TL;DR
Internett er en teknologi i konstant utvikling der det kommer stadig nye innovasjoner. Så langt har vi opplevd Web 1.0 og 2.0, og det er mye diskusjon rundt hva vi kan forvente av Web 3.0. Web 1.0 ga brukerne en statisk opplevelse uten muligheten til å lage de innholdsrike nettstedene vi har i dag. Web 2.0 koblet oss sammen ved hjelp av sosiale medier og dynamiske nettsider, men kostnaden var sentralisering.
Web 3.0 ser ut til å gi oss kontroll over informasjonen vår på nettet og til å kunne skape et «semantisk» nett. Det betyr at maskiner enkelt kan lese og behandle brukergenerert innhold. Blokkjede vil sørge for kraften som trengs til desentralisering, gratis digital identitet med kryptolommebøker og åpne digitale økonomier.
Måtene vi samhandler med nettet på, blir mer oppslukende med tilgjengelige 3D-alternativer. Fordelene for brukeren er blant annet effektiv nettsøking, relevante annonser og bedre kundestøtte. Noe av den mest brukte Web 3.0-teknologien finner vi i virtuelle assistenter som Siri og Alexa og tilkoblede smarthjem.
Innledning
I løpet av de siste 20 årene har internett endret seg dramatisk. Vi har gått fra IRC (Internet Relay Chat, dvs. enkle chatterom) til moderne plattformer for sosiale medier. Og fra enkle digitale betalinger til sofistikerte nettbanktjenester. Vi har også opplevd helt nye, internettbaserte teknologier som krypto og blokkjede. Internett har blitt en viktig del av menneskers samhandlinger og kontakt – og det fortsetter å utvikle seg. Så langt har vi sett Web 1.0 og 2.0, men hva kan vi egentlig forvente av Web 3.0? Vi skal fordype oss i detaljene og se hva vi har i vente.
Hva er Web 3.0?
Web 3.0 (også kjent som Web3) er neste generasjon internetteknologi som i stor grad benytter maskinlæring, kunstig intelligens (AI) og blokkjedeteknologi. Terminologien ble funnet opp av Gavin Wood, Polkadots grunnlegger og medgründer av Ethereum. Web 2.0 fokuserer på brukerskapt innhold som driftes på sentraliserte nettsteder, mens Web 3.0 gir brukerne mer kontroll over nettdataene sine.
Bevegelsen har som mål å lage åpne, tilkoblede, intelligente nettsider og nettapper med en bedre maskinbasert forståelse av data. Desentralisering og digitale økonomier spiller også en viktig rolle i Web 3.0, for de lar oss sette en verdi på innholdet som lages på nettet. Det er også viktig å forstå at Web 3.0 er et konsept i endring. Det finnes ikke bare én definisjon, og oppfatningen av hva det betyr, kan variere fra person til person.
Hvordan fungerer Web 3.0?
Web 3.0 har som mål å levere personlig tilpasset og relevant informasjon raskere gjennom bruk av AI og avanserte teknikker for maskinlæring. Smartere algoritmer for søk og utviklingen innen analyse av stordata vil gjøre at maskiner intuitivt kan forstå og anbefale innhold. Web 3.0 har også fokus på brukereierskap av innhold og støtte for tilgjengelige digitale økonomier.
Dagens nettsteder viser vanligvis statisk informasjon eller brukerdrevet innhold, som forumer eller sosiale medier. Selv om dette gjør at data kan publiseres til massene, kan det ikke tilpasses brukernes spesifikke behov. Et nettsted bør kunne skreddersy informasjonen til hver enkelt bruker, på samme måte som dynamikken i kommunikasjonen mellom mennesker i den virkelige verden. Med Web 2.0 er det slik at når denne informasjonen først ligger på nettet, mister brukerne eierskap og kontroll.
En annen viktig person innen Web 3.0-konseptet er informatikeren Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web. Han kom med ideen om nettets fremtid i 1999:
Jeg har en drøm for nettet [der datamaskiner] kan analysere all data på nettet – innholdet, lenkene og transaksjonene mellom mennesker og datamaskiner. Et «semantisk nett», der dette blir mulig, har ennå ikke dukket opp, men når det skjer, vil hverdagens mekanismer for handel, byråkrati og dagliglivet vårt bli håndtert av maskiner som snakker med maskiner.
Berners-Lees visjon har siden da blitt kombinert med Gavin Woods budskap. Her blir et hav av desentralisert informasjon tilgjengelig for nettsider og applikasjoner. De vil forstå og bruke disse dataene på en meningsfull måte med enkeltbrukere. Blokkjede fungerer som en løsning for å administrere identiteten, dataene og eierskapet på nettet på en rettferdig måte.
En kort historie om utviklingen av nettet
For å forstå Web 3.0 bedre må vi se på hvor vi er nå, og hva vi har utviklet oss fra. I løpet av bare tjue år har vi sett enorme endringer:
Web 1.0
Det originale internett ga oss en opplevelse som nå er kjent som Web 1.0. Terminologien ble funnet på i 1999 av forfatteren og webdesigneren Darci DiNucci da han skilte mellom Web 1.0 og Web 2.0. På begynnelsen av 1990-tallet ble nettsider bygget ved hjelp av statiske HTML-sider som bare kunne vise informasjon. Brukerne hadde ingen mulighet til å endre dataene eller laste opp egne data. Sosiale interaksjoner var begrenset til enkle chat-meldinger og forumer.
Web 2.0
På slutten av 1990-tallet begynte overgangen til et mer interaktivt internett å ta form. Med Web 2.0 kunne brukerne samhandle med nettsteder gjennom databaser, behandling på serversiden, skjemaer og sosiale medier. Disse verktøyene endret nettopplevelsen fra statisk til dynamisk.
Web 2.0 la mer og mer vekt på brukergenerert innhold og interoperabilitet mellom forskjellige nettsteder og applikasjoner. Web 2.0 handlet mindre om observasjon og mer om deltakelse. På midten av 2000-tallet gikk de fleste nettsteder over til Web 2.0, og teknologigigantene begynte å bygge opp sosiale nettverk og skybaserte tjenester.
Fremtiden og Web 3.0
Utviklingen av et semantisk intelligent nett gir mening når man ser på internetts historie. Data ble først presentert statisk for brukerne. Etter hvert kunne brukerne samhandle med disse dataene på en dynamisk måte. Nå blir det slik at algoritmer bruker alle disse dataene til å forbedre brukeropplevelsen og gjøre nettet mer personlig og gjenkjennelig. Det er bare å se på YouTube eller Netflix for å se hvilken kraft algoritmer har, og hvordan de allerede har blitt bedre.
Web 3.0, selv om det ikke er helt definert ennå, kan benytte peer-to-peer (P2P)-teknologier som blokkjede, programvare med åpen kildekode, virtuell virkelighet, tingenes internett (IoT) og mer. Web 3.0 har også som mål å gjøre internett mer åpent og desentralisert. I det nåværende rammeverket er brukerne avhengige av nettverks- og mobilleverandører som får tilgang til personopplysninger og informasjon om dem. Nå som teknologier for distribuerte hovedbøker har kommet, kan dette snart endre seg, og brukere kan ta tilbake eierskapet over dataene sine.
For å se hovedforskjellene mellom Web 1.0, 2.0 og 3.0 i korte trekk kan du se tabellen under:
Viktige funksjoner i Web3
Web 3.0 er fortsatt langt fra å bli tatt fullstendig i bruk, men grunnkonseptene har stort sett allerede blitt definert. De fire emnene under blir vanligvis nevnt som de viktigste sidene ved Web 3.0-fremtiden.
Semantisk format
Over tid har maskiner blitt bedre til å forstå dataene og innholdet som mennesker lager. Men det er fortsatt lang vei igjen før det blir en sømløs opplevelse der semantikken blir fullt forstått. For eksempel kan ordet «sykt» i noen tilfeller bety «kult». Det kan være utrolig vanskelig for en maskin å forstå dette. Men med stordata og mer informasjon tilgjengelig å studere begynner AI å forstå bedre hva vi skriver på nettet, og vil dermed også kunne presentere det på en intuitiv måte.
Blokkjede og kryptovaluta
Dataeierskap, internettøkonomier og desentralisering er viktige sider ved Gavin-Woods Web3-fremtid. Vi skal ta opp dette mer i detalj senere, men blokkjede tilbyr et velprøvd system for å nå mange av disse målene. Muligheten for at hvem som helst kan tokenisere aktiva, legge til informasjon på kjeden og skape en digital identitet, er en enorm innovasjon som egner seg godt til Web 3.0.
3D-visualisering og presentasjon av samhandling
Enkelt sagt: utseendet på internett kommer til å endre seg enormt. Vi ser allerede en overgang i retning 3D-miljøer som også inkluderer virtuell virkelighet. Metaverset er et banebrytende område for disse opplevelsene, og vi vet allerede hvordan det er å være sammen sosialt i 3D-videospill. Innenfor UI og UX jobbes det også mot å presentere informasjon på mer intuitive måter for nettbrukerne.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens er nøkkelen til å gjøre menneskeskapt innhold om til maskinlesbare data. Vi kjenner allerede til kundeserviceboter, men dette er bare begynnelsen. AI kan både presentere data og sortere dem, noe som gjør det til et allsidig verktøy for Web 3.0. Og det beste er at AI lærer og forbedrer seg selv, noe som reduserer arbeidet som trengs for menneskelig utvikling i fremtiden.
Hva gjør at Web 3.0 er bedre enn forgjengerne?
Kombinasjonen av Web 3.0s hovedfunksjoner fører til en rekke teoretiske fordeler. Ikke glem at disse avhenger av hvor vellykket den underliggende teknologien er:
1. Ikke noe sentralt kontrollpunkt – ettersom mellomleddene fjernes fra ligningen, kan de ikke lenger kontrollere brukerdata. Denne friheten reduserer risikoen for sensur fra myndigheter eller selskaper, og det reduserer effekten av tjenestenekt-angrep (DoS).
2. Bedre sammenkobling av informasjon – etter hvert som flere produkter blir koblet til internett, gir den store mengden datasett algoritmene mer informasjon de kan analysere. Dette kan hjelpe dem med å levere mer nøyaktig informasjon som dekker den enkelte brukerens spesifikke behov.
3. Mer effektiv søking – når du bruker søkemotorer, er det av og til vanskelig å finne de beste resultatene. Men med årene har de blitt bedre på å finne semantisk relevante resultater basert på søkekontekst og metadata. Dette fører til en enklere nettleseropplevelse som kan hjelpe alle med å finne akkurat den informasjonen de trenger, på en enkel måte.
4. Bedre annonsering og markedsføring – ingen liker å bli bombardert med nettannonser. Men hvis annonsene er relevante for behovene dine, kan de være nyttige istedenfor å være irriterende. Web 3.0 har som mål å forbedre annonseringen ved å benytte smartere AI-systemer og målrette mot spesifikke målgrupper basert på forbrukerdata.
5. Bedre kundestøtte – kundeservice er avgjørende for en god brukeropplevelse av nettsteder og nettapplikasjoner. Men på grunn av de enorme kostnadene, er det mange nettjenester som sliter med å oppskalere kundeservicen når virksomheten lykkes. Ved å bruke mer intelligente chatboter som kan snakke med flere kunder samtidig, kan brukerne få en mye bedre opplevelse når de kontakter kundeservice.
Hvordan passer krypto inn i Web 3.0?
Blokkjede og krypto har stort potensial i Web 3.0. Desentraliserte nettverk skaper insentiver for mer ansvarlig dataeierskap, styring og innholdsskaping. Noen av de mest relevante sidene ved Web 3.0 er:
1. Digitale kryptolommebøker – hvem som helst kan lage en lommebok som lar deg foreta transaksjoner, og som fungerer som en digital identitet. Det er ikke nødvendig å lagre opplysningene dine eller opprette en konto hos en sentralisert tjenesteleverandør. Du har full kontroll over lommeboken din, og ofte kan den samme lommeboken brukes på flere blokkjeder.
2. Desentralisering – den transparente spredningen av informasjon og makt fordelt på mange mennesker er enkelt med blokkjede. Dette står i skarp kontrast til Web 2.0, der teknologigigantene dominerer store deler av internettlivet vårt.
3. Digitale økonomier – muligheten til å eie data på en blokkjede og bruke desentraliserte transaksjoner skaper nye digitale økonomier. Med disse kan vi enkelt verdsette og omsette varer, tjenester og innhold på nett uten en bank og uten å måtte oppgi personopplysninger. Denne åpenheten bidrar til å gi folk bedre tilgang til finanstjenester, og det gir brukerne mulighet til å begynne å tjene penger.
4. Interoperabilitet – DApper og data på kjeden blir stadig mer kompatible. Blokkjeder som er bygget ved hjelp av Ethereums virtuelle maskin, kan enkelt støtte hverandres DApper, lommebøker og tokener. Dette bidrar til å forbedre den allmenne kompatibiliteten som trengs for å skape en tilkoblet Web 3.0-opplevelse.
Bruksområder for Web 3.0
Selv om Web 3.0 fortsatt er under utvikling, har vi noen eksempler som allerede er i bruk i dag:
Virtuelle assistenter som Siri og Alexa
Både Apples Siri og Amazons Alexa tilbyr virtuelle assistenter som oppfyller mange av Web 3.0-kriteriene. AI og naturlig språkbehandling hjelper begge disse tjenestene til å forstå talekommandoer fra mennesker bedre. Jo flere som bruker Siri og Alexa, jo bedre blir anbefalingene fra og interaksjonene med AI-en. Disse er derfor perfekte eksempler på en semantisk intelligent web-app som hører hjemme i Web 3.0-verdenen.
Tilkoblede smarthjem
En viktig side ved Web 3.0 er ubikvitet (dvs. allmenn kompatibilitet). Det betyr at vi kan få tilgang til dataene og nettjenestene våre på tvers av flere enheter. Systemer som styrer boligens oppvarming, klimaanlegg og andre verktøy, kan nå gjøre det på en smart og tilkoblet måte. Smarthjemmet vet når du drar og kommer hjem, og hvor varmt eller kaldt du liker å ha det. Det kan bruke denne informasjonen, og mer, til å skape en personlig opplevelse. Du kan deretter få tilgang til denne tjenesten fra telefonen din eller andre elektroniske enheter, uansett hvor du er.
Avsluttende tanker
Utviklingen av internett har vært en lang reise og vil helt sikkert fortsette mot flere og nye versjoner. Med den massive eksplosjonen av tilgjengelige data, beveger nettsteder og applikasjoner seg over i en mer oppslukende opplevelse. Selv om det fortsatt ikke finnes noen konkret definisjon av Web 3.0, er innovasjonene allerede i gang. Det er tydelig å se hvor vi er på vei, og blokkjede ser selvfølgelig ut til å være en sentral del av Web 3.0-fremtiden.