Kvantitative lettelser kan ha ulike og kontroversielle definisjoner. Men i bunn og grunn er det en markedsinngripen (utført av en sentralbank) som øker likviditeten og inflasjonen, med den påståtte intensjonen om å stimulere økonomien til en nasjon ved å oppmuntre bedrifter og forbrukere til å låne og bruke mer.
Hvordan fungerer det?
Vanligvis består inngripenen av at en sentralbank sprøyter inn penger i økonomien ved å kjøpe verdipapirer (som aksjer, obligasjoner og aktiva) fra staten eller kommersielle banker.
Sentralbankene bidrar til disse medlemsbankenes reservefond (som holdes i samsvar med banksystemet for fraksjonsreserver) gjennom utvidelse av ny kreditt. Fordi den nye kreditten ikke støttes av en vare eller noe av fysisk verdi, lager kvantitative lettelser egentlig penger av ingenting.
Hensikten med kvantitative lettelser er å øke pengemengden, fo å stimulere til økonomisk aktivitet og vekst. Tanken er å holde rentene lave, øke utlån til bedrifter og forbrukere og fremme tilliten til den generelle økonomien. Men kvantitative lettelser fungerer ikke alltid i praksis, og det er faktisk en veldig kontroversiell tilnærming, som både har forsvarere og kritikere.
Kvantitative lettelser er en ganske ny ekspansiv pengepolitikk. Noen eksperter mener at den første bruken i den virkelige verden var på slutten av 1990-tallet av den japanske sentralbanken (Bank of Japan). Dette kan diskuteres fordi mange økonomer er uenige om Japans pengepraksis på den tiden egentlig var kvantitative lettelser eller ikke. Siden da har flere andre land implementert praksis for kvantitative lettelser som et forsøk på å redusere de økonomiske problemene.
Hva førte til bruken av kvantitative lettelser?
Kvantitative lettelser ble funnet opp for å løse problemer som oppsto da konvensjonell moderne bankpraksis ikke klarte å forhindre en resesjon. Hovedmålet med kvantitative lettelser er å øke inflasjonen (for å unngå deflasjon) – og rentejusteringer er et av hovedverktøyene som sentralbankene bruker for å holde inflasjonsraten under kontroll. Når låneopptak og finansiell aktivitet avtar, kan et lands sentralbank senke renten for å gjøre det billigere for bankene å gi lån. Men når ting er litt for fritt – med forbruk og kreditt som nærmer seg risikable nivåer – kan en høyere rente fungere som en slags stopper.
Er kvantitative lettelser effektivt?
Kort tid etter at finanskrisen i 2008 var over, ga Det internasjonale pengefondet (IMF) ut et dokument der kvantitative lettelser ble diskutert som en effektiv ukonvensjonell pengepolitikk. Analysen inkluderte fem store sentralbanker: US Federal Reserve, European Central Bank, Bank of England, Bank of Canada og Bank of Japan.
Hver av institusjonene hadde benyttet sin unike strategi, men de fleste av dem økte den totale markedslikviditeten dramatisk. Rapporten sier at intervensjonene som ble utført av sentralbankene, var vellykkede, og at økt likviditet var viktig for å unngå en langvarig økonomisk krise og en kollaps av det økonomiske systemet.
Men kvantitative lettelser er ikke alltid effektivt, og det er veldig avhengig av kontekst og strategi. Mange økonomier som eksperimenterte med kvantitative lettelser (eller en lignende tilnærming), oppnådde ikke de ønskede effektene. Hvis det ikke styres på riktig måte, kan det å skyte inn penger i økonomien og senke renten føre til uventede og uønskede utfall. Nedenfor lister vi opp noen av de potensielle fordelene og ulempene.
Potensielle fordeler og positive effekter
Mer utlån: Fordi bankene får mer penger gjennom sentralbankens kjøp av aktiva, bør det oppmuntre dem til å gi flere lån.
Økt låneopptak: Det er mer sannsynlig at forbrukere og bedrifter tar opp ny gjeld når rentene er lave.
Større forbruk: Forbrukerne vil øke forbruket fordi alle disse nye lånene genererer mer penger. Med lavere renter er det ikke så attraktivt å la pengene stå på sparekonto.
Jobbvekst: Når bedrifter får tilgang til mer kapital gjennom lån og selger mer på grunn av økt forbruk, oppmuntres de til å utvide og ansette flere.
Potensielle ulemper og negative effekter
Mange eksperter uttrykker bekymring for at kvantitative lettelser rett og slett er et plaster på større, strukturelle problemer som til slutt innhenter økonomien. Noen potensielle ulemper inkluderer:
Inflasjon: Den økte pengemengden forårsaket av kvantitative lettelser skaper selvfølgelig inflasjon. Konkurransen om produkter øker fordi det sirkulerer mer penger, men det er ingen økt tilgang på varer. Den høyere etterspørselen fører til høyere priser. Hvis dette ikke styres riktig, kan inflasjonen øke raskt, noe som fører til hyperinflasjon.
Ingen tvangslån: Med kvantitative lettelser er det meningen at kommersielle banker skal bruke pengene de mottar fra sentralbanken, til å tilby flere lån. Men det er ingenting i prosessen som krever at de gjør det. For eksempel da kvantitative lettelser først ble brukt i USA etter finanskrisen i 2008, beholdt mange banker den nye formuen sin istedenfor å spre den rundt.
Mer gjeld: Den økte lånefordelen kan føre til at bedrifter og forbrukere låner mer enn de har råd til, noe som kan få negative konsekvenser for økonomien.
Påvirker andre investeringsinstrumenter: Obligasjonsmarkedet reagerer ofte negativt på ustabilitet og brå endringer, som er ganske vanlig etter at kvantitative lettelser finner sted.
Eksempler
Noen land der sentralbanken har brukt kvantitative lettelser inkluderer:
Bank of Japan: 2001–2006 og 2012–nå (Abenomics).
Tiltakene med kvantitative lettelser har ikke løst de økonomiske problemene deres. Den japanske yen ble svakere mot amerikanske dollar, og kostnadene for import økte.USA: 2008–2014.
USA implementerte tre runder med kvantitative lettelser for å løse boligkrisen og den påfølgende resesjonen. Økonomien kom seg, men om det var på grunn av kvantitative lettelser, kan diskuteres. I sammenligning med Canada, som ikke brukte kvantitative lettelser, er det ingen vesentlig forskjell.Den europeiske sentralbank: 2015–2018.
Eurosonen har både truffet og bommet – med stabil inflasjon, redusert arbeidsledighet og en sterk 2017-økonomi, men den har fortsatt lav lønnsvekst og stigende renter.
Avsluttende tanker
Som en ukonvensjonell monetær strategi kan kvantitative lettelser ha hjulpet noen økonomier med å komme seg, men det er absolutt en kontroversiell strategi, og selv denne konklusjonen kan diskuteres. Flesteparten av de potensielle risikoene, som hyperinflasjon og altfor høy gjeld, har ennå ikke hatt noen ødeleggende virkning, men noen land som har brukt kvantitative lettelser, opplevde valutaustabilitet og en skadelig innvirkning på andre økonomiske områder og markeder. De langsiktige konsekvensene er ikke tydelige nok, og effektene av kvantitative lettelser kan være helt forskjellige avhengig av konteksten.