TL;DR
DeFi gir brukerne tilgang til finansielle kryptotjenester så lenge de har en lommebok med litt krypto i. En rekke DApps legger til rette for utlån, likviditetstilførsel, bytting, staking og mer på tvers av mange blokkjeder.
Ethereum var stedet DeFi opprinnelig oppstod, men de fleste blokkjeder med mulighet for smarte kontrakter drifter nå DeFi DApps. Smarte kontrakter er avgjørende for tjenestene som DeFi tilbyr, deriblant staking, investering, utlån, innhøsting og mer.
Så langt har DeFi gjort at folk kan optimalisere avkastningen, bli med på desentraliserte markedsplasser, få tilgang til banktjenester og engasjere seg i raske lån og utlån. Men DeFi er ikke uten risiko, og du bør alltid undersøke et prosjekt nøye før du tar risiko.
Innledning
Mange synes det er spennende å bevege seg inn i DeFi-verdenen, men også forvirrende. Etter å ha HODLet en stund er det vanlig å lure på hvordan man kan skvise litt mer gevinst ut av porteføljen. Men det er mye å undersøke om DeFi.
Når DeFi DApps og prosjekter brukes ansvarlig, kan de bli kraftige verktøy. Men hvis du hiver deg på for tidlig, er det lett å bli overveldet og ta ukloke investeringsbeslutninger. Den beste måten å engasjere seg på er å lære om risikoen og finne noe som passer for deg. Med dette i tankene kan vi utforske det grunnleggende du trenger når du starter på DeFi-reisen.
Hva er desentralisert finans (DeFi)?
Desentralisert finans (eller ganske enkelt DeFi) sikter til et økosystem av finansielle applikasjoner som er bygget på blokkjedenettverk.
Mer spesifikt kan begrepet DeFi sikte til en bevegelse som ønsker å skape et tillatelsesløst og transparent økosystem for finanstjenester som har åpen kildekode. Et system som er tilgjengelig for alle, og som fungerer uten en sentral myndighet. Brukerne beholder full kontroll over sine aktiva og samhandler med dette økosystemet gjennom person-til-person (P2P), desentraliserte applikasjoner (DApps).
Hovedfordelen med DeFi er at det muliggjør enkel tilgang til finanstjenester, spesielt for de som er isolert fra det tradisjonelle finansielle systemet. En annen fordel med DeFi er det modulære rammeverket det er bygget på, med interoperable DeFi-applikasjoner på offentlige blokkjeder. Disse har potensial til å skape helt nye finansielle markeder, produkter og tjenester.
Hva er de viktigste fordelene med DeFi?
Tradisjonell finans er avhengig av at institusjoner som banker fungerer som mellommenn, og at domstoler sørger for voldgift.
DeFi-applikasjoner trenger verken mellommenn eller voldgiftspersoner. Koden spesifiserer løsningen på alle mulige tvister, og brukerne har til enhver tid kontroll over pengene sine. Denne automatiseringen reduserer kostnadene som er forbundet med å tilby og bruke disse produktene, og gir mulighet for et mer friksjonsfritt økonomisk system.
Når disse nye finansielle tjenestene distribueres på blokkjeder, unngår man at det oppstår feil ved enkeltpunkter. Dataene blir registrert på blokkjeden og spredt ut over tusenvis av noder, noe som gjør sensur eller potensiell nedstenging av en tjeneste til en veldig komplisert oppgave.
En annen stor fordel med et slikt åpent økosystem er den enkle tilgangen for enkeltpersoner som ellers ikke ville hatt tilgang til finanstjenester. Ettersom det tradisjonelle finansielle systemet er avhengig av at mellommennene tjener penger, finnes slike tjenester vanligvis ikke på steder eller i samfunn med lav inntekt. Men med DeFi reduseres kostnadene betydelig, og personer med lav inntekt kan også benytte seg av et bredere spekter av finansielle tjenester.
Hva er potensielle bruksområder for DeFi?
Lån og utlån
Åpne protokoller for utlån er blant de mest populære applikasjonstypene i DeFi-økosystemet. Åpne, desentraliserte lån og utlån har mange fordeler fremfor det tradisjonelle kredittsystemet. Blant fordelene er øyeblikkelig oppgjør av transaksjoner, ingen kredittsjekk og muligheten til å pantsette digitale aktiva uten kredittsjekk.
Siden disse utlånstjenestene er bygget på offentlige blokkjeder, minimerer de mengden tillit som kreves, og de har forsikringen som ligger i kryptografiske verifiseringsmetoder. Markedsplasser for utlån på blokkjeden reduserer motpartsrisikoen og gjør lån og utlån billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere.
Pengemessige banktjenester
Ettersom DeFi-applikasjoner per definisjon er finansielle applikasjoner, er pengemessige banktjenester et åpenbart bruksområde for dem. Disse kan omfatte utstedelse av stablecoins, pantelån og forsikring.
Etter hvert som blokkjedeindustrien modnes, økes fokuset på å lage stablecoins. De er kryptoaktiva som vanligvis er knyttet til virkelige verdier som enkelt kan overføres digitalt. Ettersom prisene på kryptovaluta til tider kan svinge raskt, kan desentraliserte stablecoins benyttes ved daglig bruk som digitale valutaer som ikke utstedes og overvåkes av en sentral myndighet.
Fordi det er så mange mellommenn involvert, er det dyrt og tidkrevende å få et pantelån. Med smarte kontrakter kan fulltegningsgaranti og juridiske gebyrer reduseres betydelig.
Forsikring på blokkjeden kan eliminere behovet for mellomledd og fordele risikoen mellom mange deltakere. Dette kan resultere i lavere premier med samme kvalitet på tjenesten.
Hvis du vil lese mer om blokkjede og bank, sjekk ut Hvordan blokkjedeteknologien vil påvirke banknæringen.
Desentraliserte markedsplasser
Noen av de mest populære DeFi-applikasjonene som er tilgjengelige, er desentraliserte børser (DEX), for eksempel Binance DEX. Disse plattformene lar brukerne handle digitale aktiva uten behov for en betrodd mellommann (børsen) for å oppbevare pengene deres. Handel gjøres direkte mellom brukernes lommebøker ved hjelp av smarte kontrakter.
Noen børser, kjent som automatiske markedspleiere (Automated Market Makers / AMM), bruker likviditetspooler for å legge til rette for handel uten direkte behov for en motpart som matcher handelen. Uniswap og Pancake Swap er to av de mest kjente eksemplene. Siden desentraliserte børser krever mindre vedlikehold og administrasjon, har de vanligvis lavere handelsgebyrer enn sentraliserte børser.
Blokkjedeteknologi kan også brukes til å utstede og tillate eierskap av et bredt spekter av konvensjonelle finansielle instrumenter. Disse applikasjonene fungerer på en desentralisert måte som kutter ut depotmottakere og eliminerer feil ved enkeltpunkter.
Utstedelsesplattformer for verdipapirtokener kan for eksempel tilby verktøy og ressurser som gjør at utstederne kan lansere tokeniserte verdipapirer på blokkjeden med parametere som kan tilpasses.
Andre prosjekter kan tilby opprettelse av derivater, syntetiske aktiva, desentraliserte prediksjonsmarkeder og mye mer.
Avkastningsoptimalisering
DeFi DApps kan brukes til å automatisere og optimalisere sammensetningen av avkastning som oppnås fra staking, belønningspooler og andre rentebærende produkter. Av og til omtales avkastningsoptimalisering som avkastningsfarming.
Du kan for eksempel motta regelmessige belønninger fra Bitcoin-mining, fra delegering av BNB eller fra å tilby likviditet. En smart kontrakt kan ta belønningene dine, kjøpe mer av de underliggende aktiva og reinvestere dette. Denne prosessen settes sammen til totale renteinntekter og vil ofte øke avkastningen betydelig.
Du kan selvfølgelig gjøre dette manuelt. Men ved å bruke en smart kontrakt sparer du tid og optimaliserer sammensetningen. Pengene dine legges vanligvis i en pool sammen med andre brukeres penger, noe som betyr at gas-gebyrene deles blant alle medlemmene av den avkastningsoptimaliserende smarte kontrakten.
Hvilken rolle har smarte kontrakter i DeFi?
De fleste av de eksisterende og potensielle applikasjonene for desentralisert finans innebærer å lage og utføre smarte kontrakter. Mens en vanlig kontrakt bruker juridisk terminologi for å spesifisere vilkårene for forholdet mellom partene som inngår kontrakten, bruker en smart kontrakt datakode.
Siden vilkårene er skrevet i datakode, har smarte kontrakter den unike muligheten til å håndheve disse vilkårene på en automatisert måte. Dette gjør det mulig med pålitelig utførelse og automatisering av mange forretningsprosesser som for tiden krever manuelt tilsyn.
Bruk av smarte kontrakter er raskere og enklere, og det reduserer risikoen for begge parter. På den annen side introduserer smarte kontrakter også nye former for risiko. Ettersom datakode ofte inneholder feil og sårbarheter, er verdien og konfidensiell informasjon som er låst i smarte kontrakter, i fare.
Hvilke utfordringer står DeFi overfor?
Dårlig ytelse: Blokkjeder er av natur tregere enn de sentraliserte motpartene, noe som påvirker applikasjonene som er bygget på dem. Utviklerne av DeFi-applikasjoner må ta disse begrensningene i betraktning og optimalisere produktene sine deretter.
Høy risiko for brukerfeil: DeFi-applikasjoner overfører ansvaret fra mellomleddene til brukeren. Dette opplever mange som negativt. Å designe produkter som minimerer risikoen for brukerfeil, er en tøff utfordring når produktene distribueres på uforanderlige blokkjeder.
Dårlig brukeropplevelse: For øyeblikket krever bruk av DeFi-applikasjoner en ekstra innsats fra brukeren. For at DeFi-applikasjoner skal bli et kjerneelement i det globale finansielle systemet, må de levere en konkret fordel som motiverer brukerne til å bytte fra det tradisjonelle systemet.
Rotete økosystem: Det kan være en vanskelig oppgave å finne den mest passende applikasjonen for et spesifikt bruksområde, og brukerne må ha ferdighetene til å finne de beste valgene. Utfordringen er ikke bare å bygge applikasjonene, men også å tenke på hvordan de passer inn i det bredere DeFi-økosystemet.
Hva er risikoen med DeFi?
Selv om DeFi-verdenen kan tilby interessante APY-er, kommer det ikke uten risiko. Selv om de er desentralisert, bruker du i bunn og grunn finansielle tjenester, og noen av risikoene er godt kjent:
1. Motpartsrisiko: Hvis du driver med kryptolån eller noen annen form for utlån, risikerer du at motparten ikke betaler tilbake gjelden.
2. Regulatorisk risiko: I hvilken grad visse tjenester og prosjekter er lovlige, kan være vanskelig å fastslå. Hvis du har investert i en smart kontrakt som senere blir stengt på grunn av regulatoriske problemer, kan pengene dine være i fare.
3. Tokenrisiko: Aktivaene dine har ulike risikonivåer som påvirkes av likviditeten, påliteligheten, sikkerheten til tokenets smarte kontrakter og tilhørende prosjekt og team. Fordi DeFi-verdenen har mange tokener med lav markedsverdi, kan tokenrisikoen være spesielt høy.
4. Programvarerisiko: Sårbarheter i koden kan undergrave sikkerheten til smarte kontrakter du er investert i. Lommeboken din kan også bli utsatt for farer på grunn av tilkobling til DeFi DApps som gis visse tillatelser.
5. Ikke-permanent tap: Hvis du foretar staking i likviditetspooler, vil avvik fra prisforholdet da du gikk inn, føre til at du mister noen tokener som er satt inn i poolen, hvis du trekker deg.
Hvor kan jeg finne DeFi-prosjekter?
Ethereum har lenge vært det tradisjonelle stedet man finner DeFi. Men det finnes nå mange blokkjeder å velge mellom med sunne DeFi-økosystemer. Nesten alle nettverk med mulighet for smarte kontrakter kan være vert for DeFi DApps. BNB Smart Chain er et populært valg, sammen med Fantom, Solana, Polkadot og Avalanche.
Det krever litt undersøkelser å finne prosjekter og DeFi-protokoller. Nettforumer, messengers og nettsteder kan hjelpe deg å lære om nye muligheter. Men du må være ekstremt forsiktig med all informasjon du finner. Vær alltid forsiktig, og dobbeltsjekk sikkerheten til ethvert prosjekt du leser eller hører om.
Hva trenger jeg for å få tilgang til DeFi-prosjekter?
For å koble til DeFi DApps trenger du:
1. En kompatibel lommebok.En lommebok i form av en nettleserutvidelse som MetaMask eller en mobilversjon som Trust Wallet gjør jobben. Det er mindre sannsynlig at du kan koble en depot-lommebok (en der du ikke eier de private nøklene) til DApps.
2. Krypto. Dette virker som en selvfølge, men du trenger kanskje en miks av aktiva. For eksempel vil det å bruke en DApp på BNB Smart Chain kreve BNB for å betale gas-gebyrer. Ethereum krever Ether (ETH). Hvis du vil komme i gang med likviditetspooler og manuell staking, trenger du et myntpar med lik pengeverdi.
På det mest grunnleggende er det alt du trenger. Hvis du ikke føler deg komfortabel med å sette opp dette selv, får du fortsatt tilgang til noen DeFi-tjenester gjennom en sentralisert enhet. Vi tar opp dette i en senere del som diskuterer sentralisert finans (CeFi).
DeFi kontra tradisjonell finans
Den viktigste forskjellen mellom DeFi og tradisjonell finans er uten tvil tilgjengeligheten. Hvem som helst kan lage en lommebok og begynne å bruke DeFi-tjenester så lenge de har noen krypto. Det kreves ingen registrering eller identitetsbekreftelse. For å få tilgang til tradisjonelle finanstjenester må det utføres Know Your Customer (KYC / kjenn kunden din)-sjekker, og andre betingelser må oppfylles. Denne grunnleggende forskjellen gjør DeFi tilgjengelig for folk som ikke har banktilgang, og det forbedrer den økonomiske inkluderingen.
DeFi tilbyr også finanstjenester som ikke er tilgjengelige i den tradisjonelle verden. Ved lagdeling av ulike DeFi-tjenester (noen ganger kjent som DeFi-lego) er det mulig å lage helt nye produkter som bruker flere plattformer. Denne fleksibiliteten gir mulighet for innovative produkter som hvem som helst kan utvikle strategier for.
DeFi kontra sentralisert finans (CeFi)
Ikke engang i kryptoverdenen er alle finanstjenester desentralisert. For eksempel krever staking gjennom en sentralisert børs som Binance ofte at du gir fra deg forvaringen av tokenene dine. I slike tilfeller må du stole på den sentraliserte enheten som håndterer pengene dine.
Flertallet av tjenestene som tilbys, er de samme. Det gjøres sannsynligvis gjennom de samme DeFi-plattformene som en bruker kan få direkte tilgang til. Men CeFi tar bort den ofte kompliserte siden ved å administrere DeFi-investeringer selv. Du får kanskje også ekstra garantier på innskuddene dine.
CeFi er verken verre eller bedre enn DeFi. Hva det passer til, avhenger av dine ønsker og behov. Selv om du må ofre litt kontroll i CeFi, mottar du ofte sterkere garantier og slipper noe av ansvaret med å håndtere aktiva og utføre transaksjoner.
Hva er forskjellen mellom DeFi og åpne banktjenester?
Åpne banktjenester er et banksystem der tredjeparts leverandører av finanstjenester gis sikker tilgang til finansdata gjennom API-er. Dermed kan det bygges et nettverk av kontoer og data mellom banker og finansinstitusjoner som ikke er banker. Enkelt sagt åpner det for nye produkter og tjenester innenfor det tradisjonelle finanssystemet.
DeFi, derimot, foreslår et helt nytt finanssystem som er uavhengig av dagens infrastruktur. DeFi blir noen ganger også omtalt som åpen finans.
Åpne banktjenester kan for eksempel tillate håndtering av alle tradisjonelle finansinstrumenter i én applikasjon ved å hente data fra flere banker og institusjoner på en sikker måte.
Desentralisert finans kan derimot tillate håndtering av helt nye finansinstrumenter og nye måter å samhandle med dem på.
Avsluttende tanker
Desentralisert finans har fokus på å bygge finanstjenester som er atskilt fra det tradisjonelle økonomiske og politiske systemet. Dette legger til rette for et mer åpent finanssystem og kan potensielt forhindre sensur, finansovervåking og diskriminering over hele verden.
Selv om ideen virker fristende, er det ikke alt som tjener på desentralisering. Det å finne bruksområder som egner seg best for egenskapene til blokkjeder, er avgjørende for å bygge en verdifull portefølje med åpne finansprodukter.
Hvis det lykkes, kan DeFi ta makten bort fra store sentraliserte organisasjoner og legge den i hendene på åpen kildekode-fellesskapet og individet selv. Om det skaper et mer effektivt økonomisk system, finner vi ut når DeFi er klar for å tas i bruk av folk flest.