TL;DR
Internett har utviklet seg fra det «skrivebeskyttede» Web 1.0 til den nåværende tilstanden Web 2.0, som ofte beskrives som deltakende og sosialt drevet. Nå beveger vi oss gradvis mot neste fase av internett, Web 3.0, ofte kalt Web3 i rommet for digitale aktiva. Web3 inneholder et løfte om å la folk eie ting digitalt, enkelt handle på nettet og få mer kontroll over egne personopplysninger. Økosystemer for blokkjede og krypto har allerede fungerende produkter for Web3. For eksempel kan brukerne foreta peer-to-peer (P2P)-betalinger og samle på digitale gjenstander med kryptolommebøker. Mange blokkjedebaserte prosjekter er laget for å være desentraliserte, og lar hvem som helst bruke dem.
Innledning
Digitale aktiva kan bli en integrert del av Web3 – et nytt internett som forventes å løse problemene med det nåværende internett, deriblant at makten ligger i hendene på noen få sentraliserte plattformer for sosiale medier, og at brukernes personopplysninger utnyttes. Blokkjeders desentraliserte design som er uten krav om tillatelse, bidrar i høy grad til å distribuere kommunikasjonskraft istedenfor at den gis til sentrale myndigheter.
Digitale aktiva muliggjør integrerte digitale betalinger i Web3, men de kan også fungere som tokener som er programmert til å ha mange forskjellige roller i digitale økonomiske systemer. Blokkjede og krypto kan også gjøre Web3 mer fellesskapsorientert gjennom desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er).
Hvordan er Web3 forskjellig fra Web2?
De viktigste utviklingstrinnene for internett blir ofte representert som de forskjellige fasene med forskjellige egenskaper, omtalt som Web1, Web2 og Web3. I Web1-tiden kunne ikke brukerne endre nettdata eller laste opp sitt eget innhold til nettsidene de samhandlet med. Internett den gangen besto av statiske HTML-sider med enkle enveisopplevelser, for eksempel å lese på informasjonsforumer.
Med Web2 ble det mulig å se innhold og utføre enkle samhandlinger. Deretter har Web2 gradvis dukket opp som et mer interaktivt internett der brukerne har blitt mer involvert i å generere sitt eget innhold. Siden disse mulighetene for samhandling på nettet hovedsakelig kom gjennom plattformer for sosiale medier, opplevde Web2 en fremvekst av nye typer sentraliserte teknologigiganter.
Det nåværende Web2-økosystemet endrer seg nok en gang, etter hvert som flere av svakhetene blir avslørt. For eksempel har internettbrukerne blitt mer bekymret for datasporing og -eierskap og sensurproblematikken.
Makten til sentraliserte selskaper ble spesielt tydelig da de begynte å utnytte den til å utestenge spesifikke brukere og organisasjoner fra plattformene sine. Web2-selskaper bruker også dataene til å holde brukere på nettsidene sine og til å lage målrettede annonser til fordel for tredjeparter. Slike økonomiske insentiver kan få disse selskapene til å gjøre ting som ikke er i brukernes beste interesse.
Web3-visjonen er neste skritt mot et bedre internett. De grunnleggende løftene er blant annet at nettplattformene skal bli desentraliserte, tillitsløse og uten krav om tillatelse. Det kan også føre med seg digitalt eierskap, integrerte digitale betalinger og sensurmotstand som en ny standard for nettprodukter og -tjenester.
Blokkjede og krypto er perfekt til å bli viktige teknologier for Web3 fordi de er desentraliserte av natur – alle kan registrere informasjon på kjeden, tokenisere aktiva og lage digitale identiteter.
Hvordan passer blokkjede og krypto inn i Web3?
Desentralisering. Som nevnt over er et av de største problemene med Web2 konsentrasjonen av makt og data i hendene på noen få store aktører. Blokkjede og krypto kan desentralisere Web3 ved å sørge for en bredere distribusjon av informasjon og makt. Web3 kan bruke blokkjededrevne offentlige distribuerte hovedbøker for å skape større åpenhet og desentralisering.
Uten krav om tillatelse: Blokkjedebaserte prosjekter erstatter de tradisjonelle selskapenes egeneide systemer med åpent tilgjengelig kode. Det at applikasjonene som bygges på blokkjeden, er uten krav om tillatelse, gjør at alle over hele verden kan få tilgang til og samhandle med dem uten begrensninger.
Tillitsløshet: Blokkjede og krypto fjerner behovet for å måtte stole på en tredjepart, for eksempel en bank eller en mellommann. Web3-brukerne kan gjennomføre transaksjoner uten å måtte stole på andre enheter enn selve nettverket.
Betalingsskinner: Kryptovalutaer kan fungere som den digitalt integrerte infrastrukturen for betalinger i Web3. Digitale aktiva kan potensielt forbedre den dyre og omfattende infrastrukturen for betalinger på Web2 fordi de er virkelig grenseløse og ikke krever mellomledd.
Eierskap: Krypto har allerede verktøy som kryptolommebøker der brukerne selv er depotmottakere, og som lar dem oppbevare pengene sine uten mellomledd. Brukerne kan også koble lommebøker til desentraliserte apper for å bruke pengene sine på mange forskjellige måter eller for å vise frem digitale gjenstander. Hvem som helst kan verifisere eierskap til disse pengene og gjenstandene med en transparent offentlig hovedbok.
Sensurmotstand: Blokkjeder er designet for å ha sensurmotstand, noe som betyr at ingen av partene på egen hånd kan endre transaksjonsregisteret. Når en oppføring først er lagt til på blokkjeden, er det tilnærmet umulig å fjerne den. Denne egenskapen kan bidra til at alle slags ytringer blir bevart uten at myndigheter og selskaper kan sensurere dem.
Er blokkjede og krypto viktig for Web3?
Web3 kan også benytte teknologier som ikke er relatert til blokkjede eller kryptovaluta. For eksempel kan teknologier som utvidet virkelighet (AR), virtuell virkelighet (VR), tingenes internett (IoT) og metaverset også bli viktige for den nye internett-æraen. Blokkjeden kan operere mer på infrastruktursiden av Web3, mens disse andre teknologiene og løsningene kan bidra til å gjøre internett mer oppslukende og tilkoblet den virkelige verden.
IoT kan koble sammen ulike enheter gjennom internett, mens AR kan bygge digitale visuelle elementer inn i den virkelige verden, og VR kan konstruere datagenererte miljøer fylt av gjenstander som er representert som digitale aktiva. Til slutt kan skaleringen og sammenkoblingen av disse teknologiene gjøre et enhetlig metavers til virkelighet i Web3.
Krypto kan sørge for integrerte digitale betalingsskinner og mye mer. Brukstokener kan låse opp et univers av bruksområder som er essensielle for Web3. Og ikke-fungible tokener (NFT-er) kan bidra til å verifisere identitet og eierskap i det digitale rommet på en måte som ikke går på bekostning av brukernes kontroll over egne personopplysninger.
Hvordan kommer Web3 med krypto og blokkjede til å se ut?
Blokkjedeteknologien kan bli noe av grunnlaget for Web3, men brukerne legger kanskje ikke merke til det engang. Hvis applikasjonene som bygges på blokkjeder, er brukervennlige og intuitive, kommer ikke folk til å tenke over den underliggende infrastrukturen – litt på samme måte som vi sjelden tenker på dataserverne og internettprotokollene som driver plattformene for sosiale medier som vi bruker hver dag.
NFT-er kan gjøre det mulig for brukerne å vise digitale samleobjekter til andre brukere og bidra til å skape og opprettholde deres unike digitale identitet. De kan også ha andre funksjonelle formål, for eksempel å danne grunnlaget for mange viktige prosesser i spill på nettet.
Blokkjede og krypto kan transformere måten Web3-brukere koordinerer og håndhever kollektive handlinger på, gjennom desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er). DAO-er gir folk mulighet til å samle seg rundt en felles interesse uten en sentral beslutningsmyndighet. Isteden avgir tokenholdere sin stemme for å komme til en felles avgjørelse. I tillegg blir all aktiviteten og alle stemmene synlige på en blokkjede. Derfor kan DAO-er gjøre at Web3 blir mer desentralisert, transparent og fellesskapsorientert.
Avsluttende tanker
Web3 kan løse de store problemene med dagens internett og redusere makten som teknologigigantene har. Men dette er fortsatt i høy grad en visjon i startfasen snarere enn en konkret virkelighet. Derimot er teknologiene som sannsynligvis blir grunnlaget for den neste utgaven av internett, faktisk allerede under utvikling.
Blokkjede og krypto anses ofte for å være blant teknologiene som mest sannsynlig vil sette i gang Web3-revolusjonen, fordi de er designet for å legge til rette for desentraliserte og tillitsløse samhandlinger uten krav om tillatelse. I tillegg konkurrerer ikke blokkjedeteknologien og digitale aktiva mot andre viktige komponenter på nettet – som AR, VR og tingenes internett – for de kommer sannsynligvis til å skape de beste løsningene når de kombineres med hverandre.