Hva er kryptovaluta?
Innholdsfortegnelse
Kapitler
Kapittel 1 - Kryptovaluta 101
Hva er kryptovaluta?
Hva gjør kryptovaluta unikt?
Hvorfor kalles det kryptovaluta?
Hva er kryptografi med offentlig nøkkel?
Hvem fant opp kryptovaluta?
Hva er forskjellen mellom kryptovalutaer og tokener?
Hva er en kryptolommebok?
Kapittel 2 – Hvordan fungerer blokkjeder?
Hva er en blokkjede?
Hvordan legges det til blokker i en blokkjede?
Hvordan fungerer mining av krypto?
Kan kryptovalutaer skaleres?
Hvem tar avgjørelser om programvare for kryptovaluta?
Kapittel 3 – Hvordan kan jeg investere i kryptovaluta?
Hvilken kryptovaluta bør jeg kjøpe?
Hva bør jeg lære før jeg investerer i kryptovaluta?
Hvor man kjøper kryptovaluta
Slik kjøper du kryptovaluta
Kapittel 4 – Vanlige spørsmål om kryptovaluta
Er kryptovaluta lovlig?
Er krypto død?
Er kryptovaluta trygt?
Er kryptovaluta anonymt?
Er kryptovaluta verdifullt?
Er alle digitale valutaer kryptovalutaer?
Hva er markedsverdien til en kryptovaluta?
Hvorfor må jeg betale transaksjonsgebyrer?
Jeg har mistet nøkkelen. Kan jeg få tilbake pengene mine?
Hva er fremtiden for kryptovaluta?
Hva er kryptovaluta?
Hjem
Artikler
Hva er kryptovaluta?

Hva er kryptovaluta?

Nybegynner
Publisert Dec 5, 2018Oppdatert Nov 10, 2022
26m

Kapitler

  1. Kryptovaluta 101
  2. Hvordan fungerer en blokkjede?
  3. Hvordan kan jeg investere i kryptovaluta?
  4. Vanlige spørsmål om kryptovaluta




Kapittel 1 - Kryptovaluta 101

Innhold


Hva er kryptovaluta?

En kryptovaluta (eller "krypto") er en form for digitale kontanter som gjør at enkeltpersoner kan overføre verdi i et digitalt miljø.

Du lurer kanskje på hvordan slike systemer skiller seg fra PayPal eller den digitale bankappen du har på telefonen. På overflaten ser det absolutt ut som de har de samme bruksområdene – betale venner, kjøpe ting fra nettsteder du liker – men under overflaten er de veldig forskjellige.


Hva gjør kryptovaluta unikt?

Kryptovaluta er unikt av mange grunner. Men hovedfunksjonen er å være et elektronisk kontantsystem som ikke eies av noen.

En god kryptovaluta er desentralisert. Det finnes ikke en sentralbank eller undergruppe av brukere som kan endre reglene uten at det er bred enighet. Nettverksdeltakerne (noder) kjører programvare som kobler dem til andre deltakere, slik at de kan dele informasjon seg imellom.


Sentraliserte kontra desentraliserte nettverk.


Til venstre ser du det du forventer at en bank eller lignende bruker. Brukerne må kommunisere via den sentrale serveren. Til høyre er det ikke noe hierarki: Nodene er sammenkoblet og videresender informasjon seg imellom.

Desentraliseringen av kryptovalutanettverk gjør dem svært motstandsdyktige mot nedstengning eller sensur. Men for å lamme et sentralisert nettverk, trenger du bare å forstyrre hovedserveren. Hvis noen klarte å slette databasen til en bank og det ikke fantes noen sikkerhetskopier, ville det være veldig vanskelig å fastslå brukernes saldo.

I kryptovaluta beholder nodene en kopi av databasen. Alle fungerer i praksis som sin egen server. Enkeltnoder kan miste tilkoblingen, men brukerne vil fortsatt kunne hente informasjon fra andre noder.

Kryptovalutaer er derfor i drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. De gjør det mulig å overføre verdier til hvor som helst i verden uten innblanding fra mellommenn. Dette er grunnen til at vi ofte sier at de er uten krav om tillatelse: alle med internettilkobling kan overføre penger.


Hvorfor kalles det kryptovaluta?

Begrepet "kryptovaluta" er satt sammen av kryptografi og valuta. Det er fordi kryptovaluta i stor grad benytter kryptografiske teknikker for å sikre transaksjonene mellom brukerne.


Hva er kryptografi med offentlig nøkkel?

Kryptografi med offentlig nøkkel understøtter kryptovalutanettverket. Det er dette brukerne er avhengige av for å sende og motta penger. 
I et kryptografiopplegg med offentlig nøkkel har du en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. En privat nøkkel er egentlig et enormt tall som er umulig for noen å gjette. Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort dette tallet er. 
For Bitcoin er det like sannsynlig å gjette en privat nøkkel som å gjette riktig utfall av 256 myntkast. Med dagens datamaskiner ville du ikke engang kunne knekke noens nøkkel før universet har brent opp.

Uansett, som navnet antyder, må du holde din private nøkkel hemmelig. Men ut ifra denne nøkkelen kan du generere en offentlig nøkkel. Den offentlige kan trygt deles ut til hvem som helst. Det er rett og slett umulig for dem å reversere den offentlige nøkkelen for å få din private.

Du kan også lage digitale signaturer ved å signere data med din private nøkkel. Det kan sammenlignes med å signere et dokument i virkeligheten. Hovedforskjellen er at hvem som helst kan si med sikkerhet om en signatur er gyldig, ved å sammenligne den med den samsvarende offentlige nøkkelen. På denne måten trenger ikke brukeren å avsløre den private nøkkelen, men kan fortsatt bevise sitt eierskap.
Innen kryptovaluta kan du bare bruke pengene dine hvis du har den tilhørende private nøkkelen. Når du foretar en transaksjon, informerer du nettverket om at du vil flytte valutaen din. Dette informeres i en melding (dvs. en transaksjon), som signeres og legges til i kryptovalutaens database (blokkjeden). Som nevnt trenger du din private nøkkel for å opprette den digitale signaturen. Og siden hvem som helst kan se databasen, kan de sjekke at transaksjonen er gyldig, ved å sjekke signaturen.


Hvem fant opp kryptovaluta?

Det har vært en håndfull forsøk på å lage opplegg for digitale kontanter opp gjennom årene, men den første blant kryptovalutaene var Bitcoin, som ble lansert i 2009. Den ble opprettet av en person eller en gruppe personer som bruker pseudonymet Satoshi Nakamoto. Den dag i dag er identiteten deres fortsatt ukjent.
Bitcoin ga grobunn for et stort antall påfølgende kryptovalutaer – noen hadde som mål å konkurrere, og andre ønsket å integrere funksjoner som ikke var tilgjengelige i Bitcoin. I dag er det mange blokkjeder som ikke bare lar brukerne sende og motta penger, men også kjøre desentraliserte applikasjoner ved hjelp av smarte kontrakter. Ethereum er kanskje det mest populære eksemplet på en slik blokkjede.


Hva er forskjellen mellom kryptovalutaer og tokener?

Ved første øyekast ser kryptovalutaer og tokener identiske ut. Begge handles på børser og kan sendes mellom blokkjedeadresser.
Kryptovaluta er utelukkende ment å fungere som penger, enten som byttemiddel, verdimiddel eller begge deler. Hver enhet innenfor en kryptovaluta er funksjonelt fungibel, noe som betyr at én mynt er like mye verdt som en annen.
Bitcoin og andre tidlige kryptovalutaer ble designet som valutaer, men senere ønsket blokkjedene å kunne gjøre mer. Ethereum, for eksempel, fungerer ikke bare som valuta. Den lar utviklerne kjøre kode (smarte kontrakter) på et distribuert nettverk og lage tokener for mange forskjellige desentraliserte applikasjoner
Tokener kan brukes som kryptovaluta, men de er mer fleksible. Man kan mynte millioner av identiske tokener eller noen få utvalgte med unike egenskaper. De kan fungere som alt fra digitale kvitteringer som representerer en eierandel i et selskap, til lojalitetspoeng.
På en protokoll som er kompatibel med smarte kontrakter, er basisvalutaen (som brukes til å betale for transaksjoner eller applikasjoner) adskilt fra tokenene. I Ethereum, for eksempel, er den opprinnelige valutaen ether (ETH), og den må brukes til å opprette og overføre tokener innenfor Ethereum-nettverket. Disse tokenene implementeres i henhold til standarder som ERC-20 eller ERC-721.


Hva er en kryptolommebok?

Enkelt sagt er en kryptovalutalommebok noe som oppbevarer dine private nøkler. Det kan være en spesialbygd enhet (en maskinvarelommebok), en applikasjon på PC-en eller smarttelefonen din eller til og med et stykke papir.
Lommebøker er grensesnittet som de fleste brukere benytter for å samhandle med et kryptovalutanettverk. Ulike typer har forskjellige typer funksjonalitet – en papirlommebok kan naturligvis ikke signere transaksjoner eller vise gjeldende priser i fiat-valuta
For brukervennlighet er programvarelommebøker (f.eks Trust Wallet) ansett som overlegne for daglige betalinger. For sikkerhet er maskinvarelommebøker i en egen liga når det gjelder å holde private nøkler unna nysgjerrige øyne. Brukere av kryptovaluta har en tendens til å ha penger i begge typer lommebøker.




Kapittel 2 – Hvordan fungerer blokkjeder?

Innhold


Hva er en blokkjede?

En blokkjede er en spesiell type database der data bare kan legges til (og ikke fjernes eller endres). Transaksjoner legges med jevne mellomrom til en blokkjede inni det vi kaller blokker (som består av transaksjonsinformasjon og andre viktige metadata).
Vi kaller strukturen en kjede fordi metadataene til hver blokk inneholder en del informasjon som knytter den til den forrige. Helt konkret inneholder den en hash av forrige blokk, som du kan tenke på som et unikt digitalt fingeravtrykk. 
Sannsynligheten for at to stykker data gir deg samme utdata fra en hash-funksjon er uendelig lav. Derfor, hvis noen skulle prøve å modifisere en eldre blokk, ville hashen bli annerledes, noe som ville bety at den neste blokkens hash også ville bli annerledes, og så videre. Det blir derfor veldig lett å se om en blokk har blitt endret, for da ville alle blokkene som kommer etter den, også måtte endres.


Hashen til hver blokk er inkludert i neste blokk. Dette danner en kjede av blokker, eller en blokkjede.


Blokkjeden lastes ned i sin helhet av deltakerne på nettverket. Husker du at vi sa at hvem som helst kan validere transaksjoner og signaturer ved hjelp av kryptografi med offentlig nøkkel? Når en node mottar en blokk, utfører den en rekke kontroller. Hvis noe er ugyldig, blir blokken avvist.

Når en node mottar en gyldig blokk, lager den sin egen kopi av den og sprer deretter blokken til andre noder. Disse gjør det samme helt til blokken har spredt seg over hele nettverket. Denne prosessen utføres også for ubekreftede transaksjoner – det vil si transaksjoner som har blitt kringkastet, men som ennå ikke er tatt med i blokkjeden.


Hvordan legges det til blokker i en blokkjede?

En blokkjedes integritet undergraves hvis det er mulig å registrere falsk finansiell informasjon. Samtidig er det ingen administratorer eller ledere i det distribuerte systemet som vedlikeholder hovedboken – så hvordan sikrer vi at deltakerne er ærlige?

Satoshi foreslo et Proof of Work-system (arbeidsbevis-system), som tillater hvem som helst å foreslå at en blokk legges til i blokkjeden. For å legge frem en blokk må brukere ofre datakraft for å gjette på en utfordring som kommer fra protokollen.
Proof of Work er den mest utprøvde metoden for å oppnå konsensus blant brukerne, men det er på ingen måte den eneste. Alternativer som Proof of Stake (innsatsbevis) blir mer og mer utforsket, selv om den ennå ikke har blitt riktig implementert i sin ekte form (mens hybride konsensusmekanismer har eksistert en stund).


Hvordan fungerer mining av krypto?


Prosessen som nevnes over, er kjent som mining. Hvis mineren finner en løsning, vil blokken som ble konstruert, forlenge kjeden. Som resultat mottar mineren en belønning som blir denominert i blokkjedens opprinnelige valuta.
Det kryptografiske puslespillet som minerne må løse, innebærer gjentatt hashing av data for å produsere et tall som er under en bestemt verdi. Hashing med en enveisfunksjon betyr at hvis man bare har utdataene, er det praktisk talt umulig å gjette inndataene. Men hvis man har inndataene, er det lett å verifisere utdataene. På denne måten kan alle deltakerne verifisere at mineren har produsert en "riktig" blokk, og avvise de som er ugyldige. Ved sistnevnte tilfelle mottar ikke mineren noen belønning og har kastet bort ressurser på å prøve å mine en ugyldig blokk.
Dette gir en interessant spillteori som gjør det dyrt for en aktør å prøve å jukse, men lønnsomt å være ærlig. Det er ingen ondsinnede enheter som har ressursene til å angripe et sterkt nettverk på ubestemt tid. Derfor forventer vi at de som har ressurser, får avkastning på investeringen sin ved å gjøre det rette.


Kan kryptovalutaer skaleres?

Som du sikkert vet, er ikke distribuerte nettverk særlig effektive. Dessverre kan kryptovalutaer bare være sikre og sensurbestandige hvis alle nodene kan synkronisere en kopi av blokkjeden. Jo lavere krav det er for å holde følge, jo lettere blir det for folk å bli med. 

Du skjønner hvorfor en blokkjede som bare legger til en liten blokk hvert tiende minutt er å foretrekke, i denne forbindelse, fremfor en som legger til en stor blokk hvert femte minutt. Sistnevnte krever at nodene har kraftige datamaskiner for å holde seg synkronisert, og presser noder med mindre ytelse til å gi opp. Dette ville føre til mer sentralisering, ettersom det blir færre personer på nettverket.

Men med mindre blokker blir det ikke så mange transaksjoner per sekund (TPS). Dette betyr også at det i travle perioder kan ta en stund før transaksjonene legges til blokkjeden. Det er upraktisk hvis du vil utføre en rask betaling, men det er prisen å betale for desentralisering.
Vi kaller dette problemet et skalerbarhetsdilemma. Et system som skalerer godt, er et som enkelt kan tilpasse seg økt gjennomstrømning med minimale ulemper. Blokkjeder skalerer ikke godt – som vi har forklart, vil det å øke gjennomstrømningen med større blokker, undergrave hele formålet med det distribuerte nettverket.
En god måte å øke TPS på uten å skade nettverkets desentralisering ser ut til å være skalering utenfor kjeden. Dette omfatter et bredt spekter av løsninger – sentraliserte og desentraliserte – som gjør at transaksjoner kan utføres uten at de logges på blokkjeden.
Lær mer om noen eksempler på skalerbarhet utenfor kjeden: Skalerbarhet for blokkjeder: Sidekjeder og betalingskanaler.


Hvem tar avgjørelser om programvare for kryptovaluta?

Kryptovalutanettverk er valgfrie. Ingen tvinger deg til å kjøre programvare du ikke vil. I en god protokoll består koden av fullstendig åpen kildekode, slik at brukerne kan være sikre på at systemet er rettferdig og sikkert.

Generelt sett lar kryptovalutaer hvem som helst delta i utviklingen. Nye funksjoner eller endringer i koden blir gjennomgått av et fellesskap av utviklere før de avtales og publiseres. Derfra kan brukerne gå gjennom koden selv og velge om de vil kjøre den eller ikke. 

Noen oppdateringer er bakoverkompatible, noe som betyr at oppdaterte noder fortsatt vil kunne kommunisere med eldre. Andre er ikke bakoverkompatible – eldre noder blir "sparket ut" av nettverket hvis de ikke er oppdatert. Sjekk ut Hard forks og soft forks for å få en forklaring på dette.




Kapittel 3 – Hvordan kan jeg investere i kryptovaluta?

Innhold


Hvilken kryptovaluta bør jeg kjøpe?

Dette er et valg bare du kan ta – du bør gjøre egne undersøkelser (DYOR) og bestemme deg basert på din egen analyse. Når det er sagt, er det mange verktøy der ute som kan hjelpe deg med å ta bedre beslutninger. For eksempel gir Binance Research utmerket innsikt og analyse om markedet, sammen med omfattende rapporter om enkeltprosjekter.
Hvis du vil kunne vurdere hvilken kryptovaluta du skal kjøpe, er det helt avgjørende at du først forstår hvordan Bitcoin fungerer. Gode nyheter! Det er nettopp derfor vi har laget guiden Hva er Bitcoin?  


Hva bør jeg lære før jeg investerer i kryptovaluta?

Hvor skal vi i det hele tatt begynne? Det er utrolig mange måter å analysere finansmarkedene på, og generelt sett bruker profesjonelle investorer vidt forskjellige strategier. Men på et overordnet nivå er det to hovedretninger innen vurderinger av en investering: fundamental analyse (FA) og teknisk analyse (TA).

Fundamental analyse er en metode for å vurdere verdien på en ressurs hovedsakelig basert på økonomiske og finansielle faktorer. Analytikere som bruker denne metoden, ser på både makroøkonomiske og mikroøkonomiske faktorer, bransjeforhold eller det underliggende selskapet for ressursen (hvis det er et). Når det gjelder kryptovaluta, ser de kanskje også på offentlige blokkjededata, som noen ganger omtales som beregninger på kjeden. 

Dette kan innebære å se på antall transaksjoner, adresser, største eiere, nettverkets hashrate og utallige andre opplysninger. Målet med denne analysen er å komme opp med en verdivurdering for ressursen og sammenligne den med gjeldende verdi. Til syvende og sist er målet med denne tilnærmingen å finne ut om ressursen for øyeblikket er verdsatt for høyt eller for lavt.

Når det er sagt, er det viktig å huske at kryptovaluta er en ny og blomstrende aktivaklasse. Fundamental analyse har lite å bidra med når det gjelder å fastsette denne verdien. Enkelt sagt finnes det ikke et standardisert rammeverk for å finne verdien av kryptovaluta, og de fleste eksisterende modeller er ikke særlig pålitelige. Om et kryptovalutaprosjekt lykkes eller ikke, kommer an på mange forskjellige faktorer, og det finnes for tiden ingen rammeverk som kan ta hensyn til disse.

Tekniske analytikere har en annen tilnærming. I motsetning til fundamentale analytikere prøver ikke tekniske analytikere å finne den reelle verdien til en ressurs. Isteden evaluerer de handels- og investeringsmuligheter basert på historisk handelsaktivitet. Det gjør de ved å fokusere på prisbevegelser, diagrammønstre, indikatorer og forskjellige andre diagramverktøy for å evaluere et markeds styrke eller svakhet. I hovedsak mener tekniske analytikere at tidligere prisbevegelser for en ressurs kan ha betydning for å kunne forutsi fremtidige prisbevegelser.

Siden teknisk analyse kan brukes på praktisk talt alle markeder som har historiske data, brukes dette mye av kryptovalutahandlere.

Så hvilken bør du lære deg? Ja, takk, begge deler? De fleste verktøy for markedsanalyse fungerer best når de brukes sammen med andre verktøy. I begge tilfeller er det veldig viktig å forstå finansiell risiko og risikostyring og at du aldri bør investere mer enn du har råd til å tape.


Hvor man kjøper kryptovaluta

Det finnes flere måter å kjøpe kryptovaluta på. Men det første du må gjøre, er å konvertere fiat-valuta til kryptovaluta. Deretter kan du velge enten HODL eller å handle med andre kryptovalutaer eller å låne ut mot rente. La oss ta en titt på de forskjellige typene kryptovalutabørser.


Sentraliserte børser (CEX)

Du syns kanskje at konseptet med en sentralisert børs er litt forvirrende, ettersom kryptovalutaer ofte omtales som desentraliserte. Kort sagt er sentraliserte børser nettbaserte plattformer som legger til rette for handel ved å føre kjøpere og selgere sammen.
Måten dette fungerer på, er at brukere setter inn fiat-penger eller kryptovaluta på børsen og handler innenfor børsens interne systemer. Hvis du kjenner til hvordan kryptovaluta-lommebøker fungerer, vet du at i slike tilfeller holder børsen kryptovalutaen din i et depot. Men det bør være ganske enkelt for deg å ta ut pengene dine og ha dem i din egen lommebok, hvis du vil det.

Noen foretrekker å ha pengene på børsen, enten fordi de driver regelmessig handel, eller for enkelhets skyld. Men hvis børsen blir hacket, kan brukernes penger være i fare.


Desentraliserte børser (DEX)

Desentraliserte børser fungerer annerledes. Når du bruker en DEX, er det ingen depotmottakere involvert. En mer nøyaktig måte å omtale denne typen børser på ville faktisk være børs uten depotmottaker.
Dette skjer når du handler på en DEX: Istedenfor at pengene dine settes inn i børsens lommebok, driver du handel direkte fra egen lommebok. Når en handel utføres, overføres pengene direkte til blokkjeden ved hjelp av magien til smarte kontrakter.

Siden ingen enhet fungerer som depotmottaker, anser noen dette som et tryggere valg enn CEX-er. En annen fordel kan være at de fleste DEX-er ikke krever at du oppgir andre personopplysninger enn en blokkjede-lommebokadresse. Samtidig krever det en viss teknisk ekspertise å forvalte egne midler, og du har det hele og fulle ansvaret. 


P2P-børser

En person-til-person (P2P)-børs er også et sted som fører kjøpere og selgere sammen, men den er annerledes enn både CEX og DEX. Slike børser gjør ikke noe mer enn å føre kjøpere og selgere sammen, og de kan gjøre opp transaksjonen på den måten de blir enige om. Så innskudds- og oppgjørsmetoden kan bestemmes av kjøperen og selgeren for hver enkelt transaksjon. 


Slik kjøper du kryptovaluta

Slik kjøper du kryptovaluta på Binance

  1. Logg inn på Binance, eller registrer deg hvis du ikke allerede har en konto.
  2. Gå til portalen Kjøp og selg kryptovaluta
  3. Velg kryptovalutaen du vil kjøpe, og valutaen du vil betale med.
  4. Velg betalingsmetode.
  5. Hvis du blir bedt om det, legg inn kort- eller bankopplysninger og fullfør identitetsbekreftelsen.
  6. Du er ferdig! Kryptovalutaen blir kreditert din Binance-konto.


Slik kjøper du kryptovaluta på Binance DEX

Å bruke en DEX er litt mer komplisert enn de andre tilgjengelige alternativene.

Dette trenger du før du starter:

  1. En lommebok som kan kobles til Binance DEX (vi anbefaler Trust Wallet). 
  2. Noen BNB til å betale transaksjonsgebyrer.


Når du har skaffet deg det, følg instruksjonene i de detaljerte Binance DEX-guidene:


Slik kjøper du kryptovaluta på Binance P2P

  1. Logg inn på Binance, eller registrer deg hvis du ikke allerede har en konto.
  2. Gå til Binance P2P-portalen.
  3. Velg om du vil kjøpe eller selge. 
  4. Filtrer etter valuta, betalingsmåte eller andre handelskrav. 
  5. Velg en oppføring som oppfyller kravene dine, eller legg ut din egen oppføring.




Kapittel 4 – Vanlige spørsmål om kryptovaluta

Innhold


Er kryptovaluta lovlig?

Veldig få land har et direkte forbud mot kjøp, salg og oppbevaring av kryptovaluta. I mesteparten av verden er Bitcoin og andre virtuelle valutaer helt lovlige. Men før du setter i gang, bør du sjekke om det er lov der du holder til.

Det er viktig å huske at alle land har sin egen tilnærming til regulering av kryptovalutaaktiviteter. Pass på at du ikke bryter noen regler rundt beskatning eller overholdelse.


Er krypto død?


Media har erklært kryptovaluta for død hundrevis av ganger det siste tiåret. Og likevel fungerer det fortsatt akkurat som det gjorde i 2009. Dette betyr ikke at den ikke er volatil – prisen svinger voldsomt. For de som bare prøver å tjene penger, kan bearmarkeder være deprimerende.

Men det er feil å beskrive kryptovaluta som «død». Den fortsetter å tiltrekke seg nye brukere, og teknologien og infrastrukturen blir mer og mer sofistikert.

Kjerneinnovasjonene i Bitcoin og Ethereum vil garantert bidra mye til å omforme de eksisterende pengesystemene til noe som passer bedre i vår tid. Hvis et offentlig pengesystem tilbød uforanderlighet, sensurmotstand, tillitsløshet eller nesten umiddelbare transaksjoner, kunne det fornyet mekanismene for den økonomiske aktiviteten på internett fullstendig.


Er kryptovaluta trygt?

Det finnes en grad av risiko med kryptovaluta. Hvis du glemmer passordet for å få tilgang til den vanlige nettbanken din, kan kundeservice hjelpe deg med å tilbakestille det. Men hvis du glemmer eller mister de private nøklene som gir deg tilgang til kryptoen din, er det ingen som kan hjelpe deg. Hvis du bruker en anerkjent børs, kan det redusere risikoen – det krever tillit, men du risikerer ikke å miste de private nøklene.

Kryptografi med offentlig nøkkel har ennå ikke blitt hacket. Hvis du har gode sikkerhetstiltak, er det mer sannsynlig at noen av de andre nettkontoene dine blir hacket, enn at pengene dine blir stjålet. Beste praksis inkluderer å være oppmerksom på vanlig svindel (sosial manipulering, phishing osv.), å ha de private nøklene utenfor nettet til enhver tid og sikkerhetskopiere dem til et sikkert sted.


Er kryptovaluta anonymt?

Navnet ditt er ikke knyttet til kryptovalutaadressene dine – de ser ut som tilfeldige rekker av tall og bokstaver på blokkjeden. Men ikke tro at dette gjør deg helt anonym. Du har et pseudonym – du har fortsatt en slags identitet på kjeden, bare ikke den samme som i virkeligheten.
Det finnes visse metoder som kan tillate at noen knytter IP-adresser til aktivitetene dine. På denne måten kan ting som støvangrep og andre analyseteknikker brukes til å deanonymisere deg. Husk at blokkjeder i hovedsak er enorme offentlige databaser. Hvis du er bekymret for personvernet, bør du prøve å gjøre det så vanskelig som mulig for andre å knytte transaksjonene dine til navnet ditt. Kryptovalutaer som Bitcoin er ikke private av natur, men metoder som myntblanding og CoinJoins kan gjøre analyseheuristikken upålitelig.
Et lite undersett av kryptovalutaer (kjent som personvernmynter) klarer å skjule kilden, destinasjonen og pengebeløpet i transaksjonene, ved hjelp av metoder som konfidensielle transaksjoner. De har bedre personvern som standard, men er ikke helt motstandsdyktige mot deanonymisering.


Er kryptovaluta verdifullt?

I økonomiske systemer er verdi en felles tro. Akkurat som med alt annet som er verdifullt, er ikke verdien iboende i kryptovalutaen – den tilskrives av folk. Med andre ord har noe verdi hvis folk tror at det har det. Dette gjelder uansett om verdiobjektet er et edelt metall, et stykke papir eller noen bit i en database.

Når det er sagt, er det noen som ser på kryptovalutaer og Bitcoin som noe som ligner på en digital knapphetsvare. På grunn av den forutsigbare utstedelsen og pengepolitikken, mener noen at Bitcoin kan fungere som et verdimiddel i fremtiden, i likhet med gull. Siden Bitcoin bare har eksistert i litt mer enn ti år, gjenstår det å se om det vil tåle tidens tann i denne forbindelse.


Er alle digitale valutaer kryptovalutaer?

Nei. Du har kanskje hørt at mange nasjonalstater og sentralbanker jobber med å lage egne versjoner av digital valuta. Men de er bare det – digitale valutaer. Faktisk blir de samlet sett ofte omtalt som sentralbankers digitale valutaer. Dette er i bunn og grunn digitale versjoner av fiat-penger, og de har få av fordelene med kryptovalutaer. De utstedes og erklæres som gyldig betalingsmiddel av en sentral regjering og bruker vanligvis ikke en distribuert hovedbok, for eksempel en blokkjede, for å holde oversikt over transaksjonene.
Du har kanskje også hørt om Facebook Libra, en annen type digital valuta. Noe som er bra med den, er at den skal bygges på et blokkjedesystem med åpen kildekode. Men den vil ikke være uten krav om tillatelse, som Bitcoin eller Ethereum, noe som betyr at deltakerne trenger mer enn bare internettilkobling for å bruke den. Dessuten blir prosjektet og aktivitetene drevet og administrert av en forening som består av noen få utvalgte medlemmer.
Så til tross for at sentralbankenes digitale penger og andre typer digitale penger benytter blokkjede eller kryptografi, er de ganske annerledes enn kryptovalutaer som Bitcoin.


Hva er markedsverdien til en kryptovaluta?

Når du ser på prisen på en kryptovaluta, ser du bare en del av bildet. En like viktig målestokk er hvor mange enkeltenheter av den aktuelle kryptovalutaen som finnes, dvs. forsyningen
Så for å kunne vurdere verdien av et kryptovalutanettverk, trenger du å vite hvor mange enkeltenheter som finnes akkurat nå. Dette kalles sirkulerende forsyning. Ulike kryptovalutaer kan ha forskjellige utstedelsesplaner, så det er viktig å forstå hvordan utstedelsen fungerer i hvert nettverk.

Markedsverdien er prisen på en enkeltenhet ganget med den sirkulerende forsyningen.


Markedsverdi = Sirkulerende forsyning * Pris


Som du kan se for deg, er markedsverdien til et kryptovalutanettverk en mer nøyaktig representasjon av verdien til nettverket enn prisen på en enkeltenhet. Et nettverk med en mynt som har lavere pris, men en høyere sirkulerende forsyning kan ha en høyere totalverdi (markedsverdi) enn et nettverk med en mynt som har høyere pris, men lavere sirkulerende forsyning. Og det motsatte kan også være tilfellet i visse situasjoner.

Men det er verdt å merke seg at markedsverdien ikke representerer hvor mye penger som har kommet inn i et bestemt marked. For eksempel er det en vanlig misforståelse blant nykommere at Bitcoin-markedsverdien representerer det totale pengebeløpet som er investert i Bitcoin. Men det gir ikke mening, for markedsverdien avhenger av pris og forsyning.


Hvorfor må jeg betale transaksjonsgebyrer?

Hvis du sender en bitcoin til en annen adresse, vil du se at adressen mottar litt mindre enn det du sendte. Det er fordi du betaler et lite gebyr for å belønne minerne for å legge til transaksjonen i blokkjeden. 
Mange kryptovalutaer bruker en lignende mekanisme for å gi brukere et insentiv til å sikre nettverket. I Proof of Work-systemer kombineres transaksjonsgebyrer vanligvis med nymyntede mynter (blokksubsidien) for å lage blokkbelønningen.

Du kan justere gebyret avhengig av hvor mye transaksjonen haster. Rasjonelle minere prøver alltid å tjene så mye som mulig, så de prioriterer transaksjoner med høyere gebyrer. Du kan se på nåværende ventende transaksjoner for å få en idé om gjennomsnittlig gebyr, og angi ditt eget deretter.


Jeg har mistet nøkkelen. Kan jeg få tilbake pengene mine?

Hvis du er sikker på at du har mistet nøklene dine, er sjansen stor for at du aldri får dem tilbake. Den store fordelen med kryptovaluta er at det ikke finnes noen depotmottakere og mellommenn som administrerer finanstransaksjoner. Men ulempen med dette er at ansvaret nå er helt og fullt ditt eget. Så du må være ekstremt forsiktig for å ikke miste de private nøklene dine, siden det er de som gjør at du eier pengene. 


Hva er fremtiden for kryptovaluta?

Hvordan fremtiden for kryptovaluta ser ut, avhenger helt av hvem du spør. Noen tror at Bitcoin vil overta for gull i den digitale tidsalderen og få stor innvirkning på det eksisterende økonomiske systemet. Andre mener at kryptovaluta alltid vil være et sekundært system og eksistere som et nisjemarked. Det er også noen som tror at Ethereum blir en distribuert datamaskin som fungerer som ryggraden i et nytt internett.

Skeptikerne spår at bransjen til slutt vil kollapse, mens entusiastene er fornøyd med at kryptovalutaer fortsetter å være et nisjepengesystem. Det er mange mulige utfall, og det er rett og slett for tidlig å si med sikkerhet hva som vil skje – til og med om et år. Men vi kan ikke nekte for at det er et enormt potensial for vekst.