Forklaring av ikke-permanent tap
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er ikke-permanent tap?
Hvordan oppstår ikke-permanent tap?
Estimering av ikke-permanent tap
Risikoen med å tilby likviditet til en AMM
Avsluttende tanker
Hjem
Artikler
Forklaring av ikke-permanent tap

Forklaring av ikke-permanent tap

Viderekommen
Publisert Oct 19, 2020Oppdatert Nov 11, 2022
6m

TL;DR

Hvis du har drevet litt med DeFi, har du nesten garantert hørt dette begrepet. Ikke-permanent tap skjer når prisforholdet på innsatte tokener endres etter at du har lagt dem i poolen. Jo større endringen er, jo større blir tapet. 

Stopp litt her, jeg kan altså tape penger på å tilby likviditet? Og hvorfor er ikke tapet permanent? Det har seg slik at det kommer fra en integrert designkarakteristikk ved en spesiell type markeder som kalles automatiserte markedspleiere. Tilførsel av likviditet til en likviditetspool kan være lønnsomt, men du må huske på konseptet med ikke-permanent tap.


Innledning

DeFi-protokoller som Uniswap, SushiSwap og PancakeSwap har opplevd en eksplosjon i volumet og likviditeten. På disse likviditetsprotokollene kan i bunn og grunn alle med penger bli markedspleiere og tjene handelsgebyrer. Demokratisering av markedspleie har bidratt til mye friksjonsfri økonomisk aktivitet i kryptomarkedet.

Så hva trenger du å vite hvis du vil tilby likviditet til disse plattformene? I denne artikkelen vil vi se på et av de viktigste konseptene – ikke-permanent tap.


Hva er ikke-permanent tap?

Ikke-permanent tap skjer når du tilfører likviditet til en likviditetspool, og prisen på dine innskutte ressurser endres sammenlignet med da du satte dem inn. Jo større endringen er, jo mer ikke-permanent tap er du utsatt for. I slike tilfeller innebærer tapet lavere dollarverdi på uttakstidspunktet enn på innskuddstidspunktet.

Pooler som inneholder ressurser som holder seg innenfor et relativt lite prisområde, er mindre utsatt for ikke-permanent tap. Stablecoins eller forskjellige innpakkede versjoner av en mynt, for eksempel, vil holde seg innenfor et relativt begrenset prisområde. I slike tilfeller er det lavere risiko for ikke-permanent tap for likviditetstilbydere (LP-er).

Så hvorfor tilfører likviditetstilbyderne fortsatt likviditet hvis de blir utsatt for potensielle tap? Ikke-permanent tap kan jo fortsatt motvirkes av handelsgebyrer. Faktisk kan til og med pooler på Uniswap, som er ganske så utsatt for ikke-permanent tap, være lønnsomme takket være handelsgebyrene. 

Uniswap belaster 0,3 % på hver handel, og dette går direkte til likviditetstilbyderne. Hvis det er høyt handelsvolum i en bestemt pool, kan det være lønnsomt å tilby likviditet selv om poolen er sterkt utsatt for ikke-permanent tap. Men dette avhenger av protokollen, den spesifikke poolen, de innskutte ressursene og også større markedsforhold.


Hvordan oppstår ikke-permanent tap?

La oss gå gjennom et eksempel på hvordan ikke-permanent tap kan se ut for en likviditetstilbyder.

Anne setter inn 1 ETH og 100 DAI i en likviditetspool. I denne bestemte automatiserte markedspleieren (AMM) må det innskutte tokenparet ha tilsvarende verdi. Dette betyr at prisen på ETH er 100 DAI på innskuddstidspunktet. Det betyr også at dollarverdien på innskuddet til Anne er USD 200 på innskuddstidspunktet.

Videre er det totalt 10 ETH og 1000 DAI i poolen – finansiert av andre LP-er akkurat som Anne. Så Anne har en andel på 10 % av poolen, og den totale likviditeten er 10 000.

La oss si at prisen på ETH øker til 400 DAI. Mens dette skjer, tilfører arbitrasje-handlere DAI til poolen og fjerner ETH fra den frem til forholdet reflekterer gjeldende pris. Husk at AMM-er ikke har ordrebøker. Det som avgjør prisen på ressursene i poolen, er forholdet mellom dem i poolen. Selv om likviditeten holder seg konstant i poolen (10 000), endres forholdet mellom ressursene i den.

Hvis ETH nå er 400 DAI, har forholdet mellom hvor mye ETH og hvor mye DAI som er i poolen, endret seg. Det er nå 5 ETH og 2000 DAI i poolen, takket være arbeidet til arbitrasjehandlere.

Så bestemmer Anne seg for å ta ut pengene sine. Som vi vet fra i stad, har hun rett til 10 % av det som er i poolen. Derfor kan hun ta ut 0,5 ETH og 200 DAI, totalt 400 USD. Hun fikk god fortjeneste ettersom innskuddet av tokener var verdt 200 USD, ikke sant? Men vent litt, hva hadde skjedd hvis hun bare hadde fortsatt å holde 1 ETH og 100 DAI? Den samlede dollarverdien av disse beholdningene vil vært på 500 USD nå.

Vi ser at det hadde vært bedre for Anne å HODLe enn å gjøre innskudd i likviditetspoolen. Dette er hva vi kaller ikke-permanent tap. I dette tilfellet var ikke tapet til Anne så stort, ettersom det opprinnelige innskuddet var et relativt lite beløp. Men husk at ikke-permanent tap kan føre til store tap (inkludert en betydelig del av det opprinnelige innskuddet).

Når det er sagt, tar ikke eksemplet med Anne noe som helst hensyn til handelsgebyrene hun ville ha tjent på å tilby likviditet. I mange tilfeller motvirker gebyrene tapene og gjør det likevel lønnsomt å tilby likviditet. Men det er fortsatt avgjørende å forstå ikke-permanent tap før du tilbyr likviditet til en DeFi-protokoll.


Estimering av ikke-permanent tap

Ikke-permanent tap skjer altså når prisen på ressursene i poolen endres. Men hvor mye da egentlig? Vi kan plotte dette inn i et diagram. Vær oppmerksom på at det ikke tas hensyn til gebyrinntekter tjent ved å tilby likviditet.

Diagram med ikke-permanent tap


Her er et sammendrag av hva grafen forteller oss om tap sammenlignet med HODLing:

  • 1,25 x prisendring = 0,6 % tap

  • 1,50 x prisendring = 2,0 % tap

  • 1,75 x prisendring = 3,8 % tap

  • 2 x prisendring = 5,7 % tap

  • 3 x prisendring = 13,4 % tap

  • 4 x prisendring = 20,0 % tap

  • 5 x prisendring = 25,5 % tap

Det er viktig at du er klar over at ikke-permanent tap skjer uansett hvilken retning prisen endres. Det eneste ikke-permanente tap tar stilling til, er prisforholdet sammenlignet med innskuddstidspunktet. Hvis du vil ha en avansert forklaring på dette, sjekk ut pintails artikkel.


Risikoen med å tilby likviditet til en AMM

For å være ærlig er ikke-permanent tap et dårlig navn. Det kalles ikke-permanent tap fordi tapet ikke realiseres før du tar ut myntene fra likviditetspoolen. Men på det tidspunktet blir tapene i høyeste grad varige. Gebyrene du tjener, kan kanskje kompensere for tapene, men det er fortsatt et litt misvisende navn.

Vær ekstra forsiktig når du setter inn pengene dine i en AMM. Som vi har snakket om, er noen likviditetspooler mye mer utsatt for ikke-permanent tap enn andre. Den enkle regelen er at jo mer volatile ressursene i poolen er, jo mer sannsynlig er det at du blir utsatt for varig tap. Det kan også være bedre å begynne med et lite beløp. På den måten kan du få et grovt estimat på hvilken avkastning du kan forvente, før du forplikter deg til et større beløp. 

Et siste punkt er å se etter mer utprøvde AMM-er. DeFi gjør det ganske enkelt for hvem som helst å "forke" en eksisterende AMM og gjøre noen små endringer. Men dette kan utsette deg for feil, som potensielt kan gjøre at pengene dine blir sittende fast i AMM-en for alltid. Hvis en likviditetspool lover uvanlig høy avkastning, er det sannsynligvis et kompromiss et sted, og den tilhørende risikoen er sannsynligvis også høyere.


Avsluttende tanker

Ikke-permanent tap er et av de grunnleggende konseptene som alle som ønsker å tilby likviditet til en AMM, bør forstå. Kort fortalt: Hvis prisen på innskutte ressurser endres etter innskuddet, kan LP bli utsatt for ikke-permanent tap.