Ichimoku-skyen er en metode for teknisk analyse som kombinerer flere indikatorer i ett diagram. Den brukes på candlestick-diagrammer som et handelsverktøy som gir innsikt i potensielle prissoner for støtte og motstand. Den brukes også som et prognoseverktøy, og mange handlere bruker den når de prøver å fastslå fremtidige trendretninger og markedsmomentum.
Konseptet med Ichimoku-skyen ble laget på slutten av 1930-tallet av en japansk journalist som het Goichi Hosada. Men denne innovative handelsstrategien ble først publisert i 1969, etter mange tiår med studier og tekniske forbedringer. Hosada kalte den Ichimoku Kinko Hyo, som fra japansk kan oversettes som "likevektsdiagram i korte trekk".
Hvordan fungerer det?
Ichimoku-skysystemet viser data basert på både leder- og etterslepsindikatorer, og diagrammet består av fem linjer:
Konverteringslinje (Tenkan-sen): 9-perioders glidende gjennomsnitt.
Grunnlinje (Kijun-sen): 26-perioders glidende gjennomsnitt.
Lederspenn A (Senkou Span A): det glidende gjennomsnittet for konverterings- og grunnlinjer beregnet 26 perioder inn i fremtiden.
Lederspenn B (Senkou Span B): 52-perioders glidende gjennomsnitt beregnet 26 perioder inn i fremtiden.
Etterslepsspenn (Chikou Span): sluttkursen for inneværende periode beregnet 26 perioder tilbake i tid.
Avstanden mellom lederspenn A (3) og lederspenn B (4) er det som lager skyen (Kumo), som sannsynligvis er elementet som er mest interessant i Ichimoku-systemet. De to linjene beregnes 26 perioder inn i fremtiden for å gi prognoseinnsikt og regnes derfor som lederindikatorer. Chikou-spennet (5), derimot, er en etterslepsindikator som beregnes 26 perioder tilbake i tid.
Som standard vises skyene i enten grønt eller rødt – for å gjøre avlesingen enklere. En grønn sky formes når lederspenn A (grønn skylinje) er høyere enn lederspenn B (rød skylinje). En rød sky oppstår naturligvis fra den motsatte situasjonen.
Det er verdt å merke seg at – i motsetning til andre metoder – er de bevegelige gjennomsnittene som brukes av Ichimoku-strategien, ikke basert på sluttprisene på "stearinlysene". Isteden beregnes gjennomsnittene basert på høy- og lavpunkter som blir registrert innenfor en gitt periode (høy-lav-gjennomsnitt).
For eksempel er standardligningen for en 9-dagers konverteringslinje:
Konverteringslinje = (9 d høy + 9 d lav) / 2
Ichimoku-innstillinger
Etter over tretti år med forskning og testing konkluderte Goichi Hosada med at innstillingene 9, 26, 52 oppnådde de beste resultatene. Den gangen inkluderte en japansk arbeidsuke lørdager, så tallet 9 representerer en og en halv uke (6 + 3 dager). Tallene 26 og 52 representerer henholdsvis én og to måneder.
Selv om disse innstillingene fortsatt foretrekkes i de fleste handelssammenhenger, kan en analytiker alltids justere dem slik at de passer til forskjellige strategier. I kryptovalutamarkeder, for eksempel, justerer mange handlere Ichimoku-innstillingene slik at de gjenspeiler 24/7-markedene – ofte fra 9, 26, 52 til 10, 30, 60. Noen går enda lenger og justerer innstillingene til 20, 60, 120 for å redusere falske signaler.
Men det er fortsatt debatt om hvor effektivt det er å endre innstillingene. Noen mener at det er fornuftig å justere dem, mens andre mener at det å gå bort fra standardinnstillingene forstyrrer balansen i systemet og produserer mange ugyldige signaler.
Analyse av diagrammet
Ichimoku-handelssignaler
På grunn av de mange elementene produserer Ichimoku-skyen forskjellige typer signaler. Vi kan dele dem inn i momentumsignaler og trendfølgende signaler.
Momentumsignaler: Genereres i henhold til forholdet mellom markedspris, grunnlinje og konverteringslinje. Bull-aktige momentumsignaler produseres når enten konverteringslinjen eller markedsprisen, eller begge, beveger seg over grunnlinjen. Bear-aktige momentumsignaler genereres når enten konverteringslinjen eller markedsprisen, eller begge, beveger seg under grunnlinjen. Krysningen mellom konverteringslinjen (Tenkan-sen) og grunnlinjen (Kijun-sen) omtales ofte som et TK-kryss.
Trendfølgende signaler: Genereres i henhold til fargen på skyen og posisjonen til markedsprisen i forhold til skyen. Som nevnt reflekterer fargen på skyen forskjellen mellom lederspenn A og B.
Enkelt sagt: Når prisene konsekvent er over skyene, er det større sannsynlighet for at aktivumet er i en oppadgående trend. Og motsatt: Priser som beveger seg under skyene, kan tolkes som et bear-tegn, noe som antyder en nedadgående trend. Med noen få unntak kan trenden betraktes som flat eller nøytral når prisene gjør sideveis bevegelser inne i skyen.
Etterslepsspennet (Chikou Span) er et annet element som kan hjelpe handlere med å oppdage og bekrefte potensielle trendreverseringer. Det gir innsikt i styrken til en prishandling og bekrefter muligens en bull-trend når det beveger seg over markedsprisene, eller en bear-trend når det er under. Normalt brukes etterslepsspennet sammen med de andre komponentene i Ichimoku-skyen, ikke alene.
Oppsummering:
Momentum-signaler
Markedsprisen beveger seg over (bull-trend) eller under (bear-trend) basislinjen.
TK-kryss: Konverteringslinje som beveger seg over (bull-trend) eller under (bear-trend) grunnlinjen.
Trendfølgende signaler
Markedsprisen beveger seg over (bull-trend) eller under (bear-trend) skyen.
Fargen på skyen endrer seg fra rød til grønn (bull) eller fra grønn til rød (bear).
Etterslepsspenn over (bull) eller under (bear) markedsprisene.
Støtte- og motstandsnivåer
Ichimoku-diagrammet kan også brukes til å identifisere støtte- og motstandssoner. Vanligvis fungerer lederspenn A (grønn skylinje) som en støttelinje under opptrender og som en motstandslinje under nedtrender. I begge tilfeller har lysestakene en tendens til å bevege seg nærmere lederspenn A, men hvis prisen beveger seg inn i skyen, kan lederspenn B også fungere som støtte/motstandslinje. Dessuten kan det at begge lederspennene beregnes 26 perioder inn i fremtiden, gjøre at handlere kan forutse potensielle kommende støtte- og motstandssoner.
Signalstyrke
Styrken på signalene som genereres av Ichimoku-skyen, kommer helt an på om de faller innenfor den bredere trenden. Et signal som er en del av en større, klart definert trend er alltid sterkere enn et som dukker opp kort og går imot hovedtrenden.
Med andre ord kan et bull-signal være misvisende hvis det ikke etterfølges av en bull-trend. Så når det genereres et signal, er det viktig å anerkjenne fargen og posisjonen på skyen. Handelsvolumet er også verdt å vurdere.
Husk at bruk av Ichimoku for kortere tidsrammer (diagrammer for én dag) har en tendens til å generere mye støy og falske signaler. Generelt sett gir lengre tidsrammer (daglige, ukentlige, månedlige diagrammer) mer pålitelige momentumsignaler og trendfølgende signaler.
Avsluttende tanker
Goichi Hosada viet over 30 år av livet sitt til å lage og justere Ichimoku-systemet, som nå brukes av millioner av handlere over hele verden. Ettersom Ichimoku-skyer er en så allsidig diagrammetode, brukes de til å identifisere både markedstrender og momentum. Lederspenn gjør det også lettere for analytikere å forutse potensielle nivåer av støtte og motstand som ennå ikke er testet.
Selv om diagrammene kan se rotete og kompliserte ut til å begynne med, er de ikke avhengige av subjektive inndata fra mennesker, slik som andre metoder for teknisk analyse er (f.eks. tegning av trendlinjer). Og til tross for at det fortsatt er debatt rundt Ichimoku-innstillingene, er strategien relativt enkel å bruke.
Men i likhet med alle andre indikatorer, bør den brukes sammen med andre teknikker for å bekrefte trender og minimere handelsrisikoen. Den store mengden informasjon som dette diagrammet viser, kan også være overveldende for nybegynnere. For dem er det ofte en god idé å bli trygg på mer grunnleggende indikatorer før de prøver seg på Ichimoku-skyen.