Hva er trendlinjer?
I finansmarkeder er trendlinjer diagonale linjer som tegnes i diagrammer. De knytter sammen spesifikke datapunkter, slik at det blir lettere for analytikere og handlere å visualisere prisbevegelser og identifisere markedstrender.
Trendlinjer regnes som et av de mest grunnleggende verktøyene i teknisk analyse (TA). De brukes mye i aksje-, fiat-valuta-, derivat- og kryptovalutamarkeder.
I hovedsak fungerer trendlinjer som støtte- og motstandsnivåer, men de består av diagonaler istedenfor horisontale linjer. Derfor kan de ha enten positiv eller negativ helning. Generelt er det slik at jo større helning på linjen, jo sterkere er trenden.
Vi kan dele trendlinjer i to grunnleggende kategorier: stigende (opptrend) og synkende (nedtrend). Som navnet antyder, trekkes en opptrendlinje fra et lavere til et høyere diagrampunkt. Den knytter sammen to eller flere lavpunkter, som illustrert på bildet under.
Og motsatt: En nedtrendlinje trekkes fra et høyere til et lavere punkt i diagrammet. Den knytter sammen to eller flere høydepunkter.
Så forskjellen mellom de to typene linjer er utvalget av punkter som brukes til å tegne dem. I en opptrend tegnes linjene ved å bruke de laveste punktene i diagrammet (dvs. candlestick-bunner som lager høyere lavpunkter). Mens nedtrendlinjer tegnes ved å bruke de høyeste verdiene (dvs. candlestick-topper som lager lavere høyder).
Hvordan brukes trendlinjer?
Basert på høydepunkter og lavpunkter i et diagram indikerer trendlinjer hvor prisen i en kort periode utfordret gjeldende trend, testet den og deretter snudde tilbake. Linjen kan deretter forlenges for å prøve å forutsi viktige nivåer i fremtiden. Trendlinjen kan testes flere ganger, men så lenge den ikke blir brutt, anses den som gyldig.
Trendlinjer kan brukes i alle typer datadiagrammer, men de brukes vanligvis på finansdiagrammer (basert på markedspriser). De gir innsikt i markedets tilbud og etterspørsel. Oppadgående trendlinjer indikerer selvfølgelig økende kjøpekraft (etterspørselen er høyere enn tilbudet). Nedadgående trendlinjer er forbundet med vedvarende prisfall, noe som tyder på det motsatte (tilbudet er høyere enn etterspørselen).
Men handelsvolumet bør også vurderes i slike analyser. Hvis prisen øker, for eksempel, men volumet synker eller er relativt lavt, kan det gi et feilaktig inntrykk av at det er økt etterspørsel.
Som nevnt brukes trendlinjer for å identifisere støtte- og motstandsnivåer, som er to grunnleggende og svært viktige konsepter for teknisk analyse. En opptrendlinje viser støttenivåer som prisen sannsynligvis ikke faller under. Og motsatt: Nedtrendlinjen viser motstandsnivåer som prisen sannsynligvis ikke stiger over.
Med andre ord kan markedstrenden anses som ugyldig når støtte- og motstandsnivåene brytes, enten under (for en opptrendlinje) eller over (for en nedtrendlinje). Ofte er det slik at når disse nøkkelnivåene ikke klarer å holde trenden, kan markedet endre retning.
Men teknisk analyse er veldig subjektivt, og forskjellige personer kan ha helt ulike metoder for å tegne trendlinjer. Derfor kan det være lurt å kombinere flere TA-teknikker, og fundamental analyse, for å redusere risikoen.
Tegne gyldige trendlinjer
Teknisk sett kan trendlinjer koble sammen to punkter i et diagram. Men de fleste analytikere er enige i at trendlinjen blir gyldig først når man bruker tre eller flere punkter. I noen tilfeller kan de to første punktene brukes til å definere en potensiell trend, og det tredje punktet (forlenget i fremtiden) kan brukes til å teste gyldigheten.
Så når prisen treffer trendlinjen tre eller flere ganger uten å bryte den, kan trenden anses som gyldig. Det at trendlinjen testes flere ganger, antyder at trenden kanskje ikke er en ren tilfeldighet forårsaket av prissvingninger.
Skalainnstillinger
I tillegg til å velge nok punkter for å lage en gyldig trendlinje er det viktig å vurdere riktige innstillinger når de tegnes. Blant de viktigste diagraminnstillingene er skalainnstillingene.
I finansdiagrammer er skalaen relatert til måten prisendringen vises på. De to mest populære skalaene er aritmetiske og semilogaritmiske (semi-log). På et aritmetisk diagram vises endringer jevnt når prisen beveger seg opp eller ned på Y-aksen. Mens semi-log-diagrammer viser variasjoner i prosent.
For eksempel dekker en prisendring fra 5 til 10 kr samme avstand på et aritmetisk diagram som en endring fra 120 til 125 kr. Men på et semi-log-diagram tar gevinsten på 100 % (5 til 10 kr) en mye større del av diagrammet enn økningen på 4 % fra 120 til 125 kr.
Det er viktig å vurdere skalainnstillingene når du tegner trendlinjer. Hver type diagram kan gi forskjellige høy- og lavpunkter og dermed litt forskjellige trendlinjer.
Avsluttende tanker
Selv om trendlinjer er nyttige verktøy for teknisk analyse, er de langt fra idiotsikre. Valget av punkter som brukes til å tegne trendlinjer, påvirker i hvilken grad de nøyaktig representerer markedssykluser og virkelige trender, og derfor er de litt subjektive.
Noen analytikere tegner for eksempel trendlinjer basert på kroppen til «lysestakene», og ser bort fra «vekene». Andre foretrekker å tegne linjene i henhold til høy- og lavpunkter på vekene.
Så det er viktig å bruke trendlinjer sammen med andre diagramverktøy og indikatorer. Viktige eksempler på andre TA-indikatorer er blant annet Ichimoku-skyer, Bollinger-bånd (BB), MACD, Stokastisk RSI, RSI og glidende gjennomsnitt.