Hva er maksimal uttrekkbar verdi (MEV)?
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er MEV?
Hvordan fungerer MEV?
Vanlige eksempler på MEV
Avsluttende tanker: Fordeler og ulemper med MEV
Videre lesning
Hva er maksimal uttrekkbar verdi (MEV)?
Hjem
Artikler
Hva er maksimal uttrekkbar verdi (MEV)?

Hva er maksimal uttrekkbar verdi (MEV)?

Viderekommen
Publisert Jan 27, 2023Oppdatert Feb 9, 2023
7m

TL;DR

Maksimal uttrekkbar verdi (MEV) – tidligere kjent som minerens uttrekkbare verdi – refererer til en strategi for å inkludere, utelate eller omorganisere transaksjoner når man lager en ny blokk. Målet med MEV er å oppnå så mye ekstra fortjeneste som mulig. Blokkprodusenter er de som best kan gjøre dette, for de har muligheten til å velge og sortere transaksjoner.

Men andre nettverksdeltakere (kjent som søkere) kan betale gebyrer for å legge inn transaksjoner hvis de ser en MEV-mulighet, for eksempel arbitrasje, frontrunning eller likvidering. MEV finnes som regel på nettverk som er aktivert for smarte kontrakter der blokkjedetransaksjoner inkluderer mer kompleks informasjon.

Innledning

MEV er et kryptobegrep som brukes for å beskrive bevisst omorganisering, inkludering eller ekskludering av transaksjoner når man produserer en ny blokk (som skal legges til på en blokkjede) for å hente ut så mye profitt som mulig. Tenk på det som en ekstra verdi som presses ut av en blokk i tillegg til standard belønninger og gas-gebyrer, og som kommer fra å velge hvilke transaksjoner som skal inkluderes, og i hvilken rekkefølge.

MEV har for det meste vært assosiert med Ethereum-nettverket på grunn av det store desentraliserte finansøkosystemet (DeFi). Jo mer komplekse transaksjonene som er involvert i en blokk er – for eksempel smarte kontrakter knyttet til utlån, lån eller handel – jo flere muligheter blir det for blokkprodusentene til å oppnå ekstra profitt (trekke ut maksimal verdi) ved å bestemme seg for å inkludere, utelate, eller omordne visse transaksjoner. 

Hva er MEV?

Da dette konseptet først ble introdusert, ble det assosiert med Ethereum-nettverket, som brukte en proof-of-work (PoW)-konsensusmekanisme på den tiden. Derfor var det minerne som hadde makten til å omorganisere, inkludere eller ekskludere transaksjoner når de produserte blokker, og de kunne ta disse valgene for å presse ut litt ekstra verdi. 

Dette førte til at begrepet «Miner Extractable Value» (minerens uttrekkbare verdi) ble opprettet for å forklare fenomenet med denne uttrekkingen av mest mulig ekstra fortjeneste. Men i september 2022 fullførte Ethereum «The Merge» (sammenslåingen), en teknisk oppgradering som byttet nettverkets konsensusmekanisme fra PoW til proof-of-stake (PoS). 

Derfor blir nye blokker på Ethereum-nettverket ikke lenger opprettet av minere, men av validatorer. Men PoS-systemer er heller ikke immune mot MEV. Blokkene blir fortsatt opprettet, så den som velger hvilke transaksjoner som skal inkluderes, og i hvilken rekkefølge, kan ta avgjørelser som hjelper dem med å trekke ut så mye penger som mulig fra en blokk. Selv om det gamle MEV-konseptet fortsatt eksisterer, sies det nå å stå for Maximal Extractable Value (maksimal uttrekkbar verdi), siden det ikke lenger er eksklusivt for minerne. 

Hvordan fungerer MEV?

For å forstå hvordan MEV fungerer, kreves det en grunnleggende forståelse av rollen til blokkprodusenter (enten det er minere eller validatorer). De spiller en viktig rolle i å sikre og vedlikeholde blokkjedenettverk, og de er ansvarlige for å verifisere transaksjoner og legge dem til på nettverket i form av blokker. Avhengig av den spesifikke kjeden er denne prosessen kjent som enten mining eller validering. 

Enkelt sagt garanterer blokkprodusentene integriteten til transaksjoner på nettverket og sikrer at det fortsetter å fungere. Uten dem kan ingen nye data legges til på kjeden. Det er blokkprodusentene som samler inn brukertransaksjonsdata og organiserer dem i blokker som skal legges til på nettverkskjeden. 

Det er viktig å merke seg at det er opp til blokkprodusentene hvilke transaksjoner som skal inkluderes i blokkene. Logisk sett velges transaksjoner basert på lønnsomhet, noe som betyr at de med de høyeste gebyrene blir valgt først. Det er grunnen til at brukerne betaler høyere gas-gebyrer (eller transaksjonsgebyrer) i travle perioder – for å sikre at transaksjonene deres velges først. Hvis en blokkprodusent velger transaksjonene med de høyeste gebyrene, får de høyere fortjeneste. Derfor må transaksjoner med lavere gebyrer vente lenger for å bli inkludert i en blokk.

Men det finnes ingen regel som sier at transaksjonene må velges eller organiseres basert på gebyrer. Når transaksjonene inkluderer mer kompleks informasjon (slik de gjør på blokkjeder som støtter smarte kontrakter), kan blokkprodusentene inkludere, ekskludere eller omorganisere transaksjoner for å tjene ekstra fortjeneste utover de standard blokkbelønningene og gebyrene.

For eksempel kan det å velge visse transaksjoner fremfor andre og organisere dem på en bestemt måte gi mulighet for ytterligere fortjeneste på grunn av de resulterende arbitrasjemulighetene eller likvidasjon på kjeden. Dette er essensen av MEV: prosessen med å velge og organisere transaksjoner for ytterligere økonomisk gevinst.

MEV-søkere

Selv om det kan virke som at MEV er en strategi som bare er til fordel for blokkprodusentene, blir en stor mengde MEV sikret av andre deltakere, kjent som «søkere». Disse deltakerne bruker MEV-spesifikke operasjoner som analyserer nettverksdata på jakt etter lønnsomme MEV-muligheter. 

Søkerne betaler vanligvis ekstremt høye gas-gebyrer til blokkprodusentene for å sikre at de lønnsomme MEV-transaksjonene og -strategiene blir utført. Rasjonelt sett, avhengig av konkurransen rundt en MEV-mulighet, kan en blokkprodusent motta gas-gebyrer på opptil 99,99 % av en søkers potensielle fortjeneste.

Ta for eksempel arbitrasje på desentraliserte børser (DEX), der søkerne har vært kjent for å betale mer enn 90 % av MEV-inntektene i gas-gebyrer – de gjør det fordi det er den eneste måten å sikre at en lønnsom arbitrasjehandel utføres før lignende handelsaktivitet.

Vanlige eksempler på MEV

Arbitrasje, frontrunning og likvidering gir alle sammen muligheter til søkere og blokkprodusenter som vil tjene penger gjennom MEV. Nedenfor ser vi nærmere på disse eksemplene for å få en mer detaljert forståelse av hva MEV er og hvordan det fungerer. 

Arbitrasje

Når prisen på et aktivum ikke er lik på alle børser, er det umiddelbart en arbitrasjemulighet. Innenfor krypto kan samme token prises forskjellig på to forskjellige DEX-er. Når dette blir oppdaget av noen (arbitrasjører), går de inn for å gjøre en handel og dermed tjene på avviket. MEV finner sted når en søkers bot identifiserer den ventende transaksjonen og setter sin egen transaksjon foran den for å trekke ut verdien som tilbys av arbitrasjemuligheten.

Frontrunning

Søkere og blokkprodusenter kan utnytte muligheten til å organisere transaksjoner i en blokk for å «frontrunne» en viktig kjøpsordre som fortsatt venter i transaksjonspoolen. MEV oppstår når en lignende kjøpsordre settes foran denne handelen for å sikre en mer gunstig pris før den store kjøpsordren går gjennom, noe som øker prisen på det digitale aktivumet.

En lignende MEV-strategi er «sandwiching», som innebærer å legge inn en kjøpsordre før og en salgsordre etter en spesifikk prisbevegende transaksjon, og dermed utnyttes prispresset fra begge sider.

Likvideringer

DeFi lar brukerne ta opp lån mot innskutte digitale aktiva som sikkerhetsstillelse. Hvis markedet beveger seg og verdien av sikkerhetsstillelsen faller under en viss pris, blir posisjonen likvidert. De involverte smarte kontraktene betaler ofte ut en belønning eller et gebyr til transaksjonen som utløser likvideringen.

Det finnes en MEV-mulighet her for søkere eller blokkprodusenter som kjører boter for å oppdage denne typen transaksjoner, og som deretter kan sette inn sin egen likvideringstransaksjon i blokken foran alle andre, og dermed «trekke ut» belønningsverdien.

Avsluttende tanker: Fordeler og ulemper med MEV

MEV er en rasjonell strategi, for de som engasjerer seg i dette, prøver å øke fortjenesten. Noen mener at det er bra for det bredere økosystemet fordi det sikrer at ineffektivitet korrigeres så raskt som mulig.

For eksempel: Det at MEV-søkere konkurrerer om å bli den første til å fange verdi fra arbitrasjemuligheter, resulterer i raske priskorrigeringer på tvers av DEX-er. På samme måte ønsker ikke utlånsprotokoller at risikofylte lån skal fortsette å løpe dersom sikkerhetstillelsesnivåene blir ubalanserte, så MEV-likvidasjonspresset fører til at långiverne blir tilbakebetalt så snart som mulig. 

Men MEV byr også på flere problemer som ikke kan ignoreres. Noen implementeringer, for eksempel frontrunning og sandwiching, gir dårlige utfall for andre brukere, som blir tvunget til å betale for mye for handelsaktiviteten, de blir utsatt for større glidning, eller de taper verdi i det som egentlig er et nullsumspill. 

I tillegg kan MEV-søkeraktivitet føre til høyere gas-priser og overbelastning av nettverket fordi de konkurrerer om å få inn transaksjonene sine i blokker for å hente ut den resulterende verdien. 

På et grunnleggende nivå er det slik at hvis verdien fra omorganisering av transaksjoner i en tidligere blokk er større enn belønningene og gebyrene for neste blokk, kan MEV gjøre det økonomisk rasjonelt for en blokkprodusent å benytte omorganisering på blokkjeden. Dette vil da true nettverkets konsensus og integritet.

Ettersom økosystemet fortsetter å utvikle seg raskt, er det å finne løsninger på disse MEV-relaterte problemene et viktig felt for forskning og utvikling.

Videre lesning