Fordeler og ulemper med blokkjede
De fleste blokkjeder er designet som en desentralisert database som fungerer som en distribuert digital hovedbok. Slike blokkjedehovedbøker registrerer og lagrer data i blokker, som blir organisert i kronologisk rekkefølge og koblet sammen gjennom kryptografiske bevis. Opprettelsen av blokkjedeteknologi har gitt mange fordeler i en rekke bransjer, og det har ført til økt sikkerhet i tillitsløse miljøer. Men desentraliseringen har også noen ulemper. For eksempel: Sammenlignet med tradisjonelle sentraliserte databaser har blokkjeder begrenset effektivitet og krever større lagringskapasitet.
Fordeler
Distribuerte
Ettersom blokkjededata ofte lagres på tusenvis av enheter på et distribuert nettverk av noder, er systemet og dataene veldig motstandsdyktige mot tekniske feil og ondsinnede angrep. Hver nettverksnode kan duplisere og lagre en kopi av databasen, og derfor finnes det ikke noe sviktpunkt: hvis én enkelt node skulle koble seg fra, påvirker ikke det tilgjengeligheten eller sikkerheten til nettverket.
Som kontrast er mange konvensjonelle databaser avhengige av én enkelt eller noen få servere og er derfor mer sårbare for tekniske feil og cyberangrep.
Stabilitet
Det er veldig usannsynlig at bekreftede blokker blir reversert, noe som betyr at når data først er registrert på blokkjeden, er det ekstremt vanskelig å fjerne eller endre dem. Dette gjør at blokkjede er en fantastisk teknologi til lagring av finanstransaksjoner eller andre data der det kreves et revisjonsspor, ettersom alle endringer spores og registreres permanent i en distribuert og offentlig hovedbok.
For eksempel kan en bedrift bruke blokkjedeteknologi til å hindre uærlig oppførsel fra de ansatte. I et slikt scenario kan blokkjeden tilby en sikker og stabil historikk over alle finanstransaksjoner som skjer i selskapet. Det gjør det mye vanskeligere for en ansatt å skjule mistenkelige transaksjoner.
Tillitsløst system
I de fleste tradisjonelle betalingssystemer er ikke transaksjonene bare avhengig av de to involverte partene, men også av et mellomledd – for eksempel en bank, et kredittkortselskap eller en betalingsleverandør. Når du bruker blokkjedeteknologi, er ikke dette lenger nødvendig fordi det distribuerte nettverket av noder verifiserer transaksjonene gjennom en prosess som er kjent som mining. Derfor blir blokkjede ofte omtalt som et «tillitsløst» system.
Et blokkjedesystem fjerner altså risikoen forbundet med å stole på én enkelt organisasjon og reduserer også de totale kostnadene og transaksjonsgebyrene ved å kutte ut mellomledd og tredjeparter.
Ulemper
51 %-angrep
Proof of Work-konsensusalgoritmen som beskytter Bitcoin-blokkjeden, har gjennom flere år vist seg å være veldig effektiv. Men det finnes noen få potensielle angrep som kan utføres mot et blokkjedenettverk, og 51%-angrep er blant de mest omtalte. Et slikt angrep kan skje hvis en enhet klarer å få kontroll over mer enn 50 % av nettverkets hashkraft, noe som ville gjøre det mulig for dem å forstyrre nettverket ved at de da med vilje kan ekskludere eller endre rekkefølgen på transaksjoner.
Selv om det er teoretisk mulig, har det aldri vært et vellykket 51 %-angrep på Bitcoin-blokkjeden. Jo større nettverket vokser seg, jo mer øker sikkerheten, og det blir ganske usannsynlig at minerne investerer store pengesummer og ressurser på å angripe Bitcoin, ettersom de får mer igjen for å opptre ærlig. Uansett ville et vellykket 51 %-angrep bare kunne endre de siste transaksjonene for en kort periode, fordi blokkene er koblet sammen gjennom kryptografiske bevis (endring av eldre blokker ville kreve ufattelige mengder datakraft). Bitcoin-blokkjeden er også veldig motstandsdyktig og vil raskt tilpasse seg som en respons på et angrep.
Datamodifisering
En annen ulempe med blokkjedesystemer er at når data først har blitt lagt til på blokkjeden, er det veldig vanskelig å endre dem. Stabilitet er riktignok en av blokkjedens fordeler, men det er ikke alltid bra. Å endre blokkjededata eller kode er vanligvis veldig vanskelig og krever ofte en hard fork, nemlig at én kjede blir forlatt og en ny tas i bruk.
Private nøkler
Blokkjeder bruker kryptografi med offentlig nøkkel (eller asymmetrisk kryptografi) for å gi brukerne eierskap over kryptoenhetene deres (eller andre blokkjededata). Hver blokkjedeadresse har en tilhørende privat nøkkel. Adressen kan deles, men den private nøkkelen må holdes hemmelig. Brukere trenger den private nøkkelen for å få tilgang til pengene sine, noe som betyr at de fungerer som sin egen bank. Hvis en bruker mister den private nøkkelen, går pengene faktisk tapt, og det er ingenting de kan gjøre med det.
Ineffektivt
Blokkjeder, spesielt de som bruker Proof of Work, er veldig ineffektive. Ettersom mining er veldig konkurransepreget og det bare er én vinner hvert tiende minutt, er arbeidet til de andre minerne bortkastet. Fordi minerne kontinuerlig prøver å øke datakraften sin slik at de får større sjanse for å finne en gyldig blokkhash, har ressursene som brukes av Bitcoin-nettverket, økt voldsomt de siste årene, og det bruker for tiden mer energi enn mange land – deriblant Danmark, Irland og Nigeria.
Lagring
Blokkjedens hovedbok kan vokse seg veldig stor over tid. Bitcoin-blokkjeden krever for øyeblikket rundt 200 GB lagringsplass. Den nåværende veksten i blokkjedestørrelse ser ut til gå fortere enn veksten i harddisker, og nettverket risikerer å miste noder hvis hovedboken blir for stor til at personene kan laste ned og lagre den.
Avsluttende tanker
Til tross for ulempene har blokkjedeteknologien noen unike fordeler, og den har definitivt kommet for å bli. Vi har fortsatt en lang vei til masseinnføring, men mange bransjer har begynt å forstå fordelene og ulempene med blokkjedesystemer. De neste årene kommer sannsynligvis bedrifter og myndigheter til å eksperimentere med nye bruksområder for å finne ut hvor blokkjedeteknologien tilfører mest verdi.