Hvordan fungerer økonomien?
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hvem består økonomien av?
Måling av økonomisk aktivitet
Kreditt, gjeld og renter
Sentralbanker, inflasjon og deflasjon
Hva skjer når den økonomiske bobla sprekker?
Hvordan henger alt dette sammen?
Avsluttende tanker
Hvordan fungerer økonomien?
Hjem
Artikler
Hvordan fungerer økonomien?

Hvordan fungerer økonomien?

Nybegynner
Publisert Aug 9, 2020Oppdatert Nov 14, 2022
11m

TL;DR

  • Kreditt – penger du mottar, som du må betale tilbake senere – driver økonomien.

  • Mer kreditt betyr mer forbruk. Mer forbruk betyr mer inntekt, og mer inntekt betyr at mer kreditt blir tilgjengelig fra långivere.

  • Kreditt skaper også gjeld: de lånte pengene må betales tilbake, så forbruket må reduseres senere.

  • Myndighetene hever og senker renten for å holde økonomien i sjakk.


Innledning

Økonomien får verden til å gå rundt. Den har en dyp innvirkning på våre liv, så dette er absolutt verdt å forstå, om det så bare er på et overfladisk nivå.

Definisjonen av «økonomi» varierer, men i store trekk kan en økonomi beskrives som et område hvor varer produseres, konsumeres og omsettes. Vanligvis diskuteres dette på nasjonalt nivå, med nyhetsartikler og nyhetsreportere som refererer til den amerikanske økonomien, den kinesiske økonomien, osv. Men vi kan også se på økonomisk aktivitet gjennom i et globalt perspektiv ved å ta hensyn til alle lands aktiviteter og anliggender.

I denne delen skal vi gå dypere inn i konseptene som utgjør en økonomi, ved å se på Ray Dalios modell (forklart i «How the Economic Machine Works»).


Hvem består økonomien av?

Vi begynner i liten skala før vi jobber oss oppover. Hver dag bidrar vi til økonomien ved å kjøpe (f.eks. dagligvarer) og selge (f.eks. jobbe mot betaling). Andre personer, grupper, myndigheter og bedrifter over hele verden gjør det samme på tvers av tre markedssektorer.

Primærsektoren driver med utvinning av naturressurser. Her har du blant annet hugging av trær, utvinning av gull og jordbruk (for å nevne noen eksempler). Slike materialer brukes deretter i sekundærsektoren, som er ansvarlig for produksjon. Til slutt har vi tertiærsektoren, som omfatter tjenester – fra reklame til distribusjon. 

Fordelingen på tre sektorer er en modell det er bred enighet om. Men det er også noen som har utvidet den til å omfatte en kvartærsektor (fjerde sektor) og en kinærsektor (femte sektor) for å skille mer mellom tjenester i tertiærsektoren.


Måling av økonomisk aktivitet

For å finne ut hvor god helsen til økonomien er, ønsker vi å kunne måle den på en eller annen måte. Den desidert mest populære metoden for å gjøre det er BNP, eller bruttonasjonalprodukt. Denne målingen prøver å beregne totalverdien av varer og tjenester som har blitt produsert i et land i en gitt periode.

Generelt sett betyr økende BNP en økning i produksjon, inntekt og forbruk. Og motsatt viser et fallende BNP synkende produksjon, inntekt og forbruk. Merk at det finnes et par varianter: inflasjonsjustert BNP og nominell BNP (som ikke tar hensyn til inflasjon).

BNP er fortsatt bare én metode, men den tillegges enorm vekt i analyser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Den brukes av alle – fra små aktører i finansmarkedet til Det internasjonale pengefondet – for å få innsikt i et lands økonomiske helse.

BNP er en pålitelig indikator på et lands økonomi, men som vi vet fra teknisk analyse, er det best å kryssjekke med andre data for å få en mer omfattende forståelse.


Kreditt, gjeld og renter

Långivere og låntakere

Vi har vært innom at alt handler om kjøp og salg. Det er verdt å merke seg at utlån og lån også er viktig. Sett at du har mye penger som for øyeblikket ikke brukes til noe. Det kan være lurt å la disse pengene jobbe for deg slik at de kan generere mer penger.

Én måte å gjøre det på er å låne dem ut til noen som trenger å kjøpe noe, for eksempel maskiner til bedriften sin. De har ikke nok penger tilgjengelig for øyeblikket, men etter at de har kjøpt maskinene, kan de betale deg tilbake gjennom salg av det ferdige produktet. Du opptrer som långiver, og den andre parten som låntaker.

For at dette skal lønne seg, tar du et gebyr for å låne ut pengene. Hvis du låner ut 1 000 000 kr, kan du for eksempel si: «Du kan få låne disse pengene hvis du betaler meg 1 % for hver måned de ikke blir tilbakebetalt.» Dette tilleggsgebyret kalles renter.

Med enkel rente betyr det at den andre parten skylder deg 10 000 kr hver måned frem til pengene er tilbakebetalt. Hvis de blir tilbakebetalt etter tre måneder, kan du forvente å motta 1 030 000, pluss eventuelle tilleggsgebyrer du ba om.

Når du tilbyr disse pengene, oppretter du kreditt: en avtale om at låntakeren skal betale deg tilbake senere. Kredittkortbrukere kjenner godt til dette konseptet. Når du betaler med kort, blir ikke pengene umiddelbart borte fra bankkontoen din. De trenger ikke engang å stå der, forutsatt at du betaler regningen etterpå.

Med kreditt følger gjeld. Ved å opptre som långiver skylder andre deg penger, og ved å opptre som låntaker skylder du andre penger. Gjelden blir borte når lånet er nedbetalt med renter.


Banker og rentesatser

Banker er sannsynligvis den mest betydningsfulle typen långivere i dagens verden. Du kan tenke på dem som mellomledd (eller meglere) mellom långivere og låntakere. Disse finansinstitusjonene tar faktisk på seg rollen som begge.

Når du setter inn penger i banken, er forutsetningen at de gir dem tilbake til deg. Mange andre gjør det samme. Og ettersom banken da får mye penger tilgjengelig, låner de ut disse til låntakere.

Det betyr selvfølgelig at banken ikke faktisk har alle pengene den skylder, på en gang. Den driver et «fraksjonsreservesystem». Det kan være problematisk hvis alle ber om å få tilbake pengene sine samtidig, men det skjer sjelden. Men hvis det skulle skje (f.eks. hvis alle mister tilliten til banken), oppstår en bankkrise, som potensielt kan få banken til å kollapse. Bankkrisene under Den store depresjonen i USA i 1929 og 1933 er gode eksempler på det.

Bankene tilbyr deg vanligvis et insentiv til å låne dem penger i form av renter. Naturligvis er høyere renter mer attraktive for långiverne (ettersom de da får mer penger). For låntakere gjelder det motsatte – lavere rente gjør at de ikke trenger å betale så mye ekstra på toppen av hovedstolen.


Hvorfor er kreditt viktig?

Kreditt kan sees på som et slags smøremiddel for økonomien. Det gjør at enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter kan bruke penger de ikke har umiddelbart tilgjengelig. Noen økonomer mener at dette er problematisk, men mange mener at økt forbruk er et tegn på en blomstrende økonomi. 

Hvis det brukes mer penger, er det flere som får inntekt. Banker er mer villige til å låne ut til de med høyere inntekt, noe som betyr at folk får tilgang til mer penger og kreditt. Med mer penger og kreditt kan folk bruke mer, noe som betyr at flere får en inntekt, og sånn fortsetter syklusen.

Mer inntekt → mer kreditt → mer forbruk → mer inntekt.

Mer inntekt → mer kreditt → mer forbruk → mer inntekt.


Selvfølgelig kan ikke denne syklusen bare fortsette i det uendelige. Når du låner 1 000 000 i dag, fratar du deg selv 1 000 000+ i morgen. Så selv om du kan øke forbruket midlertidig, må du på et eller annet tidspunkt redusere forbruket for å betale tilbake.

Ray Dalio beskriver dette konseptet som den kortsiktige gjeldssyklusen, illustrert nedenfor. Han anslår at disse mønstrene gjentar seg over 5–8 års perioder.

I rødt er produktiviteten, som vokser over tid. I grønt er det relative beløpet med tilgjengelig kreditt.

I rødt er produktiviteten, som vokser over tid. I grønt er det relative beløpet med tilgjengelig kreditt.


Så hva ser vi egentlig på? Først kan vi merke oss at produktiviteten øker jevnt. Uten kreditt forventer vi at dette er den eneste kilden til vekst – du må tross alt produsere noe for å få inntekt.

I den første delen av diagrammet kan vi se at inntekten vokser raskere enn produktiviteten på grunn av kreditten (noe som fører til økonomisk ekspansjon). Til slutt stopper ekspansjonen opp og fører til økonomisk sammentrekning. I den andre delen reduseres tilgjengelig kreditt betraktelig på grunn av den første «boomen». Resultatet er at det blir vanskeligere å få lån, og inflasjonen setter inn, noe som får myndighetene til å iverksette tiltak.

Vi skal se litt mer på dette i neste del.


Sentralbanker, inflasjon og deflasjon

Inflasjon

Tenk deg at alle har tilgang til mye kreditt (del én av forrige graf). De kan kjøpe mye mer enn de kunne ha gjort uten. Men samtidig som forbruket vokser seg skyhøyt, gjør ikke produksjonen det. Faktisk øker ikke tilbudet av varer og tjenester noe særlig, men det gjør etterspørselen.

Det som da skjer, er inflasjon: Det er når prisene på varer og tjenester begynner å øke på grunn av høyere etterspørsel. En populær indikator for å måle dette er en konsumprisindeks (KPI), som sporer prisene på vanlige forbruksvarer og tjenester over tid.


Hvordan fungerer en sentralbank?

Bankene som ble beskrevet tidligere, er generelt kommersielle banker – de betjener hovedsakelig enkeltpersoner og bedrifter. Sentralbanker er statlige enheter som er ansvarlige for å administrere en nasjons pengepolitikk. I denne kategorien finner du finansinstitusjoner som United States’ Federal Reserve, Bank of England, Japans bank og Kinas folkebank. Viktige funksjoner er blant annet å tilføre nye penger i omløp (via kvantitative lettelser) og å styre renten.

Sentralbanker kan øke renten gjøre når inflasjonen kommer ut av kontroll. Når rentene økes, øker også skyldige renter, så det blir ikke like attraktivt å ta opp lån. Ettersom enkeltpersoner også må betale tilbake gjeld, forventes det at forbruket går ned.

I en ideell verden får høyere renter prisene til å gå ned igjen på grunn av lavere etterspørsel. Men i praksis kan det også forårsake deflasjon, noe som kan være problematisk i visse sammenhenger.


Deflasjon

Som du kanskje kan gjette, er deflasjon det motsatte av inflasjon. Vi kan definere det som en generell prisnedgang over en tidsperiode, vanligvis forårsaket av en nedgang i forbruket. Ettersom forbruket er lavere, kan det føre med seg en resesjon (se Finanskrisen i 2008 forklart).

En foreslått løsning på deflasjon er å senke renten. Ved at rentene på kreditt reduseres, motiveres enkeltpersoner til å låne mer. Når mer kreditt blir tilgjengelig, forventer myndighetene at aktørene i økonomien øker forbruket. 

I likhet med inflasjon kan deflasjon måles gjennom en konsumprisindeks.


➠ Ønsker du å komme i gang med kryptovaluta? Kjøp Bitcoin på Binance!


Hva skjer når den økonomiske bobla sprekker?

Dalio forklarer at diagrammet som ble illustrert over (den kortsiktige gjeldssyklusen), er en liten syklus innenfor den langsiktige gjeldssyklusen.

Den langsiktige gjeldssyklusen.

Den langsiktige gjeldssyklusen.


Mønsteret som beskrives over (økende og redusert tilgjengelighet av kreditt) gjentar seg over tid. Men på slutten av hver syklus er det mer gjeld. Til slutt blir gjelden uhåndterlig, noe som utløser en gjeldsreduksjon (at enkeltpersoner prøver å redusere gjelden sin) i stor skala. Dette er representert ved den plutselige nedgangen på diagrammet.

Når gjeldsreduksjon skjer, begynner inntektene å synke, og kreditten forsvinner. Fordi folk ikke kan betale tilbake gjelden sin, prøver de å selge eiendelene sine. Men fordi så mange som gjør akkurat det samme, faller prisene på eiendelene ettersom det er en overflod av tilbud.

Aksjemarkedene krasjer i scenarioer som dette, og på dette stadiet kan ikke sentralbanken senke renten for å lette byrden hvis de allerede har en styringsrente på 0 %. Hvis de skulle gjøre det, blir renten negativ, og det er en kontroversiell løsning som ikke alltid fungerer.

Så hva kan de gjøre? Den mest opplagte veien videre er å redusere forbruket og ettergi gjelden. Men dette fører med seg andre problemer: redusert forbruk betyr at bedriftene ikke blir like lønnsomme, noe som igjen betyr at de ansattes inntekter må reduseres. Hele bransjer blir nødt til å redusere arbeidsstyrken, noe som fører til høyere arbeidsledighet.

Så fører lavere inntekter og redusert arbeidsstyrke til at staten ikke kan kreve inn like mye skatt. Samtidig må staten bruke mer for å støtte det økte antallet arbeidsledige borgere. Siden staten bruker mer enn den mottar, får den et budsjettunderskudd.

En foreslått løsning her er å begynne å trykke penger (få pengetrykkpressa til å gå «brrrrr», som det er kjent som i kryptovalutamiljøet). Med disse pengene til rådighet kan sentralbanken låne ut til staten, som deretter kan prøve å stimulere økonomien. Men dette kan også føre til problemer.

Å lage penger ut av løse luften fører til inflasjon fordi det øker pengemengden. Dette er en farlig vei som til slutt kan føre til hyperinflasjon, der inflasjonen akselererer så raskt at den ødelegger verdien av en valuta og resulterer i økonomisk katastrofe. Det er bare å se på eksemplene fra Weimar-republikken på 1920-tallet, Zimbabwe på slutten av 2000-tallet eller Venezuela på slutten av 2010-tallet for å se hvilken effekt hyperinflasjon kan ha.

Sammenlignet med de kortsiktige syklusene utspiller den langsiktige gjeldssyklusen seg over en mye lengre tidsramme, og den antas å skje hvert 50. til 75. år.


Hvordan henger alt dette sammen?

Vi har tatt opp en del emner her. Til syvende og sist dreier Dalios modell seg rundt tilgjengeligheten av kreditt – med økt kreditt vokser økonomien. Med mindre kreditt trekker den seg sammen. Disse hendelsene går frem og tilbake og skaper kortsiktige gjeldssykluser, som igjen utgjør en del av langsiktige gjeldssykluser.

Renter påvirker mye av adferden til økonomiens aktører. Når rentene er høye, er det mer fornuftig å spare, ettersom forbruket ikke er så høyt prioritert. Når rentene senkes, ser forbruk ut til å være det mest rasjonelle.


Avsluttende tanker

Den økonomiske maskinen er så kolossal at det kan være vanskelig å forstå de ulike komponentene. Men ved å se nøye etter kan vi observere at de samme mønstrene gjentar seg om og om igjen når deltakerne engasjerer seg i transaksjoner med hverandre.

Nå har du forhåpentligvis en bedre forståelse av forholdet mellom långivere og låntakere, betydningen av kreditt og gjeld, og tiltakene sentralbanker bruker for å prøve å hindre økonomisk katastrofe.