Hva er inflasjon?
Innholdsfortegnelse
Innledning
Årsaker til inflasjon
Tiltak mot inflasjon
Måle inflasjonen med en prisindeks
Fordeler og ulemper med inflasjon
Avsluttende tanker
Hva er inflasjon?
Hjem
Artikler
Hva er inflasjon?

Hva er inflasjon?

Nybegynner
Publisert Nov 28, 2018Oppdatert Oct 18, 2022
10m

Forklar det til meg som om jeg var 5 år

Har du hørt bestemoren din snakke om at alt var billigere da hun var ung? Det er på grunn av inflasjon. Den forårsakes av uregelmessigheter i tilbud og etterspørsel av produkter og tjenester, og det fører til en økning i prisene.

Den har sine fordeler, men generelt sett er høy inflasjon ikke bra: Hvorfor skulle du ville spare pengene dine hvis de er mindre verdt i morgen? For få kontroll over inflasjonen når den blir for høy, vil myndighetene ofte benytte en politikk som tar sikte på å redusere forbruket.


Innhold


Innledning

Inflasjon kan defineres som redusert kjøpekraft for en gitt valuta. Det er den vedvarende prisøkningen på varer og tjenester i en økonomi.

Mens "relativ prisendring" vanligvis betyr at bare én eller to varer har økt i pris, sikter inflasjon til en økning i kostnadene for nesten alle varer i en økonomi. I tillegg er inflasjon et langsiktig fenomen – prisøkningen må være vedvarende, ikke bare en sporadisk hendelse.

De fleste land gjennomfører årlige målinger av inflasjonsraten. Vanligvis blir inflasjon uttrykt som en prosentvis endring: vekst eller nedgang i forhold til forrige periode.

I denne artikkelen skal vi se på de forskjellige årsakene til inflasjon, målingsmetoder og innvirkningen (både positivt og negativt) som den kan ha på økonomien.


Årsaker til inflasjon

På grunnleggende nivå er det to vanlige årsaker til inflasjon. For det første en rask økning i mengden av faktisk valuta som er i omløp (forsyningen). Et eksempel: Da europeiske conquistadorer erobret den vestlige halvkule på 1400-tallet, flommet det gull- og sølvbarrer inn i Europa, noe som forårsaket inflasjon (forsyningen var for høy).

For det andre kan inflasjon oppstå på grunn av tilbudsmangel på en bestemt vare med høy etterspørsel. Dette kan utløse en økning i prisen på varen, som igjen kan få en dominoeffekt på resten av økonomien. Resultatet kan bli en generell prisstigning på nesten alle varer og tjenester.

Men hvis vi går litt dypere, kan vi beskrive ulike typer hendelser som kan føre til inflasjon. Her skal vi skille mellom etterspørselsdrevet inflasjon, kostnadsdrevet inflasjon og innebygd inflasjon. Det finnes andre varianter også, men disse er de viktigste i "trekantmodellen" som økonomen Robert J. Gordon utarbeidet.


Etterspørselsdrevet inflasjon

Etterspørselsdrevet inflasjon er den vanligste typen inflasjon og er forårsaket av økt forbruk. I slike situasjoner er etterspørselen større enn tilbudet av varer og tjenester – et fenomen som får prisene til å stige.

For å illustrere dette: Tenk deg et marked der en baker selger varene sine. Han kan produsere cirka 1000 brød i uka. Dette fungerer bra, for han selger cirka så mange hver uke.

Men se for deg at det blir en enorm økning i etterspørselen etter brød. Kanskje økonomien har blitt bedre og forbrukerne har mer penger de kan bruke. Derfor er det sannsynlig at prisen på bakerens brød stiger.

Hvorfor? Fordi bakeren produserer så mye han har kapasitet til når han baker 1000 brød. Verken de ansatte eller ovnene kan fysisk produsere mer enn den mengden. Han kan bygge flere ovner og ansatte flere folk, men dette tar tid.

Frem til det har vi for mange kunder og ikke nok brød. Noen av kundene er villige til å betale mer for et brød, så det er helt naturlig at bakeren øker prisen tilsvarende.

Videre, i tillegg til økt etterspørsel etter brød, så tenk deg at den forbedrede økonomien også fører til høyere etterspørsel etter melk, olje og flere andre produkter. Det er dette som definerer etterspørselsdrevet inflasjon. Folk kjøper stadig flere varer på en måte som gjør etterspørselen høyere enn tilbudet – noe som får prisene til å stige.


Kostnadsdrevet inflasjon

Kostnadsdrevet inflasjon oppstår når prisnivået stiger på grunn av økte råvare- eller produksjonskostnader. Som navnet antyder, drives disse kostnadene og ender opp hos forbrukeren.

Tenk på bakeren igjen. Han har bygd nye ovner og ansatt flere folk, slik at han kan produsere 4000 brød i uka. For øyeblikket dekker tilbudet etterspørselen, og alle er fornøyde.

En dag får bakeren noen dårlige nyheter. Hvetehøsten har vært ekstra dårlig i år, noe som betyr at det ikke er nok forsyninger til alle bakeriene i området. Bakeren må betale mer for hveten som trengs for å produsere brødene. Med disse ekstra utgiftene må han øke prisene sine, selv om etterspørselen fra forbrukerne ikke har økt.

En annen mulighet er at myndighetene øker minstelønnen. Dette fører til økte produksjonskostnader for bakeren, så nok en gang må han øke prisen på brødene.

I stor skala forårsakes kostnadsdrevet inflasjon ofte av mangel på ressurser (som hvete eller olje), økt beskatning på varer eller fallende valutakurser (som resulterer i at import koster mer).


Innebygd inflasjon

Innebygd inflasjon (eller hangover-inflasjon) er en type inflasjon som oppstår fra tidligere økonomisk aktivitet. Derfor kan den utløses av de to andre formene for inflasjon hvis disse vedvarer over tid. Innebygd inflasjon er nært knyttet til konseptene inflasjonsforventning og pris/lønn-spiral. 

Den første beskriver ideen om at folk og bedrifter forventer – etter en periode med inflasjon – at inflasjonen vil fortsette i fremtiden. Hvis det har vært inflasjon de siste årene, er det mer sannsynlig at ansatte forhandler om høyere lønn, noe som igjen får bedriftene til å ta høyere pris for produktene og tjenestene sine.

Pris/lønn-spiralen er et konsept som illustrerer tendensen som innebygd inflasjon har til å forårsake mer inflasjon. Dette kan oppstå når arbeidsgivere og arbeidstakere ikke blir enige om lønnsnivået. Mens arbeiderne vil ha høyere lønn for beskytte seg mot forventet inflasjon, blir arbeidsgiverne tvunget til å øke prisen på produktene sine. Dette kan føre til en selvforsterkende syklus, der arbeiderne krever enda høyere lønn på grunn av økte kostnadene på varer og tjenester – og sånn fortsetter syklusen.


Tiltak mot inflasjon

er bitcoin løsningen på inflasjon


Ukontrollert inflasjon kan være skadelig for økonomien, så det er naturlig at myndighetene proaktivt prøver å begrense virkningen. Det kan de gjøre ved å justere pengeforsyningen og gjøre endringer i penge- og finanspolitikken.

Sentralbanker (som USAs Federal Reserve) har myndighet til å endre forsyningen av fiat-penger ved å øke eller redusere mengden som er i omløp. Et vanlig eksempel på dette er kvantitative lettelser, der sentralbanker kjøper bankaktiva for å tilføre økonomien nytrykte penger. Dette tiltaket kan faktisk forsterke inflasjonen, så det brukes ikke når inflasjon er problemet.

Det motsatte av kvantitative lettelser er kvantitativ innstramming, som er en pengepolitikk som kan redusere inflasjonen ved å redusere pengeforsyningen. Men det finnes minimalt med beviser som støtter at kvantitativ innstramming er et godt tiltak mot inflasjon. I praksis styrer de fleste sentralbanker inflasjonen ved å sette opp renten.


Høyere renter

Høyere renter gjør at det blir dyrere å låne penger. Resultatet er at kreditt blir mindre attraktivt for forbrukere og bedrifter. På forbrukernivå vil økte renter motvirke forbruk, noe som fører til at etterspørselen etter varer og tjenester synker.

Det blir mer attraktivt å spare i disse periodene og enda bedre for dem som låner ut penger mot rente. Men veksten i økonomien kan bli begrenset, ettersom bedrifter og personer er mer forsiktige med å ta opp lån for å investere eller bruke.


Endre finanspolitikken

De fleste land bruker pengepolitikk for å kontrollere inflasjonen, men det er også et alternativ å endre finanspolitikken. Finanspolitikk sikter til statens forbruk og justering av skatter og avgifter for å påvirke økonomien. 

Hvis staten øker inntektsskatten, for eksempel, sitter innbyggerne igjen med mindre disponibel inntekt. Dette fører til mindre etterspørsel i markedet, noe som i teorien burde redusere inflasjonen. Men dette kan være et skummelt grep, ettersom folk kan reagere negativt på høyere skatt.


Måle inflasjonen med en prisindeks

Så vi har beskrevet tiltakene for å motvirke inflasjon, men hvorfor trenger vi egentlig å motvirke den i det hele tatt? Første skritt er selvfølgelig å måle den. Dette gjøres vanligvis ved å følge en indeks i en bestemt tidsperiode. I mange land er en konsumprisindeks (eller KPI) det beste målet for inflasjon.

En KPI tar hensyn til prisene på mange forskjellige forbruksvarer og bruker et vektet gjennomsnitt for å verdsette en kurv med varer og tjenester som kjøpes av husholdninger. Dette gjøres med jevne mellomrom, og scoren kan deretter sammenlignes med historiske. Enheter som US's Bureau of Labor Statistics (BLS) samler inn slike data fra butikker over hele landet for å sikre at beregningene blir så nøyaktige som mulig. 

Eksempelvis så ser du kanskje en KPI-score på 100 for "basisåret" i beregningen din og deretter en score på 110 to år senere. Du kan da komme til den konklusjonen at prisene har økt med 10 % på to år.

Litt inflasjon er ikke nødvendigvis så dumt. Det er naturlig for dagens fiat-valutasystemer og er noe gunstig, ettersom det oppmuntrer til forbruk og låneopptak. Men det er viktig å følge nøye med på inflasjonsraten for å sikre at den ikke har noen negative konsekvenser for økonomien.


Fordeler og ulemper med inflasjon

Ved første øyekast kan inflasjon virke som noe det er verdt å unngå helt. Men det er fortsatt en integrert del av den moderne økonomien, så det er i virkeligheten mye mer nyansert enn som så. La oss se på noen fordeler og ulemper.


Fordeler med inflasjon

Økt forbruk, investering og låneopptak

Som vi var inne på tidligere, kan en lav inflasjonsrate være bra for økonomien ved at det stimulerer til forbruk, investering og låneopptak. Det er da mer fornuftig å skaffe seg varer eller tjenester umiddelbart, ettersom inflasjonen gjør at samme pengebeløp vil ha redusert kjøpekraft i fremtiden.


Høyere fortjeneste

Inflasjon får bedrifter til å selge varer og tjenester til høyere priser, slik at de kan beskytte seg mot konsekvensene av inflasjon. De kan rettferdiggjøre økningene samtidig som de hever prisene litt mer enn nødvendig for å få ekstra fortjeneste.


Det er bedre enn deflasjon

Som du sikkert skjønner ut fra navnet, er deflasjon det motsatte av inflasjon – en nedgang i prisene over tid. Siden prisene faller, er det mer fornuftig av forbrukerne å utsette kjøp, ettersom de får bedre priser i nær fremtid. Dette kan påvirke økonomien negativt, for det blir mindre etterspørsel etter varer og tjenester. 

Historisk sett har perioder med deflasjon ført til høyere arbeidsledighet og at folk sparer istedenfor å bruke penger. Selv om det ikke nødvendigvis er negativt for den enkelte, har deflasjon en tendens til å hindre økonomisk vekst.


Ulemper med inflasjon

Devaluering og hyperinflasjon

Det er vanskelig å finne den riktige inflasjonsraten, og hvis den ikke holdes under kontroll, kan det få katastrofale konsekvenser. Etter hvert spiser den opp velstanden til folk, for hvis du legger 1 000 000 kroner i kontanter under madrassen din i dag, vil de ikke ha samme kjøpekraft om ti år.

Høy inflasjon kan føre til hyperinflasjon, som skjer når prisene stiger med mer enn 50 % på én måned. Å måtte betale 150 kr for en basisvare som bare kostet 100 kr noen uker tidligere, er ikke ideelt, men det stopper sjelden der. I perioder med hyperinflasjon stiger prisene ofte mye mer enn 50 % og fører i praksis til at valutaen og økonomien ødelegges.


Usikkerhet

Hvis inflasjonsraten er høy, kan det spre seg usikkerhet. Personer og bedrifter blir usikre på hvor økonomien er på vei, så de er mer forsiktige med pengene sine – noe som igjen fører til færre investeringer og lavere økonomisk vekst.


Myndighetsinngripen

Noen er motstandere av at myndighetene prøver å kontrollere inflasjonen, og begrunner det med prinsipper om fritt marked. De hevder at det at myndighetene kan "lage nye penger" (eller Brrrrr, som det populært omtales som i kryptovalutakretser), undergraver naturlige økonomiske prinsipper.


Avsluttende tanker

Effekten av inflasjon er at prisene øker over tid, noe som får levekostnadene til å øke. Det er et fenomen vi har akseptert – for hvis den kontrolleres riktig, kan inflasjon tross alt være bra for økonomien.

I dagens verden ser de beste tiltakene ut til å ligge i fleksibel finans- og pengepolitikk, som lar myndighetene gjøre tilpasninger for å holde stigende priser i sjakk. Men slik politikk må implementeres med forsiktighet, ellers kan de ende opp med å gjøre enda større skade på økonomien.


Har du fortsatt spørsmål om inflasjon? Sjekk ut plattformen vår for spørsmål og svar,  Ask Academy, der Binance-fellesskapet vil svare på spørsmålene dine.