Bruksområder for blokkjeder: Pengeoverføringer
Table of Contents
Problemet
Er blokkjede løsningen?
Bruksområder
Nåværende utfordringer og begrensninger
Avsluttende tanker
Bruksområder for blokkjeder: Pengeoverføringer
HomeArticles
Bruksområder for blokkjeder: Pengeoverføringer

Bruksområder for blokkjeder: Pengeoverføringer

Nybegynner
Published Aug 12, 2019Updated May 25, 2022
5m
Innsending fra fellesskapet – Forfatter: Igor Davidov


Kort fortalt dreier pengeoverføringer i denne sammenhengen seg om overføring av penger til et sted langt unna, vanligvis mellom personer som bor i forskjellige land. I de fleste tilfeller er det en arbeidsinnvandrer som sender penger til hjemlandet.

I dag representerer pengeoverføringer den største strømmen av penger til utviklingslandene, mer enn utenlandske direkte investeringer og offisiell bistand. I følge Verdensbankgruppen har pengeoverføringsbransjen opplevd betydelig vekst de siste årene, med en økning på 8,8 % i 2017 og 9,6 % i 2018.

Noen utviklingsøkonomier er helt avhengige av kontanter fra utlandet, noe som gjør pengeoverføringer til en vesentlig del av økonomien deres. Derfor er overføringer fra arbeidsinnvandrere nå en av hovedinntektskildene i mange land. For eksempel mottok Haiti internasjonale pengeoverføringer som utgjorde omtrent 29 % av deres BNP i 2017. Prosentandelen økte til 30,7 % i 2018.


Problemet

Verdensbanken anslår at kostnaden for en pengeoverføring på 200 dollar nå er rundt 7 % (globalt gjennomsnitt). Med tanke på at pengeoverføringer globalt utgjorde 689 milliarder dollar i 2018, blir 7 % av dette cirka 48 milliarder dollar i driftskostnader.

I tillegg til de høye gebyrene er de fleste løsninger for pengeoverføringer avhengige av tredjepartstjenester og finansinstitusjoner. Behovet for flere mellomledd gjør dagens system veldig ineffektivt. Ikke bare fordi tjenestene er dyre, men også fordi overføringene kan ta dager eller uker.

I denne sammenhengen kan blokkjedeteknologi tilby levedyktige og mer effektive alternativer til pengeoverføringsbransjen. Denne artikkelen introduserer noen av mulighetene og eksisterende løsninger, sammen med noen eksempler på selskaper som driver med dette.


Er blokkjede løsningen?

Hovedmålet for selskaper som driver med blokkjedeoverføringer, er å forenkle hele prosessen og fjerne unødvendige mellomledd. Tanken er å tilby friksjonsfrie og nesten umiddelbare betalingsløsninger. I motsetning til tradisjonelle tjenester er ikke et blokkjedenettverk avhengig av en treg prosess for godkjenning av transaksjoner, som vanligvis går gjennom flere mellomledd og krever mye manuelt arbeid.

Isteden kan et blokkjedesystem gjennomføre økonomiske transaksjoner som er globalt basert på et distribuert nettverk av datamaskiner. Det betyr at flere datamaskiner deltar i prosessen med å verifisere og validere transaksjonene – og dette kan gjøres på en desentralisert og sikker måte. Sammenlignet med det tradisjonelle banksystemet kan blokkjedeteknologi tilby raskere og mer pålitelige betalingsløsninger til en mye lavere kostnad.

Med andre ord kan blokkjedeteknologien løse noen av de store problemene som pengeoverføringsbransjen står overfor, deriblant høye gebyrer og lang transaksjonstid. Driftskostnadene kan reduseres betydelig ved at antallet mellomledd reduseres.


Bruksområder

Mobilapper

Mange selskaper eksperimenterer nå med blokkjedeteknologi for å levere nye betalingsløsninger. Noen kryptolommebøker på mobil lar brukerne sende og motta digitale ressurser over hele verden og raskt veksle mellom krypto- og fiat-valutaer.

Coins.ph er ett eksempel på en mobillommebokapp som har flere funksjoner. Brukere kan utføre internasjonale pengeoverføringer, betale regninger, kjøpe spillkreditter eller bare handle Bitcoin og andre kryptovalutaer. Noen av finanstjenestene krever ikke engang en bankkonto.


Digitale plattformer

Noen selskaper driver en infrastruktur som samhandler direkte med det tradisjonelle finanssystemet. BitPesa, for eksempel, er en nettplattform som distribuerer blokkjedeteknologi i Afrika. Den ble grunnlagt i 2013 og tilbyr betalingsløsninger og valutaveksling til lavere priser og med økt hastighet.

Stellar-protokollen er et annet eksempel på en blokkjedeplattform i pengeoverføringsbransjen. Stellar ble grunnlagt i 2014 med et uttalt mål om å fremme økonomisk tilgang og knytte sammen mennesker og finansinstitusjoner over hele verden.

Stellar-nettverket benytter en distribuert hovedbok som har sin egen valuta som kalles Stellar lumen (XLM). Tokenet deres kan brukes som en brovaluta som legger til rette for global handel mellom fiat- og kryptovaluta-eiendeler. I likhet med BitPesa kan brukere og finansinstitusjoner bruke Stellar-plattformen til å sende og motta penger med reduserte transaksjonskostnader.


Minibanker

Sammen med mobilapper og nettplattformer kan bruk av minibanker være en interessant løsning for å sende og motta penger over hele verden. En slik tilnærming kan være spesielt nyttig i underutviklede områder som fortsatt mangler god internettforbindelse eller et godt banksystem.

Selskaper som Bit2Me og MoneyFi utvikler nye systemer for pengeoverføring som kombinerer blokkjedeteknologi med minibanker. Målet er å utstede forhåndsbetalte kort som støtter flere funksjoner. 

Bruk av blokkjedehovedbøker i kombinasjon med minibanker har potensial for å redusere behovet for mellomledd i stor grad. Brukerne trenger ikke å ha en bankkonto, og minibankselskapene belaster sannsynligvis et lite gebyr i prosessen.


Nåværende utfordringer og begrensninger

Selv om det er klart at blokkjedeteknologien kan gi mange fordeler for pengeoverføringsbransjen, er det fortsatt langt igjen. Her er noen av de potensielle barrierene og større begrensningene, sammen med mulige løsninger.

  • Krypto-fiat-konvertering. Verdensøkonomien er fortsatt basert på fiat-valutaer, og konvertering mellom krypto og fiat er ikke alltid så lett. I mange tilfeller må man ha en bankkonto. Peer-to-peer-transaksjoner (P2P) kan fjerne behovet for en bank, men brukere vil sannsynligvis måtte konvertere fra fiat til krypto for å kunne bruke pengene.
  • Behovet for mobil og internett. Millioner av mennesker som bor i underutviklede land, mangler fortsatt tilgang til internett, og mange har ikke en smarttelefon. Som nevnt kan blokkjedekompatible minibanker være en del av løsningen.

  • Regulering. Regulering av kryptovaluta er fortsatt i startfasen. Den er enten uklar eller ikke-eksisterende i flere land, spesielt land som er avhengige av utenlandsk kontantstrøm. Men økt bruk av blokkjedeteknologi vil absolutt presse frem en regulering.

  • Kompleksitet. Bruk av kryptovaluta og blokkjedeteknologi krever en viss teknisk kunnskap. De fleste brukere er fortsatt avhengige av tredjeparts tjenesteleverandører, for det er ikke veldig enkelt å drive og bruke en blokkjede på egen hånd. Dessuten mangler mange kryptolommebøker og børser fortsatt opplæringstilbud og intuitive grensesnitt.
  • Volatilitet. Kryptovalutamarkedene er fortsatt umodne og utsatt for høy volatilitet. Derfor er de ikke alltid egnet for daglig bruk, ettersom markedsverdien kan endre seg veldig raskt. I tillegg er ikke svært volatile valutaer ideelle for folk som bare skal overføre penger fra ett sted til et annet. Dette problemet er riktignok ikke så bekymringsfullt, og stablecoins kan være en god løsning der.


Avsluttende tanker

Pengeoverføringsbransjen har opplevd betydelig vekst det siste tiåret og vil trolig fortsette å vokse de neste årene. Økt innvandring av folk som ser etter jobb- eller utdanningsmuligheter, er sannsynligvis en av hovedårsakene. Ifølge Verdens migrasjonsrapport for 2018 var det anslagsvis 244 millioner internasjonale migranter i 2015 – omtrent 57 % mer enn de 155 millionene som ble anslått i 2000.

Men pengeoverføringer er fortsatt ineffektivt og har mange begrensninger. Som konsekvens bruker flere selskaper blokkjedeteknologi for å tilby mer effektive alternativer, og vi vil sannsynligvis se at flere arbeidsinnvandrere tar det i bruk i nær fremtid.