Hva er tingenes internett?
Siden starten av den digitale revolusjonen på 1950-tallet har et bredt spekter av banebrytende teknologi blitt til. Til tross for at teknologien i starten var begrenset til bare noen få personer, utviklet bransjen seg veldig raskt, og de fleste av de nye teknologiene ble stadig mer utbredt og tilgjengelig.
Samkjøringen av de ulike typene innovative enheter (som RFID-brikker, sensorer og internett) og den økte tilgjengeligheten førte etter hvert med seg konseptet tingenes internett (IoT). IoT-teknologi markerer et viktig skifte i datamaskinens tidsalder som nå gjør det mulig for andre ting enn bare datamaskiner å kobles til via internett.
Historien til IoT
Den første kjente bruken av IoT var på MIT, der universitetsstudenter brukte billige sensorer for å overvåke og fylle på cola-dispensermaskinen. Mer fremgang mot IoT skjedde rundt 1994 da en artikkel skrevet av Reza Raji foreslo ideen om å flytte pakker med data for å automatisere hjem og fabrikker.
Rundt 1990-tallet begynte Microsoft sammen med flere andre selskaper å eksperimentere med lignende ideer, og fra og med 2002 begynte mange medier å diskutere gjennombruddene til IoT – for eksempel bruken av smarte enheter koblet til hverandre mens de er koblet til et overvåkingsinformasjonssystem. Likevel anser mange 2008 som det offisielle fødselsåret for IoT-bransjen, da det var flere elektroniske enheter koblet til internett enn det var folk.
Hvordan fungerer IoT?
IoT-teknologi er kort sagt internettsamarbeid mellom flere fysiske enheter og objekter og består vanligvis av et nettverk av sensorer og ikke-dataenheter som kommuniserer med datamaskiner eller enheter via internett. Dette kan omfatte bruk av termostater, pulsmålere, sprinkleranlegg og sikkerhetssystemer i hjemmet. Innovasjonene knyttet til IoT-teknologien gir muligheter for ekstern overvåking, styring, automatisering og statuskontroll av mange ulike enheter og sensorer, som kan brukes i smarte hjem og selvkjørende biler.
IoT for personlig bruk og hjemmebruk
IoT-teknologi kan brukes på mange forskjellige måter til personlig bruk og hjemmebruk. Vanlige eksempler er relatert til konseptet med hjemmeautomatisering, der flere enheter kan brukes til å overvåke og styre bruken av lys, klimaanlegg, varmeovner og sikkerhetssystemer. Disse enhetene kan også kobles til andre personlige gjenstander som smartklokker og smarttelefoner, eller også til dedikerte smarthuber som er designet for å koble sammen ulike smarthjemprodukter (som smart-TV-er og kjøleskap).
Automatiserte hjem har også potensialet til å øke livskvaliteten til eldre voksne og personer med nedsatt funksjonsevne ved å tilby dem hjelpemidler – spesielt for de med nedsatt syn eller hørsel eller bevegelseshemninger. Dette kan inkludere bruk av sanntidssensorer som advarer familiemedlemmer når slektningens hjertefrekvens er unormal, eller når de faller. Et annet interessant eksempel er bruken av smartsenger for å oppdage om det ligger noen i senga eller ikke, og disse blir allerede testet av enkelte sykehus for å følge med på når pasientene forlater senga.
IoT for kommersiell og industriell bruk
Noen eksempler på industrielle bruksområder kan omfatte bruk av sensorer for å spore miljøforhold som temperatur, luftfuktighet, lufttrykk og luftkvalitet. IoT-enheter kan også brukes av bønder for å følge med på når husdyrene går tom for vann eller mat, eller av produsenter for å være oppmerksomme på når et viktig produkt er i ferd med å gå tom. De kan også sørge for at automatiserte maskiner bestiller mer av produktet når forsyningen går under en viss grense.
Begrensninger
Tingenes internett fører med seg mange interessante innovasjoner og er absolutt kommet for å bli. Men når det gjelder begrensningene, er et problem i bruken av IoT-systemer for både bedrifter og hjem det økte antallet enheter som må overvåkes og kobles til (og mange av dem kan være avhengige av internettilkobling). Hvis implementeringen ikke er riktig eller god nok, kan det være at en bedrift eller huseier må ha tilgang til flere forskjellige apper for å overvåke flere enheter. Dette gjør IoT mer tidkrevende og mindre attraktivt for potensielle kunder.
Derfor har noen selskaper som Apple og Lenovo laget applikasjoner som lar enhetene styres i iOS-miljøet, også ved hjelp av talekommandoer. Andre IoT-plattformer fungerer rundt huber som er uavhengige av internett- eller WiFi-tilgangen. Eksempler på disse er Amazons Echo og Samsungs SmartThings Hub. Slik IoT fungerer ved at enhetene kobles til en sensor, som ofte kobles til selve internett eller til en annen WiFi-mottaker, noe som gir mulighet for sentral styring, programmering og overvåking.
IoT-kryptovalutaer
Mange IoT-systemer vil sannsynligvis være avhengige av økonomiske mikrotransaksjoner mellom digitale objekter, og dette vil kreve at IoT-enhetene kobles til på en måte som muliggjør den såkalte maskin-til-maskin-økonomien (M2M) – som enkelt sagt er utveksling av penger mellom ikke-menneskelige enheter. I en slik sammenheng er det en økende etterspørsel etter IoT-kompatible valutaer, og kryptovalutaer er absolutt et godt alternativ.
Til å begynne med trodde mange at blokkjeden i seg selv skulle bli det grunnleggende rammeverket for M2M-økonomien, siden den egner seg for mikrobetalinger og er mye brukt innenfor kryptovalutaer. Men mange blokkjedenettverk har begrenset ytelse når det gjelder hvor mange transaksjoner per sekund de kan håndtere. Det betyr at de fleste Proof of Work- og Proof of Stake- blokkjedeimplementeringer for tiden har et begrenset potensial for skalering, noe som gjør dem uegnet for behandling av M2M-mikrotransaksjoner i stor skala. Men det er verdt å nevne at mange blokkjedeprosjekter jobber mot skaleringsløsninger, som Bitcoin Lightning Network og Ethereum Plasma.
Avsluttende tanker
Tingenes internett (IoT) vil etter hvert tillate automatisering, tilsyn og kontroll av enheter i masseskala, noe som helt sikkert kommer til å forbedre hverdagen vår og øke effektiviteten i ulike bransjer. Det er gode muligheter for at kryptovalutaer blir en del av IoT-revolusjonen og vil fungere som de digitale pengene for mikrotransaksjonene og M2M-økonomien. For øyeblikket er det ganske få kryptovalutaprosjekter som retter seg mot IoT-industrien, men vi får sannsynligvis se mange flere bli opprettet i nær fremtid, ettersom teknologien fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo.