkludere å tilføre penger til en staking-pool, som vi skal snakke om snart.
Hvordan beregnes staking-belønninger?
Det finnes ikke noe kort svar her. Hvert blokkjedenettverk kan bruke ulike måter å beregne staking-belønninger på.
Noen justeres blokk for blokk og tar hensyn til mange ulike faktorer. Disse kan omfatte:
hvor mange mynter validatoren foretar staking av
hvor lenge validatoren har drevet aktiv staking
hvor mange mynter det totalt foretas staking av på nettverket
inflasjonsraten
andre faktorer
For noen nettverk fastsettes staking-belønningene som en fast prosentandel. Disse belønningene fordeles på validatorene som en slags kompensasjon for inflasjon. Inflasjon oppfordrer brukerne til å bruke myntene sine istedenfor å holde dem, noe som kan øke bruken av dem som kryptovaluta. Men med denne modellen kan validatorene beregne nøyaktig hvilken staking-belønning de kan forvente.
En forutsigbar belønningsplan fremfor en sannsynlighetsstyrt sjanse for å motta en blokkbelønning kan virke gunstig for noen. Og siden dette er offentlig informasjon, kan det motivere flere deltakere til å bli med på staking.
Hva er en staking-pool?
En staking-pool er en gruppe myntholdere som slår sammen ressursene sine for å øke sjansene for å validere blokker og motta belønninger. De kombinerer staking-kraften sin og deler belønningene proporsjonalt med hver enkelts bidrag til poolen.
Det krever ofte mye tid og kompetanse å sette opp og vedlikeholde en staking-pool. Staking-pooler har en tendens til å være mest effektive i nettverk der inngangsbarrieren (teknisk eller økonomisk) er relativt høy. Derfor krever mange pool-tilbydere et gebyr fra staking-belønningene som deles ut til deltakerne.
I tillegg kan pooler gi ekstra fleksibilitet for individuelle deltakere. Vanligvis må stakingen låses i en fast periode og har som regel en uttaks- eller frigjørings-tid fastsatt av protokollen. Dessuten kreves det nesten helt sikkert en betydelig minimumssaldo for staking for å motvirke uærlig atferd.
De fleste staking-pooler krever en lav minimumssaldo og benytter ingen ekstra uttakstider. Derfor kan det være ideelt for nyere brukere å bli med i en staking-pool fremfor staking alene.
Hva er kald staking?
Kald staking refererer til prosessen med staking på en lommebok som ikke er koblet til internett. Dette kan gjøres med en maskinvarelommebok, men det er også mulig med en programvarelommebok med "air-gap".
Nettverk som støtter kald staking, lar brukere foreta staking mens de oppbevarer pengene sine trygt utenfor nettet. Det er verdt å merke seg at hvis aktøren flytter myntene sine ut av kaldlageret, slutter vedkommende å motta belønninger.
Kald staking er spesielt nyttig for store aktører som ønsker å sikre maksimal beskyttelse av pengene sine samtidig som de støtter nettverket.
Staking på Binance
På en måte kan du tenke på det å holde myntene dine på Binance Earn – låst staking som å legge dem i en staking-pool. Men det er ingen gebyrer, og du har over 100 forskjellige kryptovalutaer å velge blant!
Avsluttende tanker
Proof of Stake og staking åpner flere muligheter for alle som ønsker å delta i konsensus og styring av blokkjeder. Dessuten er det en veldig enkel måte å få passiv inntekt på ved bare å holde mynter. Ettersom det blir stadig lettere med staking, blir barrierene for å begynne å bruke blokkjedeøkosystemet stadig lavere.
Men husk at staking ikke er helt uten risiko. Når man låser penger i en smart kontrakt, kan man bli utsatt for feil, så det er alltid viktig å gjøre egne undersøkelser (DYOR) og bruke lommebøker av høy kvalitet, for eksempel Trust Wallet.
Sjekk ut staking-siden vår for å se hvilke mynter som støtter staking, og begynn å få belønninger i dag!