Innledning
Mining er viktig for sikkerheten til Proof of Work-blokkjeder. Ved å beregne hasher med visse egenskaper kan deltakerne sikre kryptovalutanettverkene uten at det trengs en sentral autoritet.
Da Bitcoin ble lansert i 2009, kunne alle som hadde en vanlig PC, konkurrere med andre minere om å gjette en gyldig hash for neste blokk. Det er fordi vanskelighetsgraden for miningen var lav. Det var ikke mye hashrate på nettverket. Derfor trengte du ikke spesiell maskinvare for å legge til nye blokker på blokkjeden.
Det er selvfølgelig slik at datamaskinene som kan beregne flest hasher per sekund, finner flere blokker. Og dette skapte store endringer i økosystemet. Minerne deltok i et slags våpenkappløp mens de kjempet om å få et konkurransefortrinn.
Etter å ha prøvd seg med forskjellige typer maskinvare (CPU-er, GPU-er, FPGA-er), slo Bitcoin-minerne seg til ro med ASIC – applikasjonsspesifikk integrert krets. På disse mining-enhetene kan du verken lese på Binance Academy eller legge ut bilder av katter.
Som navnet antyder, er en ASIC bygget for å utføre én spesifikk oppgave: å beregne hasher. Men fordi de er designet spesielt for dette formålet, gjør de det utrolig bra. Faktisk så bra at bruk av andre typer maskinvare til Bitcoin-mining har blitt ganske uvanlig.
Hva er en mining-pool?
Med god maskinvare kommer du bare et visst stykke på vei. Du kan kjøre flere kraftige ASIC-er, men du er fortsatt bare en dråpe i Bitcoin-mining-havet. Sjansene for at du faktisk klarer å mine en blokk, er ganske liten, selv om du har brukt mye penger på maskinvaren og strømmen som kreves for å drive den.
Du har ingen garanti for når du får tak i en blokkbelønning, eller om du i det hele tatt klarer det. Hvis det er faste inntekter du er ute etter, er det mer sannsynlig at du lykkes i en mining-pool.
Sett at du og ni andre deltakere eier 0,1 % av nettverkets totale hashkraft hver. Det betyr at du i gjennomsnitt forventer å finne én av tusen blokker. Det mines anslagsvis 144 blokker om dagen, og da finner du sannsynligvis én blokk i uka. Avhengig av kontantstrømmen din og investeringene du har gjort i maskinvare og strøm, kan denne «solo-miningen» være en gjennomførbar strategi.
Men hva om disse inntektene ikke er nok til å gå med overskudd? Du kan slå deg sammen med de ni andre deltakerne vi nevnte. Hvis dere kombinerer hashkraften, har dere 1 % av nettverkets hashrate. Det betyr at dere i gjennomsnitt finner én av hundre blokker, noe som blir én til to blokker om dagen. Deretter kan dere dele belønningene mellom de involverte minerne.
Dette er i korte trekk hvordan en mining-pool fungerer. De blir mye brukt nå for tiden, ettersom de garanterer en mer jevn strøm av inntekter til medlemmene.
Hvordan fungerer mining-pooler?
Vanligvis har en mining-pool en koordinator som har ansvaret for å organisere minerne. Koordinatoren sørger for at minerne bruker forskjellige verdier for noncen, slik at de ikke kaster bort hashkraft på å prøve å lage de samme blokkene. Disse koordinatorene er også ansvarlige for å dele opp belønningene og utbetale dem til deltakerne. Det er flere forskjellige metoder som brukes for å beregne arbeidet som utføres av de forskjellige minerne, og belønne dem deretter.
Mining-pooler med Pay-Per-Share (PPS)
En av de mer vanlige betalingsoppleggene er Pay-Per-Share (PPS / betaling basert på andel). I dette systemet mottar du et fast beløp for hver «andel» du har bidratt med.
En andel er en hash som brukes til å holde oversikt over arbeidet til hver miner. Beløpet som utbetales for hver andel, er nominelt, men det akkumuleres over tid. Vær oppmerksom på at en andel ikke er en gyldig hash på nettverket. Det er rett og slett bare en som samsvarer med betingelsene som er fastsatt av mining-poolen.
I PPS blir du belønnet uansett om poolen finner en blokk eller ikke. Pool-operatøren påtar seg risikoen, så vedkommende tar sannsynligvis et høyt gebyr – enten på forhånd fra brukerne eller fra blokkbelønningen når den kommer.
Full Pay-Per-Share (FPPS)
FPPS-modellen bruker PPS-systemet, men poolens deltakere får også en andel av transaksjonsgebyrene. FPPS beregner dette ved å ta et gjennomsnitt for en standard nettverkstransaksjon over en nylig periode og fordele dette basert på innsendte andeler.
Mining-pooler med Pay-Per-Last-N-Shares (PPLNS)
Et annet populært opplegg er Pay-Per-Last-N-Shares (PPLNS / betaling per siste N-andel). I motsetning til PPS belønner PPLNS bare minerne når poolen lykkes med mining av en blokk. Når poolen finner en blokk, sjekker den siste N antall innsendte andeler (N varierer avhengig av poolen). For å komme frem til utbetalingen din deler den antall andeler du har sendt inn, med N, og multipliserer deretter resultatet med blokkbelønningen (minus det operatøren skal ha).
La oss se på et eksempel. Hvis gjeldende blokkbelønning er på 12,5 BTC (ingen transaksjonsgebyrer) og operatørens gebyr er på 20 %, er den tilgjengelige belønningen for minerne 10 BTC. Hvis N var 1 000 000 og du bidro med 50 000 andeler, ville du ha mottatt 5 % av den tilgjengelige belønningen (altså 0,5 BTC).
Du finner flere varianter av disse to oppleggene, men det er disse du som regel hører om. Men selv om vi snakker om Bitcoin her, har de fleste populære PoW-kryptovalutaer også mining-pooler. Noen eksempler er Zcash, Monero, Grin og Ravencoin.
Er mining-pooler en trussel mot desentraliseringen?
Det ringer kanskje noen alarmklokker i hodet ditt når du leser denne artikkelen. Er ikke hele grunnen til at Bitcoin er så bra, at det ikke er én enkelt enhet som har kontroll over blokkjeden? Hva skjer hvis noen får tak i mesteparten av hashkraften?
Dette er veldig gode spørsmål. Hvis én enhet kan skaffe seg 51 % av nettverkets hashkraft, kan de starte et 51 %-angrep. Da blir det mulig for dem å sensurere transaksjoner og reversere gamle. Et slikt angrep kan forårsake stor skade på et kryptovalutaøkosystem.
Medfører mining-pooler økt risiko for 51 %-angrep? Svaret er: Kanskje, men sannsynligvis ikke.
24-timers oversikt over hashrate fordelt på pooler 16. april 2020. Kilde: coindance.com
I teorien kunne de fire største poolene ha samarbeidet om å kapre nettverket. Men det ville ikke ha vært særlig smart. Selv om de klarte å gjennomføre et angrep, ville prisen på Bitcoin sannsynligvis da stupe, ettersom handlingene deres ville ha undergravd systemet. Resultatet ville blitt at eventuelle mynter de hadde skaffet seg, mistet verdien.
Dessuten eier ikke poolen nødvendigvis mining-utstyret. Enkeltenhetene peker maskinene sine mot koordinatorens server, men de står fritt til å gå over til andre pooler. Det er i både deltakernes og pool-operatørenes interesse å holde økosystemet desentralisert. De tjener tross alt bare penger hvis miningen fortsetter å være lønnsom.
Det har vært noen få tilfeller der poolene har vokst til en størrelse som kan anses som en bekymringsfull. Vanligvis setter poolen (og minerne) i gang tiltak for å redusere hashraten.
Avsluttende tanker
Vilkårene for mining av kryptovaluta ble for alltid endret da den første mining-poolen kom. De kan være veldig gunstige for minere som ønsker seg mer faste utbetalinger. Nå som det finnes så mange forskjellige opplegg, finner de garantert en som passer behovene deres.
I en perfekt verden ville Bitcoin-mining ha vært mye mer desentralisert. Men foreløpig er den det vi kan kalle «tilstrekkelig desentralisert». Det er uansett ikke til fordel for noen i det lange løp at én enkelt pool får mesteparten av hashraten. Deltakerne vil sannsynligvis hindre at det skjer – tross alt drives ikke Bitcoin av minerne, men av brukerne.