Hva er finansiell risiko?
Kort sagt er finansiell risiko risikoen for å tape penger eller verdifulle aktiva. I sammenheng med finansmarkedene kan vi definere risiko som hvor mye penger man kan tape ved handel eller investering. Risikoen er altså ikke det faktiske tapet, men hvor mye som eventuelt kan gå tapt.
Sagt på en annen måte inneholder mange finansielle tjenester eller transaksjoner en iboende risiko for tap, og det er dette vi kaller finansiell risiko. Stort sett kan konseptet brukes i mange scenarioer, for eksempel finansmarkeder, forretningsadministrasjon og styrende organer.
Prosessen med å vurdere og håndtere finansiell risiko omtales ofte som risikostyring. Men før du går mer inn i risikostyring, er det viktig å ha en grunnleggende kunnskap om finansiell risiko og de mange typene.
Det er flere måter å klassifisere og definere finansiell risiko på. Viktige eksempler er investeringsrisiko, operasjonell risiko, overholdelsesrisiko og systemrisiko.
Typer finansiell risiko
Som nevnt er det ulike måter å kategorisere finansiell risiko på, og definisjonene kan variere mye avhengig av konteksten. Denne artikkelen gir en kort oversikt over investeringsmessig, operasjonell, overholdelsesrelatert og systemisk risiko.
Investeringsrisiko
Som navnet antyder, er investeringsrisiko knyttet til investerings- og handelsaktiviteter. Det finnes flere former for investeringsrisiko, men de fleste er knyttet til svingende markedspriser. Vi kan se på markeds-, likviditets- og kredittrisiko som en del av risikogruppen for investering.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen knyttet til den svingende prisen på et aktivum. For eksempel: Hvis Anne kjøper Bitcoin, er hun utsatt for markedsrisiko fordi volatilitet kan føre til at prisen faller.
Markedsrisikostyring starter med å vurdere hvor mye Anne kan tape hvis prisen på Bitcoin beveger seg motsatt av posisjonene hennes. Det neste trinnet er å lage en strategi som definerer hvordan Anne skal reagere som svar på markedsbevegelsene.
Vanligvis står investorer overfor både direkte og indirekte markedsrisiko. Direkte markedsrisiko er knyttet til tapet en handler kan oppleve ved en negativ endring i prisen på et aktivum. Det forrige eksemplet illustrerer en direkte markedsrisiko (Anne kjøpte Bitcoin før et prisfall).
På den annen side er indirekte markedsrisiko knyttet til et aktivum som har en sekundær risiko eller tilleggsrisiko (dvs. mindre tydelig). I aksjemarkedene påvirker renterisikoen ofte prisen på aksjer indirekte, noe som gjør det til en indirekte risiko.
For eksempel: Hvis Benjamin kjøper aksjer i et selskap, kan beholdningene hans bli indirekte påvirket av svingende renter. Selskapet kan oppleve at det er vanskeligere å vokse eller holde seg lønnsomt på grunn av stigende renter. I tillegg oppmuntrer høyere renter andre investorer til å selge aksjene sine. Dette gjør de for å bruke pengene til å betale gjeld, som nå er dyrere å opprettholde.
Men det er verdt å merke seg at rentene påvirker finansmarkedene både direkte og indirekte. Selv om renter påvirker aksjer indirekte, har de en direkte innvirkning på obligasjoner og verdipapirer med fast avkastning. Så, avhengig av aktivumet, kan renterisiko betraktes som en direkte eller indirekte risiko.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at investorer og handlere ikke raskt kan kjøpe eller selge et bestemt aktivum uten en dramatisk endring i prisen.
Tenk deg for eksempel at Anne kjøper 1000 enheter av en kryptovaluta for 100 kr stk. Sett at prisen holder seg stabil etter noen måneder, og at kryptovalutaen fortsatt omsettes for rundt 100 kr.
I et likvid marked med stort volum kan Anne raskt selge hele «posen» til 100 000 kr fordi det er nok kjøpere som er villige til å betale 100 kr per enhet. Men hvis markedet er illikvid, er det bare noen få kjøpere som er villige til å betale 100 per aksje. Så Anne ville sannsynligvis da måtte selge en god del av myntene sine til en mye lavere pris.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at en långiver taper penger på grunn av mislighold fra motparten. For eksempel: Hvis Benjamin låner penger fra Anne, står hun overfor kredittrisiko. Det er med andre ord en mulighet for at Benjamin ikke betaler Anne, og denne muligheten kaller vi kredittrisiko. Hvis Benjamin misligholder, taper Anne penger.
I et bredere perspektiv kan det oppstå en økonomisk krise hvis en nasjons kredittrisiko når urimelig høye nivåer. Den verste finanskrisen de siste 90 årene skjedde delvis på grunn av en global kredittrisikoøkning.
Den gangen hadde amerikanske banker millioner av utestående transaksjoner hos hundrevis av motparter. Da Lehman Brothers misligholdt, utvidet kredittrisikoen seg raskt over hele kloden, og det skapte en finanskrise som førte til den store resesjonen.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risikoen for økonomiske tap forårsaket av feil i interne prosesser, systemer eller prosedyrer. Disse feilene blir ofte forårsaket av utilsiktede menneskelige feil eller av forsettlige svindelaktiviteter.
For å redusere den operasjonelle risikoen, bør alle selskaper utføre periodiske sikkerhetsrevisjoner, sammen med vedtak av robuste prosedyrer og effektiv intern styring.
Det har vært mange hendelser med dårlig administrerte ansatte som har klart å utføre uautoriserte handelsaktiviteter med selskapets penger. Denne typen aktivitet blir ofte referert til som «røverhandel», og dette har forårsaket store økonomiske tap over hele verden – spesielt innenfor banknæringen.
Driftssvikt kan også være forårsaket av eksterne hendelser som indirekte påvirker virksomheten til et selskap, for eksempel jordskjelv, stormer og andre naturkatastrofer.
Overholdelsesrisiko
Overholdelsesrisiko er knyttet til tap som kan oppstå når et selskap eller en institusjon ikke følger lovene og forskriftene i de respektive jurisdiksjonene. For å unngå slik risiko benytter mange selskaper spesifikke prosedyrer, for eksempel Anti-money laundering (AML) og Know Your Customer (KYC).
Hvis en tjenesteleverandør eller et selskap ikke overholder kravene, kan de bli avviklet eller risikere alvorlige straffer. Mange verdipapirforetak og banker har opplevd søksmål og sanksjoner på grunn av overholdelsessvikt (f.eks. drift uten gyldig lisens). Innsidehandel og korrupsjon er også vanlige eksempler på overholdelsesrisiko.
Systemisk risiko
Systemisk risiko har med muligheten for at en bestemt hendelse utløser en negativ effekt i et marked eller en bransje. For eksempel utløste Lehman Brothers-kollapsen i 2008 en alvorlig finanskrise i USA, som endte opp med å påvirke mange andre land.
Systemisk risiko kommer til uttrykk gjennom den sterke korrelasjonen mellom selskaper som er en del av samme bransje. Hvis Lehman Brothers ikke hadde vært så dypt involvert i hele det amerikanske finanssystemet, ville konkursen hatt mye mindre effekt.
En enkel måte å tenke på konseptet med systemisk risiko på er å forestille seg en dominoeffekt, der én brikke faller først, og så får den andre brikker til å falle.
Spesielt opplevde bransjen for edle metaller stor vekst etter finanskrisen i 2008. Så diversifisering er en måte å redusere systemisk risiko på.
Systemisk kontra systematisk risiko
Systemisk risiko må ikke forveksles med systematisk eller aggregert risiko. Sistnevnte er vanskeligere å definere og sikter til et bredere spekter av risikotyper – ikke bare økonomiske.
Systematisk risiko kan være relatert til en rekke økonomiske og sosiopolitiske faktorer, som inflasjon, renter, kriger, naturkatastrofer og store endringer i myndighetenes politikk.
Kort sagt er systematisk risiko knyttet til hendelser som påvirker et land eller et samfunn på flere områder. Dette kan omfatte næringene landbruk, konstruksjon, gruvedrift, produksjon, finans og mer. Mens systemisk risiko altså kan reduseres ved å kombinere aktiva med lav korrelasjon, kan ikke systematisk risiko reduseres ved porteføljediversifisering.
Avsluttende tanker
Nå har vi snakket om noen av de mange typene finansiell risiko, inkludert investeringsmessig, operasjonell, overholdelsesrelatert og systemisk risiko. Innenfor investeringsrisikogruppen tok vi opp begrepene markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko.
Når det gjelder finansmarkedene, er det praktisk talt umulig fullstendig unngå risiko. Det beste en handler eller investor kan gjøre, er å redusere eller styre slik risiko på en eller annen måte. Det å forstå noen av hovedtypene finansiell risiko er et godt første skritt mot å lage en effektiv strategi for risikostyring.