Hva er en ICO?
En Initial Coin Offering (eller ICO / første mynttilbud) er en metode der team kan samle inn penger til et prosjekt i kryptovaluta-rommet. I en ICO genererer teamene blokkjedebaserte tokener som de selger til tidlige støttespillere. Dette fungerer som en folkefinansieringsfase – brukerne får tokener som de kan bruke (enten umiddelbart eller i fremtiden), og prosjektet får penger slik at det kan finansiere utviklingen.
Dette ble populært i 2014 da det ble brukt til å finansiere utviklingen av Ethereum. Etter det har det blitt benyttet av hundrevis av ventureselskap (spesielt i 2017-boomen), med varierende suksess. Selv om navnet høres ut som en Initial Public Offering (IPO / første børslansering), er disse to fundamentalt veldig forskjellige metoder for å skaffe finansiering.
IPO benyttes vanligvis av etablerte bedrifter som selger eierskapsandeler i selskapet som en metode for pengeinnsamling. I motsetning brukes ICO-er som en innsamlingsmekanisme der bedrifter kan skaffe penger til prosjektet sitt på et veldig tidlig stadium. Når ICO-investorer kjøper tokener, kjøper de ikke et eierskap i selskapet.
ICO-er kan være et godt alternativ til tradisjonell finansiering for oppstart av teknologibedrifter. Ofte sliter nye aktører med å skaffe seg kapital uten å ha et produkt som allerede er oppe og går. I blokkjederommet er det sjelden at etablerte firmaer investerer i et prosjekt på grunnlag av en hvitbok. Dessuten blir mange skremt fra å vurdere å starte med blokkjede på grunn av mangelen på regulering av krypto.
Men denne metoden brukes ikke bare av nye. Etablerte bedrifter velger noen ganger å lansere en omvendt ICO, som i praksis ligner veldig på en vanlig ICO. I slike tilfeller har en bedrift allerede et produkt eller en tjeneste og utsteder et token for å desentralisere økosystemet. Alternativt kan de være vert for en ICO for å inkludere flere investorer og skaffe kapital til et nytt blokkjedebasert produkt.
ICO kontra IEO (Initial Exchange Offering)
Første mynttilbud og første børstilbud er på mange måter like. Den største forskjellen er at en IEO ikke arrangeres bare av prosjektteamet, men sammen med en kryptobørs.
Børsen samarbeider med teamet om å la brukerne kjøpe tokener direkte på plattformen. Dette kan være gunstig for alle involverte parter. Når en anerkjent børs støtter en IEO, kan brukere forvente at prosjektet har blitt grundig revidert. Teamet bak IEO-en får økt eksponering, og børsen får fordeler av at prosjektet lykkes.
ICO kontra STO (Security Token Offerings)
Security Token Offerings (verdipapirtokentilbud) fikk på et tidspunkt kallenavnet «de nye ICO-ene». Fra en teknologisk synsvinkel er disse to identiske – tokenene lages og distribueres på samme måte. Men juridisk sett er de helt forskjellige.
På grunn av uklare lover finnes det ingen konsensus om hvordan lovgiverne skal klassifisere ICO-er (forklares mer detaljert nedenfor). Så bransjen har ennå ikke blitt regulert på en fornuftig måte.
Noen bedrifter benytter STO-alternativet som en måte å tilby egenkapital i form av tokener. Dette kan også hjelpe dem med å unngå usikkerhetsmomenter. Utstederen registrerer tilbudet sitt som et verdipapirtilbud hos det relevante statlige organet, som deretter behandler dette på samme måte som tradisjonelle verdipapirer.
Hvordan fungerer ICO?
En ICO kan ha mange varianter. Noen ganger har teamet som er vert for den, en allerede fungerende blokkjede som de fortsetter å utvikle i de kommende månedene og årene. I slike tilfeller kan brukerne kjøpe tokener som sendes til adressene deres på kjeden.
Men hvis blokkjeden ikke er lansert, blir tokener utstedt på en etablert blokkjede (som Ethereum). Når den nye kjeden er aktiv, kan holderne bytte tokenene sine mot nye som utstedes på den.
Men det vanligste er å utstede tokener på en kjede som er kompatibel med smarte kontrakter. Som sagt gjøres dette hovedsakelig på Ethereum – mange applikasjoner bruker ERC-20-tokenstandarden. Selv om ikke alle kommer fra ICO-er, anslås det at det finnes over 200 000 forskjellige Ethereum-tokener i dag.
I tillegg til Ethereum finnes det andre kjeder som kan brukes – Waves, NEO, NEM eller Stellar er noen populære eksempler. Basert på hvor fleksible disse protokollene er, er det mange organisasjoner som ikke har noen planer om å migrere bort fra dem, men velger heller å bygge på de eksisterende fundamentene. Med denne metoden kan de utnytte nettverkseffektene til et etablert økosystem, og det gir utviklere tilgang til verktøy som allerede er prøvd og testet.
En ICO annonseres på forhånd og beskriver regler for hvordan den skal gjennomføres. Den kan inneholde en tidsramme den skal drives innenfor, eller implementere en hard grense for antall tokener som skal selges – eller en kombinasjon av disse. Det kan også være en hviteliste som deltakerne på forhånd må melde seg på.
Brukerne sender deretter penger til en spesifisert adresse – generelt sett aksepteres Bitcoin og Ethereum fordi de er så populære. Kjøperne oppgir enten en ny adresse for å motta tokener, eller så sendes tokener automatisk til adressen som betalingen ble utført fra.
Hvem kan lansere en ICO?
Teknologien for å lage og distribuere tokener er allment tilgjengelig. Men i praksis er det mange juridiske hensyn å ta før man setter i gang en ICO.
Generelt sett mangler kryptorommet juridiske retningslinjer, og det er noen viktige spørsmål som ennå ikke er besvart. Noen land har direkte forbud mot lansering av ICO-er, men ikke engang de mest kryptovennlige jurisdiksjonene har fått på plass en klar lovgivning. Det er derfor viktig at du forstår lovene til landet du bor i, før du vurderer en ICO.
Hva er reglene for ICO?
Det er vanskelig å gi et enkelt svar som gjelder alle situasjoner, for det finnes så mange variabler å ta hensyn til. Regelverket varierer fra jurisdiksjon til jurisdiksjon, og hvert prosjekt har sannsynligvis sine egne nyanser som påvirker hvordan offentlige organer vurderer det.
Husk at mangelen på reguleringer et bestemt sted ikke gir deg en fribillett til å folkefinansiere et prosjekt via en ICO. Så det er viktig å søke profesjonell juridisk rådgivning før du velger denne typen folkefinansiering.
Det har skjedd mange ganger at myndigheter har sanksjonert team som samlet inn penger, ettersom det i ettertid ble vurdert som verdipapirtilbud. Hvis myndighetene mener at et token er et verdipapir, må utstederen overholde strenge tiltak som gjelder tradisjonelle aktiva i denne klassen. På dette området har USAs Securities and Exchange Commission (SEC) kommet med nyttig informasjon.
Generelt sett går utviklingen av reguleringer sakte innenfor blokkjede, hovedsaklig fordi teknologien går fortere enn de tregere juridiske systemene. Men det er mange offentlige organer som har sett på muligheten for å implementere et mer transparent rammeverk for blokkjedeteknologi og kryptovaluta.
Selv om mange blokkjedeentusiaster er klar over at myndighetene kan lage strenge lover (noe som kan hemme utviklingen), erkjenner de fleste at det er et behov for investorbeskyttelse. Det at hvem som helst rundt om i verden kan delta – i motsetning til situasjonen for tradisjonelle finansklasser – byr på noen store utfordringer.
Hva er risikoen med ICO-er?
Muligheten til å skaffe seg et nytt token med stor avkastning er fristende. Men ikke alle mynter er like. Ingen investeringer i kryptovaluta kan gi en garanti for at du får positiv avkastning på investeringen (ROI).
Det er vanskelig å avgjøre om et prosjekt har livets rett, for det er så mange faktorer å vurdere. Potensielle investorer bør utføre «due diligence» og grundige undersøkelser av tokener de vurderer. Denne prosessen bør inkludere en grundig fundamental analyse. Under er en liste over noen spørsmål du kan stille deg, men den er på ingen måte fullstendig:
Er konseptet bærekraftig? Hvilket problem løser det?
Hvordan fordeles forsyningen?
Trenger prosjektet en blokkjede / et token, eller kan det klare seg uten?
Har teamet godt omdømme? Har de kompetansen til å få prosjektet i gang?
Den viktigste regelen er å aldri investere mer enn du har råd til å tape. Kryptovalutamarkedene er utrolig volatile, og det er stor risiko for at beholdningen din kommer til å falle i verdi.
Avsluttende tanker
Første mynttilbud har vært enormt effektive for å skaffe finansiering til prosjekter som er i startfasen. Etter suksessen med Ethereums første mynttilbud i 2014 var det mange organisasjoner som klarte å skaffe kapital for å utvikle nye protokoller og økosystemer.
Men alle kjøpere bør være forsiktige med hva de investerer i. Det finnes ikke noe som heter garantert avkastning. Med tanke på hvor nytt kryptorommet er, har slike investeringer høy risiko, og det finnes minimalt med beskyttelse hvis prosjektet ikke klarer å levere et produkt som har livets rett.