TL;DR
Tidsverdien av penger (TVM) er et konsept som sier at det er bedre å motta en sum penger nå enn den samme summen i fremtiden. Det er fordi du kan investere pengene og få avkastning. Konseptet kan tas videre for å se på en fremtidig sums nåverdi og en nåværende sums fremtidige verdi.
TVM kan representeres matematisk med et ulike ligninger. Rentes rente kan også legges til, og inflasjon blir også ofte vurdert når man tar TVM-beslutninger.
Innledning
Hvor høyt hver av oss setter penger, er et interessant konsept. Det kan virke som om noen verdsetter det mindre enn andre. Andre er villige til å jobbe hardere for det også. Selv om disse konseptene er ganske abstrakte, finnes det faktisk et veletablert rammeverk for å verdsette penger over tid. Hvis du lurer på om du skal vente på en større lønnsøkning ved slutten av året eller ta en mindre nå, er tidsverdien av penger et bra prinsipp å lære.
Introduksjon til tidsverdien av penger
Tidsverdien av penger (TVM) er et økonomisk/finansielt konsept som sier at det er å foretrekke å motta en sum med penger nå enn et likt beløp i fremtiden. Innenfor denne beslutningen ligger ideen om alternativkostnad. Ved å velge å motta pengene senere går du glipp av muligheten til å investere dem i mellomtiden eller bruke pengene til en annen verdifull aktivitet.
La oss se på et eksempel. Du lånte bort 10 000 kr til en venn for en stund siden, og vennen har nå tatt kontakt for å betale tilbake. Vennen din tilbyr å gi deg 10 000 kr i dag hvis du henter dem nå, men i morgen drar vedkommende på en reise jorda rundt i ett år. I så fall får du tilbake de 10 000 kr når vennen din kommer tilbake om 12 måneder.
Hvis du er veldig lat, kan du jo vente i 12 måneder. Men TVM innebærer at det er bedre å hente dem i dag. I disse 12 månedene kan du ha dem på en sparekonto med høy rente. Du kan til og med investere dem fornuftig og tjene litt. Inflasjon vil også bety at pengene dine er mindre verdt om 12 måneder, slik at du faktisk får betalt tilbake mindre i virkeligheten.
Et interessant spørsmål å vurdere er hva vennen din skulle ha betalt deg om 12 måneder for å gjøre det verdt ventetiden? For det første måtte vennen din i hvert fall ha kompensert for den potensielle inntekten du kunne fått i løpet av 12 måneder.
Hva er nåverdi og fremtidig verdi?
Vi kan oppsummere hele denne samtalen med en kort formel kjent som TVM-formelen. Men før vi går inn i den, må vi få unna noen andre beregninger først: nåverdien av penger og den fremtidige verdien av penger.
Nåverdien av penger lar deg få vite nåverdien av en fremtidig sum med penger, diskontert med markedsrenten. Når du ser på eksempelet, har du kanskje lyst til å vite hva 10 000 kr fra vennen din om ett år faktisk er verdt i dag.
Den fremtidige verdien er det motsatte. Den ser på en sum penger i dag og beregner hva verdien vil være i fremtiden, ved en gitt markedsrente. Så den fremtidige verdien på 10 000 kr i løpet av et år inkluderer et års renter.
Beregning av den fremtidige verdien av penger
Den fremtidige verdien (FV) av penger er enkel å beregne. La oss gå tilbake til det forrige eksemplet og bruke renten (2 %) som en mulig investeringsmulighet. Den fremtidige verdien om ett år for de 10 000 kr du mottar i dag, hvis du investerer dem, blir:
FV = 10 000 kr * 1,02 = 10 200 kr
Tenk deg at vennen din nå sier at turen kommer til å vare i to år. Den fremtidige verdien av de 10 000 blir da:
FV = 10 000 * 1,02^2 = 10 404
Vær oppmerksom på at vi i begge disse tilfellene har benyttet rentes rente. Vi kan generalisere formelen for fremtidig verdi slik:
FV = I * (1 + r)^n
I=Startinvestering, r=rente og n=antall tidsperioder
Vær oppmerksom på at vi også kan erstatte I med nåverdien av penger som vi skal forklare senere. Så hvorfor trenger vi å vite den fremtidige verdien? Fordi det hjelper oss med å planlegge og vite hva investerte penger i dag kan være verdt i fremtiden. Det hjelper oss også med det forrige eksemplet, der det må tas en beslutning om å ta imot en sum penger nå eller en annen sum senere.
Beregning av nåverdien av penger
Å beregne pengenes nåverdi (NV) ligner på beregningen av fremtidig verdi. Det eneste vi gjør, er å prøve å anslå hva et beløp i fremtiden er verdt i dag. For å gjøre dette reverserer vi beregningen for fremtidig verdi.
Tenk deg at vennen din sier at du om et år får 10 300 kr istedenfor de opprinnelige 10 000 kr. Men du må finne ut om det er en god deal eller ikke. Vi kan gjøre dette ved å beregne NV (forutsatt samme 2 % rente).
NV = 10 300 kr / 1,02 = 10 098 kr
Her gir vennen din deg faktisk et godt tilbud. Nåverdien er 98 kr mer enn hva du ville fått fra vennen din i dag. I dette tilfellet er det bedre å vente ett år.
La oss se på den generelle formelen for beregning av NV:
NV = FV / (1 + r)^n
Som du ser, kan FV omordnes for NV og omvendt, og det gir TVM-formelen.
Effektene som rentes rente og inflasjon har på tidsverdien av penger
NV- og FV-formlene gir et flott rammeverk for å snakke om TVM. Vi har allerede introdusert konseptet med rentes rente, men la oss ta det litt videre og se hvordan inflasjon også kan påvirke beregningene våre.
Effekten av rentes rente
Rentes rente får en snøballeffekt over flere år. Det som starter som en liten sum penger, kan bli mye større enn et beløp der det bare beregnes enkel rente. I den etablerte modellen vår så vi på beregning av rentes rente én gang i året. Men du kan beregne renten oftere enn det, for eksempel hvert kvartal.
For å bygge inn dette kan vi justere modellen litt.
FV = NV * (1 + r/t)^n*t
NV=nåverdi, r=rente, t=antall oppgjør for rentes rente per år
La oss legge inn rentes rente med en sats på 2 % i året som utbetales én gang i året på 10 000 kr.
FV = 10 000 kr * (1 + 0,02/1)^1*1 = 10 200 kr
Dette er selvfølgelig det samme som vi beregnet tidligere. Hvis du derimot får sjansen til å få utbetalt renteinntektene fire ganger i året, blir resultatet bedre.
FV = 10 000 kr * (1 + 0,02/4)^1*4 = 10 201,50 kr
En økning på 1,50 kr ser kanskje ikke så mye ut, men med større summer og over lengre tidsperioder kan forskjellen bli stor.
Inflasjonseffekten
Foreløpig har vi ikke tatt med inflasjon i beregningene. Hva hjelper en rente på 2 % i året når inflasjonen er på 3 %? I perioder med høy inflasjon kan det være bedre å legge inn inflasjonsraten enn markedsrenten. Lønnsforhandlinger er et sted der dette ofte gjøres.
Men inflasjon er mye vanskeligere å måle. For det første er det forskjellige indekser å velge mellom som beregner økningen i prisen på varer og tjenester. De oppgir vanligvis forskjellige tall. Inflasjonen er også ganske vanskelig å forutsi, i motsetning til markedsrentene.
Kort sagt er det ikke mye vi kan gjøre med inflasjonen. Vi kan bygge inn et diskonteringsaspekt for inflasjon i modellen vår, men som nevnt kan fremtidig inflasjon være helt uforutsigbar.
Hvordan angår tidsverdien av penger krypto
Det finnes flere muligheter i krypto der du kan velge mellom en sum av krypto nå og en annen sum i fremtiden. Låst staking er ett eksempel. Du må kanskje velge mellom å beholde din ene ether (ETH) nå eller å låse den og få den tilbake om seks måneder med en rente på 2 %. Du kan jo faktisk finne en annen staking-mulighet som gir bedre avkastning. Noen enkle TVM-beregninger kan hjelpe deg med å finne det beste produktet.
Mer abstrakt lurer du kanskje på når du bør kjøpe bitcoin (BTC). Selv om BTC vanligvis kalles en deflasjonsvaluta, øker forsyningen faktisk sakte til et visst punkt. Dette betyr per definisjon at den for tiden har en inflasjonsdrivende forsyning. Bør du da kjøpe BTC for 500 kr i dag eller vente på neste lønning og kjøpe for 500 kr neste måned? TVM anbefaler førstnevnte, men den faktiske situasjonen er mer kompleks på grunn av den svingende prisen på BTC.
Avsluttende tanker
Selv om vi har definert TVM formelt, har du sannsynligvis allerede brukt konseptet intuitivt. Renter, avkastning og inflasjon er vanlig i våre daglige økonomiske liv. De formaliserte versjonene vi jobbet med i dag, er veldig nyttige for store selskaper, investorer og långivere. For dem kan selv en liten brøkdel av en prosent gjøre en stor forskjell for fortjenesten og bunnlinjen. For oss som kryptoinvestorer er det fortsatt et konsept som det er verdt å huske på når vi bestemmer oss for hvordan og hvor vi skal investere pengene for å få best mulig avkastning.