Web2 kontra Web3: Hvilken er best?
Innholdsfortegnelse
Innledning
En kort historie om internett
Hva er Web3?
Potensielle fordeler med Web3
Avsluttende tanker
Web2 kontra Web3: Hvilken er best?
Hjem
Artikler
Web2 kontra Web3: Hvilken er best?

Web2 kontra Web3: Hvilken er best?

Viderekommen
Publisert Sep 20, 2022Oppdatert Dec 23, 2022
6m

TL;DR

Den nåværende versjonen av internett, Web2, brukes av millioner, men den er ikke uten feil. Dataeierskap, sensur og sikkerhet er kontinuerlige problemer for internett, og det har bidratt til konseptet med en ny og forbedret versjon som kalles Web3. Dette fremtidige internett prøver å inkludere teknologier som blokkjede, kunstig intelligens (AI) og utvidet virkelighet (AR). Det grunnleggende ved en ideell Web3 er å tilby fordeler som dataeierskap og konfidensialitet. Web3 skal være en forbedret versjon av Web2, men hva er det egentlig, og er det bedre?

Innledning

World Wide Web, også kjent som internett eller nettet, har endret seg veldig mye siden det først ble introdusert for verden som Web1. Etter hvert som teknologiene blir bedre og brukerkravene utvikler seg, er det ingen overraskelse at nettet har endret seg tilsvarende. 

Med Web1 var det mulig å se innhold og utføre enkle samhandlinger. Web2 ble delvis formet av smarttelefonens popularitet. Bedre mobil internettilgang gjorde det mulig for brukerne å benytte og lage eget innhold. Nå har et nytt konsept for et fremtidig internett, kjent som Web3, dukket opp. I denne nyeste utgaven av internett forventes det at brukerne ikke bare kan benytte og lage innhold og data, men også eie det. 

En kort historie om internett

Internett har riktignok opplevd mange endringer opp gjennom årene, men disse kan klassifiseres i de to hovedfasene Web1 og Web2.

Web1

Web1, også kjent som Web 1.0, er det opprinnelige internett. Det bestod av sider med statisk HTML – nettets formateringsspråk på den tiden – som viste informasjon på nettet. Web1 kjørte på en fullstendig desentralisert infrastruktur – hvem som helst kunne drifte en server, bygge applikasjoner og publisere informasjon på internett uten at noen «portvakter» sensurerte dem. Brukerne av Web1 kunne søke etter informasjon på internett via nettlesere. 

Ulemper med Web1

Dessverre var det ingen måte folk kunne endre informasjonen på, og det var få muligheter for samhandlinger med andre. Brukerne kunne bare kommunisere via enkle chat-meldinger og forumer. Derfor samhandlet brukerne med Web1 hovedsakelig som observatører, ikke som deltakere.

Web2

I motsetning til Web1 er den nåværende versjonen av internett sentralisert, med fokus på innholdsskaping og er i stor grad monopolisert av store, vellykkede teknologiselskaper.

På slutten av 1990-tallet førte databaser, behandling på serversiden, skjemaer og sosiale medier samlet sett til et mer interaktivt internett kjent som Web2 eller Web2.0. Dette er den nåværende versjonen av internett, som er en lekeplass for å skape innhold. Enten du er en gryende forfatter, fotograf eller influencer, kan du enkelt lage og vise frem arbeidet ditt for Web2-verdenen. 

Tjenesteleverandører som WordPress og Tumblr tilbyr folk en plattform der de kan lage innhold, mens selskaper for sosiale medier som Facebook og Twitter gjør at folk kan knytte kontakt og kommunisere med hvem som helst, hvor som helst i verden. I tillegg har mobil internettilgang og det at smarttelefoner har blitt så vanlige, gjort det mulig for alle å konsumere innhold enkelt.

Web2-sentrerte selskaper har hatt store fordeler av denne internettrevolusjonen. I tillegg til fortjenesten selskapene har generert, har de også bygget opp en stor database av brukere. Større selskaper som Google og Facebook har kjøpt opp mindre selskaper og har på den måten samlet seg et sentralt globalt nettverk av brukere og dataene deres.

Ulemper med Web2

Etter at Web2 oppstod, har store internettselskaper forstått at de kan utnytte brukerdata for å holde brukerne i de respektive økosystemene. Det at de leverer målrettede annonser til forbrukerne eller hindrer kommunikasjon mellom ulike plattformer, fører ofte til at brukerne fortsetter å bruke tjenestene deres. 

De senere årene har etiske spørsmål som sensur, datasporing og dataeierskap fanget oppmerksomheten til mange internettbrukere. Ironisk nok ser det ut til at brukerdata tilhører selskapene i Web2, ikke brukerne selv. Vi har sett tilfeller av urettferdig datakontroll, der brukere fikk stengt kontoene sine etter å ha brutt interne retningslinjer på fellesskapsplattformen uten å vite det. På 2010-tallet førte nyheter om at Facebook ikke beskyttet brukernes data, til globalt raseri over at personopplysninger ble samlet inn uten brukernes samtykke. 

For å løse disse problemene har noen lagt frem en løsning som kombinerer fordelene med Web1 og Web2: desentralisering og brukerdeltakelse. Selv om det ikke er helt konkret definert, har grunnkonseptene i denne versjonen av internett, som er kjent som Web3, i stor grad blitt skissert.

Hva er Web3?

Hvis vi ser på de nåværende problemene med Web2, er Web3 det neste logiske skrittet for å forbedre internett for brukerne. Ved å benytte peer-to-peer (P2P)-teknologier som blokkjede, virtuell virkelighet (VR), tingenes internett (IoT) og programvare med åpen kildekode har Web3 som mål å redusere makten de store Web2-selskapene har. Med desentralisering kan brukerne forhåpentligvis ta tilbake kontrollen over innholdet sitt og eierskapet til dataene sine. 

Viktige funksjoner i Web3

Desentralisert: Ettersom formålet er å ta tak i roten til Web2-problemet, altså sentralisering, er desentralisering naturligvis en veldig viktig faktor for at Web3 skal lykkes. I tillegg til at brukerne får tilbake datakontrollen, må selskapene betale for å få tilgang til dataene deres. Desentralisering vil gjøre integrerte kryptobetalinger tilgjengelig for alle og fjerne behovet for de dyre mellomleddene i den tradisjonelle Web2-betalingsinfrastrukturen.

Uten krav om tillatelse (tillatelsesløst): Istedenfor at noen få store enheter styrer deltakelsen eller forbyr kommunikasjon mellom plattformer, kan hvem som helst fritt samhandle med andre i Web3.

Tillitsløst: Nettverket som Web3 er basert på, lar brukerne delta uten å måtte stole på noe annet enn selve nettverket. 

Disse idealene blir først og fremst støttet av blokkjede og krypto. 

Potensielle fordeler med Web3

Økt datasikkerhet

Data som holdes av teknologigiganter i sentraliserte databaser, er sårbare, ettersom hackere bare trenger tilgang til ett system for å få tak i brukerdata. Med desentraliserte løsninger for å lagre og administrere data, kan privat informasjon oppbevares på en sikrere måte.

Ekte dataeierskap

Ettersom et av fokusområdene til Web3 er dataeierskap, kan brukerne få tilbake kontrollen over dataene sine og til og med tjene penger på dem hvis de vil.

Kontroll over sannheten

Uten en sentral makt kan ikke brukerne bli utsatt for urettferdig sensur. Uten sensurmakten eller muligheten til å slette spesifikt innhold, blir det mye vanskeligere for store selskaper å kontrollere budskapet i alle diskusjoner.

Det er flere potensielle fordeler som gjør at Web3 er overlegen forgjengerne.

Økonomisk frihet

Web3 styrker brukerne ved at de kan benytte, lage og eie innholdet sitt og dataene sine. Og fordi Web3 er basert på blokkjedeteknologi, kan brukerne enkelt få tilgang til økosystemer for desentralisert finans (DeFi) og andre verktøy som hjelper dem til å oppnå økonomisk frihet. 

Bedre sosial samhandling

I likhet med forgjengerne vil Web3 fortsette å inkludere teknologier som dukker opp etter blokkjedeteknologien. For eksempel kan virtuell virkelighet (VR), utvidet virkelighet (AR) og kunstig intelligens (AI) tilføre digitale elementer i Web3-applikasjoner for å gjøre de sosiale samhandlingene på nettet bedre.

Vi ser allerede et slikt eksempel i form av metaverset, et virtuelt 3D-univers som brukerne kan utforske ved hjelp av avatarer. Gjennom oppslukende rom som metaverset kan brukerne være sosiale på nettet, kjøpe virtuelt land, spille spill og til og med jobbe eksternt.

Avsluttende tanker

Web2 kontra Web3 kan betraktes som en variant av den gamle debatten om sentralisert kontra desentralisert. Ettersom Web3 ennå ikke finnes, kan det diskuteres om det er bedre enn Web2. Men med en desentralisert infrastruktur kan Web3 potensielt være løsningen på de datarelaterte skandalene vi har sett i Web2, og gi kontrollen tilbake til brukerne.