For nykommere innen kryptovaluta kan terminologien være ganske forvirrende og til og med misvisende. Noen refererer til Bitcoin når de snakker om blokkjedeteknologi, mens andre nevner blokkjede når de snakker om kryptovaluta generelt. Men disse begrepene kan egentlig ikke brukes om hverandre, for de refererer til ulike konsepter, som riktignok henger sammen. Derfor er det viktig å forstå forskjellene mellom dem. Med dette introduserer vi deg for det grunnleggende innen blokkjedeteknologi, kryptovaluta og Bitcoin.
En veldig enkel sammenligning
Tenk på dette:
Nettsteder er en spesifikk teknologi som brukes til å dele informasjon.
Søkemotorer er en av de mest populære og kjente måtene å bruke nettsideteknologien.
Og Google er et av de mest populære og kjente eksemplene på en søkemotor.
På lignende måte:
Blokkjede er en spesifikk teknologi som brukes til å registrere informasjon (datablokker).
Kryptovaluta er en av de mest populære og kjente måtene å bruke blokkjede på.
Og Bitcoin er det første og mest populære eksemplet på en kryptovaluta.
Blokkjede: Konseptet
De fleste blokkjeder er laget som en distribuert og desentralisert digital hovedbok. Enkelt sagt er blokkjede en digital hovedbok som i bunn og grunn er en elektronisk versjon av en papirhovedbok, og den er ansvarlig for å registrere en liste over transaksjoner.
Mer spesifikt er en blokkjede en lineær kjede av flere blokker som er koblet sammen og sikret med kryptografiske bevis. Blokkjedeteknologien kan også brukes i andre aktiviteter som ikke nødvendigvis krever økonomiske operasjoner, men i kryptovalutasammenheng er de ansvarlige for å føre en permanent oversikt over alle bekreftede transaksjoner.
«Distribuert» og «desentralisert» refererer til måten hovedboken blir strukturert og opprettholdt på. For å forstå forskjellen kan vi tenke på vanlige former for sentraliserte hovedbøker, for eksempel offentlige registreringer av boligsalg, en banks oversikt over minibankuttak eller eBays liste over solgte varer. I alle tilfeller er det bare én organisasjon som har kontroll over hovedboken: et offentlig organ, banken eller eBay. En annen felles faktor er at det bare finnes én hovedutgave av hovedboken, og alt annet er bare sikkerhetskopier som ikke er det offisielle dokumentet. Derfor er tradisjonelle hovedbøker sentralisert fordi de opprettholdes av én enkelt enhet og vanligvis benytter én enkelt database.
I motsetning er en blokkjede vanligvis bygget som et distribuert system som fungerer som en desentralisert hovedbok. Det betyr at det ikke finnes én enkelt kopi av hovedboken (distribuert), og at ingen enkelt myndighet har kontrollen (desentralisert). Enkelt sagt oppbevarer hver bruker som bestemmer seg for å bli med og delta i prosessen med å opprettholde et blokkjedenettverk, en elektronisk kopi av blokkjededataene, som regelmessig oppdateres med alle de siste transaksjonene, synkronisert med de andre brukernes kopier.
Et distribuert system opprettholdes med andre ord av det kollektive arbeidet til mange brukere, som er spredt over hele verden. Disse brukerne er også kjent som nettverksnoder, og alle disse nodene deltar i prosessen med å verifisere og validere transaksjoner, i henhold til systemets regler. På den måten blir makten desentralisert (det finnes ingen sentral myndighet).
Blokkjede: I praksis
Blokkjede har fått navnet fra måten oppføringene blir organisert på: en kjede av sammenkoblede blokker. Enkelt sagt er en blokk et stykke data som inneholder blant annet en liste over nylige transaksjoner (som en utskrevet side med oppføringer). Blokkene, og også transaksjonene, er offentlige og synlige, men de kan ikke endres (nesten som å legge hver side inn i en forseglet glassboks). Etter hvert som nye blokker legges til på blokkjeden, dannes det et kontinuerlig arkiv av sammenkoblede blokker (i likhet med en fysisk hovedbok og dens mange sider med oppføringer). Dette var en veldig enkel sammenligning, og prosessen er egentlig mye mer kompleks.
En av hovedårsakene til at blokkjeder er så motstandsdyktige mot modifikasjon, er at blokkene blir koblet sammen og sikret med kryptografiske bevis. For å produsere nye blokker må deltakere i nettverket delta i en kostbar og intensiv beregningsaktivitet som er kjent som mining. Enkelt sagt er minerne ansvarlige for å verifisere transaksjonene og gruppere dem i nyopprettede blokker som deretter legges til på blokkjeden (hvis visse betingelser er oppfylt). De er også ansvarlige for å introdusere nye mynter i systemet, som utstedes som en belønning for jobben deres.
Hver ny bekreftet blokk blir tilknyttet blokken som kom rett før den. Det fine med dette oppsettet er at det er praktisk talt umulig å endre dataene i en blokk når de først er lagt til på blokkjeden, fordi de blir sikret med kryptografiske bevis, som er veldig kostbare å produsere og ekstremt vanskelige å gjøre om.
Kort oppsummert er en blokkjede en kjede av sammenkoblede datablokker som er organisert i kronologisk rekkefølge og sikret med kryptografiske bevis.
Kryptovaluta
Enkelt sagt er en kryptovaluta en digital form for penger som brukes som et byttemiddel innenfor et distribuert nettverk av brukere. I motsetning til tradisjonelle banksystemer registreres disse transaksjonene gjennom en offentlig digital hovedbok (blokkjeden) og kan skje direkte mellom deltakerne (peer-to-peer) uten behov for mellomledd.
«Krypto» refererer til de kryptografiske teknikkene som brukes for å sikre det økonomiske systemet og sørge for at opprettelsen av nye kryptovalutaenheter og valideringen av transaksjoner går problemfritt.
Selv om ikke alle kryptovalutaer benytter mining, benytter de mange som gjør det, deriblant Bitcoin, prosessen med mining – en langsom og kontrollert vekst i sirkulende forsyning. Derfor er mining den eneste måten å lage nye enheter av disse myntene på, og dette fjerner risikoen for inflasjon som truer de tradisjonelle fiat-valutaene, der en regjering kan styre pengemengden.
Bitcoin
Bitcoin er den første kryptovalutaen som noen gang har blitt opprettet, og er naturligvis den mest kjente. Den ble introdusert i 2009 av den pseudonyme utvikleren Satoshi Nakamoto. Hovedideen var å lage et uavhengig og desentralisert elektronisk betalingssystem som er basert på matematiske bevis og kryptografi.
Selv om Bitcoin er den mest kjente, er den ikke alene. Det finnes mange andre kryptovalutaer, og hver av dem har sine spesielle funksjoner og mekanismer. Dessuten har ikke alle kryptovalutaer sin egen blokkjede. Noen ble laget på toppen av en allerede eksisterende blokkjede, mens andre ble laget helt fra bunnen av.
I likhet med de fleste kryptovalutaer har Bitcoin en begrenset forsyning, noe som betyr at det ikke vil genereres flere bitcoin av systemet etter at maksforsyningen er nådd. Dette varierer fra prosjekt til prosjekt, men for Bitcoin er maksforsyningen satt til 21 millioner enheter. Vanligvis er totalforsyningen offentlig informasjon som defineres når kryptovalutaen opprettes. Du kan sjekke den sirkulende forsyningen og Bitcoin-prisen på Binance Info.
Bitcoin-protokollen er åpen kildekode og alle kan se gjennom eller kopiere koden. Mange utviklere rundt om i verden bidrar til utviklingen av prosjektet.