TL;DR
Blokkjedeteknologien har gitt opphav til en helt ny type organisasjonsstrukturer som kan kjøres autonomt (selvstyrt) uten behov for koordinering fra en sentral myndighet. Desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er) er distribuerte enheter der fellesskapsmedlemmene kan delta i styringen og beslutningstakingen av organisasjonen. Det finnes ingen sentral myndighet i en DAO. Isteden fordeles makten mellom token-holdere som kan stemme på hva som er best å gjøre. Alle aktiviteter og stemmer i en DAO er synlige på en blokkjede, noe som gjør alle transaksjoner offentlige.
DAO-er kan ha mange formål – fra å opprette pooler med medlemmenes penger med tanke på risikokapitalinvesteringer til å validere ektheten av data utenfor kjeden. Bitcoin anses noen ganger for å være den originale desentraliserte autonome organisasjonen.
Hva er en desentralisert autonom organisasjon (DAO)?
En desentralisert autonom organisasjon, eller DAO, er en fellesskapsstyrt enhet uten sentral autoritet som styres av datakode. Fordi reglene som bestemmer organisasjonens adferd er innebygd i designet, kan den fungere autonomt uten behov for noen sentral ledelse.
I motsetning til tradisjonelle organisasjoner har DAO-er ingen enkeltpersoner eller grupper som ensidig kan ta beslutninger eller håndheve dem. DAO-modellen for styring er en ny form for juridisk struktur uten sentral autoritet, og den er basert på forslag som fellesskapets medlemmer legger ut for avstemming.
DAO-er har blitt populære på grunn av kryptoentusiaster og legger til rette for demokratisk beslutningstaking i en organisasjon via en desentralisert styringsprosess. Ved å gi hvert medlem en stemme knyttet til måten organisasjonen drives på, kan en DAO gi medlemmene en kollektiv mulighet til å bestemme enhetens fremtid. Denne metoden er fundamentalt forskjellig fra tradisjonelle selskaper der ledere og store aksjonærer ofte utøver majoritetskontroll.
Forstå desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er)
Tillatelsesløs og sensurbestandig – et viktig trekk ved kryptovalutaer som Bitcoin er desentraliseringen. Istedenfor at slike aktiva blir kontrollert av én enkelt institusjon, som en regjering eller sentralbank, opprettholdes de av datanettverk der reglene er innebygd i koden.
Inspirert av den desentraliserte naturen til kryptovalutaer utvidet en gruppe utviklere dette prinsippet til organisasjonsnivå. I 2016 ble den første DAO-en lansert, og den hadde en visjon om å få alle medlemmene til kollektivt å fungere som det styrende organet.
Hvordan fungerer DAO-er?
En DAO drives vanligvis av et fellesskap av aktører som er insentivert av et felles mål til å delta i organisasjonens drift, og ofte av en ekstra kryptoøkonomisk mekanisme. Reglene for DAO-en blir skrevet inn av et kjerneteam av fellesskapets utviklere i smarte kontrakter som beskriver det grunnleggende rammeverket for hvordan DAO-en fungerer.
Basert på resultatet av en medlemsavstemning kan det for eksempel utløses en kode for å brenne en forhåndsbestemt mengde reservetokener som er kontrollert av DAO-en, eller for å sende ut belønninger til tokenholdere.
Reglene og transaksjonshistorikken til en DAO lagres åpent på blokkjeden. Vanligvis tas beslutninger i en DAO gjennom medlemsforslag. Hvis et forslag støttes av et flertall av aktørene – eller oppfyller et annet forhåndsbestemt regelsett – blir det automatisk implementert.
DAO-medlemmene kan noen ganger ha ulik stemmekraft basert på antall styringstokener de har. For eksempel har et medlem som eier 100 tokener, dobbelt stemmerett i forhold til et medlem som eier 50. Tanken bak denne praksisen er at enkeltpersoner som økonomisk har investert mer i DAO-en, er mer motivert til å gjøre det som er best for organisasjonen. Noen DAO-er har også hovedkasser som inneholder tokener som medlemmene kan utstede i bytte mot fiat. Fellesskapet kan stemme over og avgjøre hvordan pengene skal brukes.
På noen måter fungerer en DAO litt som et selskap eller en nasjonalstat, men på mange viktige områder fungerer den på en mer desentralisert måte. Tradisjonelle organisasjoner er strukturert hierarkisk, og beslutningene formidles ofte via flere lag med byråkrati – DAO-er derimot har ikke noe hierarki. Isteden benytter DAO-er økonomiske mekanismer som samkjører interessene til organisasjonen med interessene til medlemmene.
Medlemmene av en DAO er ikke bundet av noen formell kontrakt, men av et felles mål og nettverksinsentiver som er knyttet til konsensusreglene. Disse reglene er helt gjennomsiktige og skrevet i programvare med åpen kildekode som styrer organisasjonen. DAO-er drives uten grenser, men de kan være underlagt lover og regler, avhengig av lovene i en bestemt jurisdiksjon som de samhandler med.
Når en DAO blir distribuert, kan den ikke styres av én enkelt part, men isteden er det et fellesskap av deltakere som styrer den. Hvis styringsreglene som er definert i protokollen, er godt laget, bør de styre aktørene mot det mest gunstige resultatet for nettverket.
Én måte å beskrive en DAO på er at det er som et operativsystem for åpent samarbeid. I dette systemet kan enkeltpersoner og institusjoner jobbe mot felles mål uten å måtte kjenne eller stole på hverandre.
DAO-er og oppdragsgiver/agent-problemet
DAO-er står overfor et problem innen økonomi som kalles dilemmaet med oppdragsgiver/agent. Det oppstår når en person eller enhet («agenten») kan ta beslutninger og iverksette handlinger på vegne av en annen person eller enhet («oppdragsgiveren»). Dersom agenten er motivert av egeninteresse, bryr agenten seg kanskje ikke om oppdragsgivers interesser.
Noe som forsterker problemet, er at oppdragsgiver og agent kanskje ikke sitter på den samme informasjonen. Oppdragsgiveren får kanskje aldri vite at han blir utnyttet, og har ingen mulighet til å finne ut om at agenten opptrer til beste for han.
Vanlige eksempler på dette problemet er folkevalgte som representerer borgere, meglere som representerer investorer, eller ledere som representerer aksjonærer.
Med en høyere grad av åpenhet som blir mulig gjennom blokkjedeteknologi, kan godt utformede insentivmodeller bak DAO-er eliminere deler av dette problemet. Insentivene i organisasjonen blir samkjørt, og det er veldig lite (eller ingen) avvik mellom informasjonen. Ettersom alle transaksjoner registreres på en blokkjede, er driften av en DAO helt gjennomsiktig, og i teorien kan de derfor ikke tukles med.
Fordeler med DAO-er
Desentralisert
I en tradisjonell organisasjon tas de viktigste beslutningene av en sentral myndighet. I en DAO tas beslutninger som påvirker enheten, kollektivt av fellesskapet.
Gjennomsiktige
Gjennomsiktighet krever at hvert medlem av DAO-en holdes ansvarlig. Stemmegivning i en DAO gjøres via blokkjede og er offentlig synlig. Alle kan se transaksjonsloggen. Dette motiverer fellesskapets medlemmer til å opptre ærlig og motvirker handlinger som svekker fellesskapet.
Fellesskapsbasert
En DAO kan samle mennesker fra hele verden om å jobbe mot et felles mål. Alle medlemmene har mulighet til å bidra til prosjektet. I motsetning til tradisjonelle bedriftsstrukturer kan alle legge frem ideer og foreslå organisasjonsmessige tiltak via mekanismene for desentralisert styring.
Eksempler på DAO
Selv om Bitcoin-nettverket er veldig enkelt i denne sammenhengen, kan det betraktes som det første eksemplet på en DAO. Den drives på en desentralisert måte og blir koordinert av en konsensusprotokoll uten noe hierarki mellom deltakerne.
Bitcoin-protokollen definerer reglene for organisasjonen, mens bitcoin som valuta gir brukerne et insentiv til å sikre nettverket. Dette sikrer at de forskjellige deltakerne samarbeider om å holde Bitcoin i gang som en desentralisert autonom organisasjon.
Det felles målet i tilfellet med Bitcoin er å lagre og overføre verdier uten at en sentral enhet koordinerer systemet. Men hva annet kan DAO-er brukes til?
Mer komplekse DAO-er kan lanseres med tanke på andre bruksområder, for eksempel desentraliserte risikokapitalfond eller sosiale medieplattformer. En DAO kan også koordinere driften av enheter som er koblet til tingenes internett (IoT).
Det har ogås dukket opp en undergruppe av DAO-er som kalles desentraliserte autonome selskaper (DAC). En DAC kan tilby lignende tjenester som et tradisjonelt selskap, for eksempel en tjeneste for «kompiskjøring». Forskjellen er at det fungerer uten strukturen for selskapsstyring som finnes i tradisjonelle bedrifter.
For eksempel kan en bil som eier seg selv og tilbyr tjenester for kompiskjøring som en del av en DAC, drives autonomt og utføre transaksjoner med mennesker og andre smarte enheter. Ved å bruke blokkjedeorakler kan den også utløse smarte kontrakter og utføre visse oppgaver på egen hånd, for eksempel å dra til bilverkstedet.
Ethereum og «The DAO»
Et av de tidligste eksemplene på en DAO hadde det passende navnet «The DAO». Den besto av komplekse smarte kontrakter som kjørte på toppen av Ethereum-blokkjeden og skulle fungere som et autonomt risikokapitalfond.
I mai 2016 ble DAO-tokenene solgt i et første mynttilbud (ICO), og de ga en eierandel og stemmerett i dette desentraliserte fondet. Men like etter lanseringen ble nesten en tredjedel av pengene stjålet fra The DAO i et av de største hackerangrepene i kryptovalutaens historie.
Resultatet av dette var at Ethereum delte seg i to kjeder etter en hard fork. I den ene ble de uærlige transaksjonene reversert, som om hackingen aldri hadde skjedd. Det er denne kjeden som nå kalles Ethereum-blokkjeden. Den andre kjeden var trofast mot prinsippet om at «koden er loven», og lot de uærlige transaksjonene være urørt. Denne blokkjeden heter nå Ethereum Classic.
Begrensninger med DAO-er
Juridisk
Det juridiske miljøet rundt DAO-er er fortsatt veldig usikkert, ettersom de fleste jurisdiksjoner ennå ikke har definert sin tilnærming til denne nye typen enheter. En kontinuerlig usikker juridisk status kan bli en stor barriere for innføring av DAO-er.
Koordinerte angrep
De ønskede egenskapene til DAO-er (desentralisering, uforanderlighet, tillitsløshet) medfører automatisk noen ytelses- og sikkerhetsrisikoer. Eksemplet med The DAO viste at denne nye organisasjonsformen kan introdusere nye risikoer som ikke finnes i tradisjonelle enheter.
Sentraliseringspunkter
Det kan argumenteres for at desentralisering ikke er en tilstand, men heller et område, der hvert nivå er egnet for ulike bruksområder. I noen tilfeller kan det hende at full autonomi eller desentralisering verken ville være mulig eller fornuftig.
DAO-er kan gjøre det mulig for flere typer deltakere enn noen gang å samarbeide, men reglene for styring som angis i protokollen, kommer alltid til å være et sentraliseringspunkt. Det kan argumenteres for at sentraliserte organisasjoner kan drives med mye høyere effektivitet – men de mister fordelene med åpen deltakelse.
Avsluttende tanker
DAO-er lar organisasjoner slippe å være avhengige av tradisjonelle hierarkier og strukturer. Istedenfor at en sentral enhet koordinerer deltakernes handlinger, automatiseres styringsreglene og styrer medlemmene mot det beste resultatet for nettverket.
Bitcoin-nettverket kan betraktes som en tidlig, forenklet versjon av en DAO. Nøkkelen til å designe gode DAO-er er å lage et effektivt sett med konsensusregler som løser komplekse problemer med deltakerkoordinering. Den kanskje største utfordringen for implementering av DAO-er er muligens ikke bare teknologisk, men heller sosial.
Hvis du vil lære mer om DAO, sjekk ut Binance Research-rapporten: Theory and Praxis of DAOs.