TL;DR
Risiko-/gevinstforholdet forteller deg hvor mye risiko du tar, opp mot den potensielle gevinsten.
Gode handlere og investorer er veldig nøye når de skal velge innsats. De ser etter den høyeste potensielle fordelen kontra den laveste potensielle ulempen. Hvis en investering kan gi samme avkastning som en annen, men har mindre risiko, kan det være bedre å satse på den.
Innledning
Enten du driver med daghandel eller svinghandel, er det noen få grunnleggende konsepter knyttet til risiko som du bør forstå. Disse danner grunnlaget for forståelsen av markedet og gir deg et fundament som veileder deg i handelsaktivitetene og investeringsbeslutningene dine. Ellers vil du ikke kunne beskytte og øke handelskontoen din.
Vi har allerede snakket om risikostyring, posisjonsstørrelse og å angi et stopptap. Men hvis du driver aktiv handel, er det noe som er veldig viktig å forstå. Hvor stor risiko tar du i forhold til den potensielle gevinsten? Hvordan er den potensielle fordelen sammenlignet med den potensielle ulempen? Med andre ord: Hva er risiko-/gevinstforholdet?
I denne artikkelen forklarer vi hvordan du beregner risiko-/gevinstforholdet for handelsaktivitetene dine.
Hva er risiko-/gevinstforholdet?
Risiko-/gevinstforholdet (R/G-forholdet eller R) beregner hvor mye risiko en handler tar, opp mot potensiell gevinst. Med andre ord viser det potensiell gevinst for hver krone du risikerer på en investering.
Selve beregningen er veldig enkel. Du deler maksimal risiko med netto målfortjeneste. Hvordan gjør du det? Først ser du på hvor du vil gå inn i handelen. Deretter bestemmer du hvor du vil ta ut fortjenesten (hvis handelen lykkes), og hvor du vil sette stopptapet (hvis du taper på handelen). Dette er helt avgjørende hvis du skal styre risikoen på en god måte. Gode handlere angir mål for fortjeneste og stopptap før de går inn i en handel.
Nå har du både inngangs- og utgangsmål, og da kan du beregne risiko-/gevinstforholdet. Det gjør du ved å dele den potensielle risikoen på den potensielle gevinsten. Jo lavere forholdet er, jo mer potensiell gevinst får du per «enhet» med risiko. La oss se hvordan det fungerer i praksis.
Hvordan beregne risiko-/gevinstforholdet
Sett at du vil gå inn i en long-posisjon på Bitcoin. Du gjør analyser og fastslår at ta-fortjeneste-ordren skal være 15 % fra inngangsprisen. Samtidig stiller du også dette spørsmålet: Hvor skal handelsideen din oppheves? Det er der du bør angi stopptapordren. I dette tilfellet bestemmer du at opphevelsespunktet er 5 % fra inngangspunktet.
Det er verdt å merke seg at dette generelt sett ikke bør være basert på tilfeldige prosenttall. Du bør bestemme fortjenestemålet og stopptapet basert på en analyse av markedene. Indikatorer for teknisk analyse kan være veldig nyttige.
Fortjenestemålet er altså 15 % og det potensielle tapet er 5 %. Hvor mye er risiko-/gevinstforholdet? Regnestykket er enkelt:
Risiko-/gevinstforholdet = potensielt tap / potensiell fortjeneste
I dette tilfellet blir det 5/15 = 1:3 = 0,33. Enkelt nok. Det betyr at for hver risikoenhet får vi en potensiell gevinst som er tre ganger høyere. Med andre ord: For hver krone med risiko vi tar, kan vi få tre i gevinst. Så hvis vi har en posisjon som er verdt 1000 kr, risikerer vi å tape 50 kr for en potensiell fortjeneste på 150 kr.
Vi kan flytte stopptapet nærmere inngangspunktet for å redusere forholdet. Men som sagt bør ikke inngangs- og utgangspunkter beregnes basert på vilkårlige tall. De bør beregnes basert på en analyse. Hvis handelsoppsettet har et høyt risiko-/gevinstforhold, er det sannsynligvis ikke verdt det å prøve å «tukle med» tallene. Det er nok bedre å gå videre og se etter et annet oppsett med et bra risiko-/gevinstforhold.
Merk at posisjoner med forskjellig størrelse kan ha samme risiko-/gevinstforhold. Hvis vi for eksempel har en posisjon som er verdt 100 000 kr, risikerer vi å tape 5000 kr mot en potensiell fortjeneste på 15 000 kr (forholdet er fortsatt 1:3). Forholdet endres bare hvis vi endrer den relative posisjonen til målet og stopptapet.
Gevinst-/risikoforholdet
Det er verdt å merke seg at mange handlere gjør denne beregningen omvendt, og beregner gevinst-/risikoforholdet isteden. Hvorfor? Det handler bare om hva man liker best. Noen synes det er lettere å forstå. Beregningen er akkurat den motsatte av formelen for risiko-/gevinstforholdet. Så gevinst-/risikoforholdet i eksemplet over ville ha vært 15/5 = 3. Som du skjønner, er et høyt gevinst-/risikoforhold bedre enn et lavt gevinst-/risikoforhold.
Eksempel på et handelsoppsett med et gevinst-/risikoforhold på 3,28.
Risiko kontra gevinst forklart
Sett at vi er i dyrehagen og skal vedde. Jeg gir deg 1 BTC hvis du sniker deg inn i fuglehuset og mater en papegøye med hendene. Hva er den potensielle risikoen? Siden du gjør noe ulovlig, kan du bli tatt av politiet. På den annen side får du 1 BTC hvis du lykkes.
Samtidig foreslår jeg et alternativ. Jeg gir deg 1,1 BTC hvis du sniker deg inn i tigerburet og mater tigeren rått kjøtt med hendene. Hva er den potensielle risikoen her? Du kan jo bli tatt av politiet da også. Men det er også en sjanse for at tigeren angriper deg og dreper deg. Men fordelen er jo litt bedre enn veddemålet med papegøyen, for du får litt mer BTC hvis du lykkes.
Hvilken av dem virker som det beste tilbudet? Strengt tatt er begge to dårlige tilbud, for du bør ikke snike deg rundt på den måten. Uansett tar du mye mer risiko med tigeren mot bare litt mer potensiell gevinst.
På lignende måte er det mange handlere som ser etter handelsoppsett der de kan tjene mye mer enn de kan tape. Dette er det som kalles en asymmetrisk mulighet (den potensielle fordelen er større enn den potensielle ulempen).
Bruk av risiko-/gevinstforholdet sammen med andre forhold
Et av forholdene som brukes sammen med risiko-/gevinstforholdet, er vinnerraten. Vinnerraten er antall handler du har vunnet, delt på antallet handler du har tapt. For eksempel, hvis du har en vinnerrate på 60 %, tjener du på 60 % av handlene dine (i gjennomsnitt). La oss se hvordan du kan bruke dette i risikostyringen din.
For eksempel kan en handler som kjøper og selger opsjoner, risikere å tape 1000 kr mot å få 7000. I dette tilfellet er risiko-/gevinstforholdet 1:7. Men opsjonene det drives handel med, er risikable og har en vinnerrate på bare 20 %.
Med vinnerraten i tanken kan vi se på et annet scenario: Hvis handleren fullfører ti handler på 1000 kr, noe som koster 10 000 kr å gjennomføre, er gevinstmuligheten på 14 000 kr. Ved å bruke disse beregningene, både risiko-/gevinstforholdet og vinnerraten, kan handleren tro at aktivitetene har større sjanse for å generere fortjeneste enn å gå i tap.
Men hva om handleren bare fikk 5000 kr per vellykket opsjonshandel? Da får handleren bare igjen 10 000 på handelsaktivitet for 10 000. Det går rett og slett bare i null. Så med en vinnerrate på 20 %, bør risiko-/gevinstforholdet være minst 1:5.
Handlere kan se på sin historiske vinnerrate og bruke den til å beregne et risiko-/gevinstforhold som kan estimere nok potensiell fortjeneste for dem når de driver handel. Men å bruke risiko-/gevinstforholdet på denne måten er ganske begrenset. Det er nesten umulig å fastslå vinnerraten for en fremtidig handel eller aktivitet, og du kan bare jobbe med tidligere data. Likevel kan bruk av risiko-/gevinstforhold med en annen indikator være et ekstra verktøy i handlerens verktøysett.
Avsluttende tanker
Vi har sett på hva risiko-/gevinstforholdet er, og hvordan handlere kan innlemme det i handelsplanen sin. Det er viktig å beregne risiko-/gevinstforholdet når det gjelder risikoprofilen til en strategi for pengeforvaltning.
Noe som også er verdt å vurdere når det kommer til risiko, er å ha en handelsdagbok. Hvis du dokumenterer handelsaktivitetene dine, kan du få et mer nøyaktig bilde av resultatene fra strategiene dine. I tillegg kan du potensielt tilpasse dem til ulike markedsmiljøer og aktivaklasser.
Likevel kan noen handlere drive lønnsomt selv om de har en veldig lav suksessrate. Hvorfor? Fordi risiko-/gevinstforholdet på de enkelte handelsoppsettene gjør det mulig. Hvis de bare tar oppsett med et risiko-/gevinstforhold på 1:10, kan de tape ni handler på rad og fortsatt gå i null med én handel. I dette tilfellet trenger de bare å vinne to av ti handler for å gå med overskudd. På denne måten kan beregningen av risiko kontra gevinst være veldig nyttig.
I tillegg kan vinn-tap-forholdet også brukes til å beregne handlerens risiko-/gevinstforhold. Brukt sammen med vinnerraten er vinn-tap-forholdet antall handler du vinner, kontra antall handler du taper, noe som hjelper deg med å fastslå suksessraten. Hvis du for eksempel har en vinn-/tapsrate på 60 %, taper du 60 % av tiden. Du kan også bruke dette i risikostyringen din, for det hjelper deg med å beregne risiko-/gevinstforholdet.
Ved å bruke andre forholdsformler, som vinnerrate og vinn-/tapsforhold, kan handlere beregne risiko-/gevinstforholdet sitt. Mer spesifikt kan de finne ut verdien av handler de har vunnet og tapt, noe som estimerer risikoen som handleren kan ha.