Bollinger-bånd forklart
Innholdsfortegnelse
Hva er Bollinger-bånd?
Hvordan brukes Bollinger-bånd i handel?
Bollinger-bånd kontra Keltner-kanaler
Bollinger-bånd forklart
Hjem
Artikler
Bollinger-bånd forklart

Bollinger-bånd forklart

Viderekommen
Publisert Dec 8, 2018Oppdatert Dec 12, 2022
5m

Hva er Bollinger-bånd?

Bollinger-bånd (BB) ble oppfunnet på begynnelsen av 1980-tallet av finansanalytiker og trader John Bollinger. De brukes i stor utstrekning som et instrument for teknisk analyse (TA). Bollinger-bånd fungerer i bunn og grunn som en oscillatormåler. Den indikerer om markedet har høy eller lav volatilitet, samt om det har overkjøpte eller oversolgte forhold.

Hovedideen bak BB-indikatoren er å få frem hvordan prisene er spredt rundt en gjennomsnittsverdi. Mer spesifikt er det sammensatt av et øvre bånd, et nedre bånd og en glidende gjennomsnittslinje i midten (også kjent som mellombåndet). De to båndene på hver sin side reagerer på prishandlingen i markedet og utvider seg når volatiliteten er høy (beveger seg bort fra midtlinjen) og trekker seg sammen når volatiliteten er lav (beveger seg mot midtlinjen).

Standardformelen for Bollinger-bånd angir midtlinjen som et 20-dagers enkelt glidende gjennomsnitt (SMA), mens de øvre og nedre båndene beregnes basert på markedsvolatiliteten i forhold til SMA (som omtales som standardavviket). Standardinnstillingene for Bollinger bånd-indikatoren ser slik ut:

  • Midtlinje: 20-dagers enkelt glidende gjennomsnitt (SMA)

  • Øvre bånd: 20-dagers SMA + (20-dagers standardavvik x2)

  • Nedre bånd: 20-dagers SMA – (20-dagers standardavvik x2)

Innstillingen anerkjenner en 20-dagers periode og setter øvre og nedre bånd til to standardavvik (x2) fra midtlinjen. Dette gjøres for å sikre at minst 85 % av prisdataene beveger seg mellom disse to båndene, men innstillingene kan justeres i henhold til ulike behov og handelsstrategier.


Hvordan brukes Bollinger-bånd i handel?

Bollinger-bånd blir mye brukt i tradisjonelle finansmarkeder, men de kan også brukes til handeloppsett for kryptovaluta. Naturligvis finnes det ulike måter å bruke og tolke BB-indikatoren på, men man bør unngå å bruke den som et frittstående instrument, og den bør ikke betraktes som en indikator på kjøps-/salgsmuligheter. Fortrinnsvis bør BB brukes sammen med andre indikatorer i teknisk analyse. 

Med det i tankene skal vi forestille oss hvordan man potensielt kan tolke dataene som leveres av Bollinger bånd-indikatoren.

Hvis prisen går over det glidende gjennomsnittet og i tillegg over det øvre Bollinger-båndet, er det sannsynligvis trygt å anta at markedet er dratt for langt (i overkjøpt tilstand). Eller hvis prisen berører det øvre båndet flere ganger, kan det indikere et stort motstandsnivå.

Og motsatt: Hvis prisen på et aktivum faller betydelig og går under eller berører det nedre båndet flere ganger, er sjansen stor for at markedet enten er oversolgt eller har funnet et sterkt støttenivå.

Derfor kan handlere bruke BB (sammen med andre TA-indikatorer) for å sette seg salgs- eller kjøpsmål. Eller de kan bruke det bare for å få en oversikt over de tidligere punktene der markedet hadde overkjøpte og oversolgte forhold.

I tillegg kan utvidelse og sammentrekning av Bollinger-bånd være nyttig for å prøve å forutsi øyeblikk med høy eller lav volatilitet. Båndene kan enten bevege seg bort fra midtlinjen når prisen på aktivumet blir mer volatil (ekspansjon) eller mot midtlinjen når prisen blir mindre volatil (sammentrekning eller skvis).

Så Bollinger-bånd egner seg best til kortsiktig handel som en metode for å analysere markedsvolatiliteten og prøve å forutsi kommende bevegelser. Noen handlere tenker at når båndene er overutvidede, kan den nåværende markedstrenden nærme seg en konsolideringsperiode eller en trendvending. Og motsatt: Når båndene blir for stramme, har mange handlere en tendens til å anta at markedet gjør seg klart til å gjøre en eksplosiv bevegelse.

Når markedsprisen beveger seg sidelengs, har BB en tendens til å snevre seg mot midtlinjen for enkelt glidende gjennomsnitt. Vanligvis (men ikke alltid) kommer lav volatilitet og tette avviksnivåer før store og eksplosive bevegelser, som har en tendens til å oppstå så snart volatiliteten øker igjen. 

Det er også verdt å merke seg handelsstrategien som kalles Bollinger-bånd-skvisen. Den går ut på å finne soner med lav volatilitet som fremhevees av BB-sammentrekningen. Skvisstrategien er nøytral og gir ingen klar innsikt i markedsretningen. Så handlerne kombinerer den vanligvis med andre TA-metoder, for eksempel støtte- og motstandslinjer.


Bollinger-bånd kontra Keltner-kanaler

I motsetning til Bollinger-bånd, som er basert på SMA og standardavvik, benytter den moderne versjonen av Keltner-kanaler (KC)-indikatoren glidende sant område (Average True Range / ATR) for å sette kanalbredden rundt en 20-dagers EMA. Derfor ser formelen for Keltner-kanaler slik ut:

  • Midtlinje: 20-dagers enkelt glidende gjennomsnitt (SMA)

  • Øvre bånd: 20-dagers EMA + (10-dagers ATR x2)

  • Nedre bånd: 20-dagers EMA – (10-dagers ATR x2)

Vanligvis er Keltner-kanalene strammere enn Bollinger-båndene. Så i noen tilfeller kan KC-indikatoren passe bedre enn BB for å oppdage trendvendinger og overkjøpte/oversolgte markedsforhold (mer opplagte tegn). Dessuten gir KC vanligvis signaler om overkjøpt og oversolgt tidligere enn BB ville gjort.

På den annen side har Bollinger-bånd en tendens til å representere markedsvolatiliteten bedre, ettersom ekspansjons- og sammentrekningsbevegelsene er mye bredere og eksplisitte i forhold til KC. Dessuten er det ved bruk av standardavvik mindre sannsynlig at BB-indikatoren gir falske signaler, ettersom bredden er større og dermed vanskeligere å komme utenfor.

BB-indikatoren er den mest populære av de to. Men begge verktøyene kan være nyttige på hver sin måte – spesielt for kortsiktige handelsoppsett. I tillegg kan de to brukes sammen som en måte å gi mer pålitelige signaler på.