Tre populære kryptobroer og hvordan de fungerer
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er en kryptobro?
Typer broer
Solana Wormhole Bridge
Avalanche Bridge
Polygon Bridge
Avsluttende tanker
Videre lesning:
Tre populære kryptobroer og hvordan de fungerer
Hjem
Artikler
Tre populære kryptobroer og hvordan de fungerer

Tre populære kryptobroer og hvordan de fungerer

Viderekommen
Publisert Nov 30, 2022Oppdatert Feb 1, 2023
7m

TL;DR

Kryptobroer er avgjørende for interoperabiliteten mellom ulike blokkjeder. De kobler sammen kryptoøkosystemer som tidligere var isolert, slik at brukerne kan dele data og overføre aktiva på tvers av separate blokkjeder som har sine egne teknologiske og økonomiske regler. 

Kryptobroer kan kategoriseres som tillitskrevende, tillitsløse, enveis og toveis. Solana Wormhole Bridge, Avalanche Bridge og Polygon Bridge er noen av de populære kryptobroene som brukes til å flytte rundt på aktiva, og hver av broene har unike fordeler.

Innledning

Vanligvis er ikke blokkjeder designet interoperable, noe som betyr at data og aktiva på en blokkjede ikke kan overføres til en annen blokkjede. Mange prosjekter løser dette problemet ved å bygge kryptobroer mellom seg for å legge til rette for overføringer av data og aktiva. Men hver kryptobro kobler bare sammen spesifikke blokkjeder, og det finnes derfor ikke én løsning som passer til alt.

Hvis et team bygger en bro mellom for eksempel ETH og BTC, kan ikke den broen brukes til å flytte aktiva fra XRP til ETH. Dessuten er det bare brukere som har kryptolommebøker som er kompatible med en bestemt bro, som kan bruke denne broen.

Hva er en kryptobro?

En kryptobro er en protokoll som gjør at to eller flere blokkjeder kan samarbeide og dele data med hverandre. Den kobler sammen blokkjeder, slik at brukere på ett nettverk kan delta i aktivitetene til et annet. Dette lar kryptobrukere benytte sine aktiva utenfor den opprinnelige kjeden.

Blokkjeder benytter forskjellige tokener, konsensusmekanismer, fellesskap og styringsmodeller. En kryptobro gjør det mulig med interoperabilitet mellom blokkjeder og overføring av data og kryptoaktiva på tvers av forskjellige kjeder.

Kryptobroer lar også blokkjedene bygge videre på hverandres styrker. For eksempel trenger ikke Bitcoin å rekonstruere blokkjeden sin til å inkludere smarte kontrakter fordi andre nettverk kan dekke det behovet.

I tillegg gjør kryptobroer det mulig for utviklere å kommunisere og samarbeide, uavhengig av hvilket nettverk de jobber på. Derfor blir det lettere for protokoller å koble til og bygge på hverandres funksjoner og bruksområder.

Vanligvis overfører kryptobroer tokener fra ett nettverk til et annet ved innpakking, en prosess der broen låser det originale tokenet i en smart kontrakt og lager en tilsvarende mengde innpakkede tokener, for eksempel WETH for ETH eller WBNB for BNB.

Det finnes også andre teknologier som fokuserer på interoperabilitet i kryptoøkosystemet. Ett slikt eksempel er Lag 0-protokoller. Lag 0 legger til rette for at andre blokkjeder kan bygge oppå dem ved å tilby blokkjedene et felles underliggende lag. Derfor trenger ikke en slik blokkjede broer, for hver blokkjede som bygges på Lag 0, kobles til andre blokkjeder helt fra starten av.

Typer broer

Tillitskrevende broer

Tillitskrevende broer benytter en sentral enhet eller et sentralt system. De omfatter eksterne verifikatorer for å overføre data og verdi på en sikker måte. Men dette betyr også at de krever at brukerne gir opp kontrollen over sine kryptoaktiva, noe som strider mot et av hovedpoengene med krypto – selvforvaring.

Tillitsløse broer

I motsetning til tillitskrevende broer benytter ikke tillitsløse broer tredjepartsenheter. Isteden fungerer de på en desentralisert måte ved å bruke smarte kontrakter som styrer prosessen med interoperabilitet. På den måten kan brukerne opprettholde eierskapet til kryptoen sin. Mens brukere av tillitskrevende broer må stole på brooperatørenes omdømme, ser brukerne av tillitsløse broer på den underliggende koden isteden. 

Enveisbroer

Enveisbroer gjør det mulig for brukerne å flytte krypto til et annet nettverk uten at det er mulig å sende dem tilbake samme vei. Dette betyr at de bare skal brukes til enveistransaksjoner.

Toveisbroer

Toveisbroer, derimot, tillater overføring av aktiva begge veier. De tilbyr en mer sømløs måte å overføre data og krypto mellom to nettverk. Og derfor kan disse være mer praktiske for en som ofte bruker to nettverk til å sende og motta krypto.

Solana Wormhole Bridge

Wormhole er en toveisbro som har som mål å legge til rette for raske og billige tokeniserte aktiva på tvers av blokkjeder, ved å benytte Solanas hurtige og rimelige strukturelle fordeler.

Solanas mål med Wormhole var å løse vanlige problemer i desentralisert finans (DeFi), som høye gas-gebyrer, prisglidninger og overbelastning av nettverket. Da den ble lansert i 2020, tilbød den en desentralisert måte å bygge bro for ERC-20 og SPL mellom Ethereum og Solana. I dag støtter Solana Wormhole kryptooverføringer mellom 17 kjeder.

Wormhole ble utviklet sammen med Certus One, et selskap som driver noder for blokkjeder og leverer sikkerhetstjenester for blokkjeder med proof-of-stake (PoS)-infrastruktur. Ettersom utviklere kan bruke Wormhole for å få tilgang til Solana-nettverket, er det ikke behov for et kryptoprosjekt som skriver nye og egne kodebaser for Solana. 

Broen er basert på desentraliserte krysskjede-orakler. Disse såkalte «vokterne» overfører tokener fra én kjede til en annen ved å låse eller brenne tokener på én kjede og mynte eller utgi dem på en annen.

«Vokterne» drives av nodeoperatører som Solana-validatorer og økosystemaktører. Den felles insentivstrukturen de har sammen med Solana, kan bidra til å holde broen pålitelig.

Avalanche Bridge

En annen toveis bro, Avalanche Bridge (AB), ble bygget spesielt for vanlige brukere og lansert i juli 2021 av Ava Labs. Broen er en erstatning for det tidligere brodesignet, som ble kalt Avalanche-Ethereum Bridge (AEB), og gebyrene er omtrent fem ganger lavere enn forgjengerens.

I tillegg prøver AB å forbedre aktiva/bro-opplevelsen for brukerne ved å fokusere på sikkerhet, raskere fullførelse og lavere gebyrer. AB knytter også Ethereum og Avalanche sammen ved å la brukerne overføre Ethereum ERC-20-tokener til Avalanche Mainnet. 

AB-designet består av en privat kodebase (eller «Inter SGX») og formidlere (kalt «wardens»). Intel SGX-applikasjonen er en privat enklave som skaper et sikrere datamiljø ved å forenkle driften i et lukket rom og sikre at broen ikke kan manipuleres.

Hovedoppgaven til en «warden» (oppsynsmann) er å overvåke Avalanche- og Ethereum-blokkjedene. Hver gang en warden ser at et ERC-20-token kommer til Avalanche Bridges Ethereum, registrerer vedkommende transaksjonen i Intel SGX-enklaven.

Men når tokener sendes fra Avalanche til Ethereum, bekrefter enklaven at de innpakkede ERC-20-myntene først blir brent, for å signalisere overføringen av det tilsvarende beløpet til Ethereum. Til slutt, når transaksjonen er bekreftet, blir tokenet enten låst og myntet eller brent og frigjort.

Polygon Bridge

Den tillitsløse Polygon Bridge ble først foreslått tidlig i 2020 av Polygon-teamet for å øke interoperabiliteten mellom Polygon- og Ethereum-nettverket. Broen ble lansert senere samme år.

Nå kan brukerne overføre tokener og ikke-fungible tokener (NFT-er) mellom Ethereum og Polygon ved hjelp av den. På den måten kan de utnytte at Ethereum er så populært, samtidig som de får Polygons lavere gebyrer og raskere transaksjonstider.

Polygon har to broer som brukerne kan overføre aktiva gjennom: Proof-of-Stake (PoS)-broen og Plasma-broen. Førstnevnte sikrer nettverket med PoS-konsensusalgoritmen. Mens innskudd fullføres nesten umiddelbart på PoS-broen, kan uttak noen ganger ta lengre tid. Denne broen støtter overføring av ether og andre vanlige ERC-tokener.

Plasma-broen bruker skaleringsløsningen Ethereum Plasma for økt sikkerhet. Brukerne kan benytte broen til å overføre Polygons integrerte token, MATIC, og visse Ethereum-tokener (ETH, ERC-20 og ERC-721). 

Brobygging for tokener med Polygon følger vanlig brologikk. Tokener som forlater Ethereum-nettverket, låses, og det samme antallet tokener blir automatisk myntet på Polygon med en en-til-en-binding. Og når du bygger bro for tokener til Ethereum, brennes de bundne tokenene på Polygon, og Ethereum-tokenene låses opp.

Avsluttende tanker

Selv om kryptobroer gjør kryptoøkosystemet mer interoperabelt, bør du alltid gjøre undersøkelser, slik at du kan velge broen som egner seg best.

Husk at brobygging ikke endrer den sirkulerende forsyningen til kryptovalutaen du vil overføre. Broer låser rett og slett bare tokener på avsendernettverket og lager nye tokener på mottakernettverket, noe som gir innpakkede tokener.

Hvis de innpakkede tokenene sendes tilbake til den opprinnelige kjeden, blir de brent før de originale tokenene frigis på den andre siden.

Videre lesning: