Hva er kryptoøkonomi?
Enkelt sagt er kryptoøkonomi en måte å koordinere adferden til nettverksdeltakere ved å kombinere kryptografi og økonomi.
Mer spesifikt er kryptoøkonomi et område innen informatikk som prøver å løse problemer med deltakerkoordinering i digitale økosystemer gjennom kryptografi og økonomiske insentiver.
Det er viktig å vurdere kryptoøkonomi når man bygger desentraliserte nettverk, fordi denne mekanismen sørger for en måte å samordne deltakernes insentiver uten at det trengs pålitelige tredjeparter.
Kryptoøkonomi er ikke en undergruppe av tradisjonell økonomi, men snarere en blanding av spillteori, mekanismedesign, matematikk og andre metoder fra økonomi. Hovedmålet er å forstå hvordan man kan finansiere, designe, utvikle og legge til rette for driften av desentraliserte nettverk.
Denne artikkelen ser nærmere på opprinnelsen til kryptoøkonomi og dens rolle i designet av Bitcoin og andre desentraliserte nettverk.
Hvilket problem løser kryptoøkonomi?
Før Bitcoin ble til, antok folk ofte at det var umulig å lage et person-til-person-nettverk der konsensus kunne oppnås uten stor fare for angrep og feil.
Dette problemet blir ofte omtalt som den bysantinske generalens problem. Det er et logisk dilemma som viser hvordan det i distribuerte systemer er helt avgjørende for de ulike aktørene å bli enige. Problemet antar at fordi noen av aktørene kan være upålitelige, er det umulig å inngå avtaler, og nettverket kan derfor ikke fungere etter hensikten.
Da Bitcoin ble etablert, introduserte Satoshi Nakamoto økonomiske insentiver i et slikt «peer-to-peer»-nettverk og løste dette problemet.
Siden den gang har desentraliserte nettverk fortsatt å benytte kryptografi for å oppnå konsensus om nettverkets tilstand og historikk. De fleste nettverk har også økonomiske insentiver som oppmuntrer nettverksdeltakerne til å oppføre seg på bestemte måter.
Denne synergien av kryptografiske protokoller med økonomiske insentiver muliggjør et helt nytt økosystem av desentraliserte nettverk som er robuste og sikre.
Rollen til kryptoøkonomi i Bitcoin-mining
Målet med Bitcoin er å skape et nettverk for verdioverføring som nøyaktig verifiserer verdioverføringene, og som er uforanderlig og sensurbestandig.
Dette oppnås gjennom prosessen med mining, der minere som lykkes i å validere en blokk med transaksjoner, blir belønnet i bitcoin. Slike økonomiske insentiver oppmuntrer minerne til å være ærlige, noe som gjør nettverket mer pålitelig og sikkert.
Prosessen med mining innebærer å løse et vanskelig matematisk problem basert på en kryptografisk hash-algoritme. I denne sammenhengen brukes det hasher for å knytte hver blokk til den neste blokken, noe som skaper et tidsstemplet register av godkjente transaksjoner som kalles en blokkjede.
Hasher brukes også i beregningsoppgavene som minerne konkurrerer om å løse. I tillegg er en av konsensusreglene som transaksjonene må følge, at en bitcoin bare kan brukes hvis en gyldig digital signatur genereres fra en privat nøkkel.
Disse teknologiske reglene knyttet til mining er på linje med sikkerhetskravene til Bitcoin-nettverket, deriblant å hindre uærlige aktører i å ta kontrollen.
Hvordan forbedrer kryptoøkonomi Bitcoins sikkerhet?
Bitcoins sikkerhetsmodell er bygget rundt prinsippet om flertallsstyre. Dette betyr at uærlige aktører potensielt kan ta kontroll over blokkjeden hvis de får kontroll over mesteparten av nettverkets datakraft i et angrep kalt et 51 %-angrep.
I et slikt scenario kan angriperne hindre nye transaksjoner i å bli bekreftet eller til og med reversere transaksjoner helt. Men å få kontroll over en slik mengde hashkraft ville være enormt dyrt og kreve vanvittig med maskinvare og ekstreme mengder elektrisitet.
Kryptoøkonomi er en av grunnene til at Bitcoin har vært vellykket. Satoshi Nakamoto implementerte forutsetninger for å oppmuntre til visse insentiver for de forskjellige deltakerklassene i nettverket. Systemets sikkerhetsgarantier avhenger mye av hvorvidt disse antagelsene om hvordan nettverksdeltakere reagerer på visse økonomiske insentiver, faktisk stemmer.
Uten hardheten til den kryptografiske protokolllen ville det ikke fantes noen sikker regneenhet å belønne minerne med. Uten minerne ville det ikke ha vært noen tillit til gyldigheten av transaksjonshistorikken til den distribuerte hovedboken, med mindre den ble verifisert av en pålitelig tredjepart, noe som ville oppheve en av hovedfordelene med Bitcoin.
Basert på kryptoøkonomiske forutsetninger gir det symbiotiske forholdet mellom minerne og Bitcoin-nettverket tillit. Men dette er ingen garanti for at systemet vil fortsette å fungere i fremtiden.
Den kryptoøkonomiske sirkelen
Den kryptoøkonomiske sirkelen er en helhetlig modell for kryptoøkonomi. Den ble utgitt av Joel Monegro og illustrerer abstrakte verdistrømmer gjennom forskjellige deltakerklasser i en slik peer-to-peer-økonomi.
Modellen representerer et tresidig marked mellom minerne (tilbudssiden), brukerne (etterspørselssiden) og investorene (kapitalsiden). Hver gruppe utveksler verdi seg imellom ved å bruke en knapp kryptoøkonomisk ressurs (et token).
I forholdet mellom mineren og brukeren i sirkelen kompenseres minerne for arbeidet sitt gjennom tokener som brukerne benytter. Nettverkets konsensusprotokoll standardiserer denne prosessen, mens den kryptoøkonomiske modellen styrer når og hvordan minerne får betalt.
Å lage en nettverksarkitektur som opprettholdes av en distribuert tilbudsside (minere) er ønskelig så lenge fordelene oppveier ulempene. Fordelene inkluderer ofte sensurmotstand, grenseløse transaksjoner og høyere pålitelighet. Men desentraliserte systemer har en tendens til å ha lavere ytelse sammenlignet med sentraliserte modeller.
Investorens rolle i denne modellen er todelt: å tilby likviditet for minerne slik at de kan selge tokener, og å kapitalisere nettverket ved å støtte tokenpriser som er høyere enn miningkostnadene.
Modellen eksemplifiserer disse to rollene ved å dele investorene inn i to grupper: handlere (kortsiktige investorer) og «hodlere» (langsiktige investorer).
Handlere skaper likviditet for tokenet slik at minerne kan selge tokener de har minet og dekke driftskostnadene, mens holdere kapitaliserer nettverket for vekst ved å støtte tokenprisene. Forholdet mellom miner og handler fungerer med en direkte strøm av verdi, mens forholdet mellom miner og holder fungerer med en indirekte strøm av verdi.
Dette betyr ganske enkelt at alle deltakerne i en slik økonomi er avhengige av hverandre for å nå sine økonomiske mål. Et slikt design skaper et robust og sikkert nettverk. Å overholde regelsettet som det er knyttet insentiver til, er mer fordelaktig for den enkelte deltaker enn uærlig aktivitet – som igjen gjør nettverket mer motstandsdyktig.
Avsluttende tanker
Selv om dette er et relativt nytt konsept som dukket opp da Bitcoin kom, er kryptoøkonomi en viktig byggestein å vurdere når du designer desentraliserte nettverk.
Å isolere de forskjellige rollene i kryptoøkonomiske modeller bidrar til å analysere kostnader, insentiver og verdistrømmer for hver deltakergruppe. Det kan også være nyttig å tenke på relativ makt og identifisere potensielle sentraliseringspunkter, noe som er viktig for å utforme mer balanserte styrings- og tokenfordelingsmodeller.
Feltet kryptoøkonomi og bruken av kryptoøkonomiske modeller kan være veldig gunstig under utviklingen av fremtidige nettverk. Ved å studere kryptoøkonomiske modeller som allerede er prøvd og testet i levende miljøer, kan fremtidige nettverk utformes til å bli mer effektive og bærekraftige, noe som resulterer i et mer robust økosystem av desentraliserte økonomier.